1.januar 1993 ble Norge med i EØS-samarbeidet, det Europeiske Økonomiske Samarbeid. Med en gang avtalen trådte i kraft måtte Norge implementere 1600 direktiver i lovene. Siden da har det hvert år kommet cirka 100 nye direktiver, som også må bli tatt med.
Norge har, i motsetning til EU-landene, muligheten til å legge ned veto på et direktiv. Eneste problemet er at ingen har turt å gjøre det enda, fordi man er redde for hvilke represalier EU vil gi.
De fleste av partiene er mot norsk EU-medlemsskap, mens flere fortsatt vil ha EØS-samarbeidet. Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blant partiene som har uttrykt støtte til EØS, mens de foreløpig er motstnadere av norske EU-medlemsskap. Fremskrittspartiet vil ihvertfall ikke diskutere det før det kommer en vesentlig endring i den norske befolknings holdning til EU.
Høyre og en stor del av Arbeiderpartiet vil ha et norsk EU-medlemskap så fort som mulig, men skjønner også at det er liten vits i å diskutere det før befolkningen endrer meninger. Likevel foreslo Høyre i forrige stortingsperiode et forslag om å endre Grunnloven, slik at hvis Norge skal avgi suverenitet så trengs det ikke tre fjerdedels Stortingsflertall, men to tredjedels. Det er usikkert om Arbeiderpartiet, eller noen andre vil støtte dette forslaget.
Senterpartiet er kjent som det mest EU-fiendtlige partiet, selv om det med regjeringsmakt ikke gjorde stort for å si imot direktivene. Også Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er motstandere av norsk EU-medlemsskap. En av de muligens nye stortingsrepresentantene til Senterpartiet uttalte at hvis han kom inn på tinget ville han foreslå avslutting av EØS-samarbeidet. RV uttalte at de ville støtte det, mens SV mente at det ville være være litt drastisk.
Personlig mener jeg at det er det rimeligste de kan gjøre. Når vi ikke tør bruke vetoretten vi har, så styrer i realiteten EØS hvordan lovene våre skal være. Hvis noen av lovene ikke blir implementert, kommer EØS’ overvåkningsorgan på banen, ESA, og sier at lovene må bli tatt med, hvis ikke vil det få store konsekvenser for det videre handelssamarbeidet med EU.
I en kronikk i Klassekampen skrev en professor at presidenten for ESA, Knut Almestad, var Norges mektigste mann, og at han med bare et brev kunne få regjeringen og Stortinget til å gjøre som han ville, selvfølgelig såfremt det var i henhold til EØS-avtalen. Siste eksempel er saken om hvem som skal få kjøpe opp Kredittkassen. Norske lover sier at et selskap må eie 90% av selskapet, om det skal få kjøpe det opp, mens ESA mener at det finske selskapet Sampo skal få overta banken, selv med bare 85% av aksjene i selskapet. Foreløpig har Norge valgt å følge vår egen lov, og sagt foreløpig nei til salg av Kredittkassen til Sampo. ESA har anmeldt Norge, og det ventes at man er nødt til å la Sampo få kjøpe opp Kredittkassen etter en eventuell rettsak. EU ser på saken med hevede øyebryn, og finansminister Sjøttn skjelver allerede i buksene.
Dette er bare et eksempel på hvor stor makt og innflytelse EU/ESA/EØS har i Norge.
EØS er forøvrig en frihandelsavtale, som EU-landene samt Island, Liechtenstein og Norge er med i. Det er frie tollgrenser mellom medlemslandene, utenom på deler av fiskeri – og landbruksområdet. Avtalen blir passet på av EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Man kan også undre på hva som vil skje når patentdirektivet skal implementeres? Vil den nye(?) norske regjeringen legge ned veto? Dette kan være spennende hvis Kristelig Folkeparti og Høyre samarbeider i en regjering. KrF har sagt at et av dems krav er veto mot patentdirektivet, hvis det skulle bli nødvendig. Høyre er antagelig forkjemper (dette vet jeg ikke sikkert, men mistanken baserer seg på Høyres evige drøm om alltid å tjene mer penger, samt opprettholde et godt forhold til EU).
Patentdirektivet, som altså gir selskaper og private personer muligheten til å ta patent på liv, først og fremst dyre – og planteliv, men snart muligens også menneskeliv, er allerede under diskusjon. Egentlig skulle alle medlemsslandene av EU ha den med i sitt lovverk nå, men Nederland, støttet av Italia, ville at direktivet skulle revurderes, og saken er nå oppe til behandling samtidig som EU-rådet og Nederland ligger i rettsak med hverandre.
Apropos patentdirektivet, det er jo drivende provoserende, så man kan jo nevne hvordan det hjelper fattige land. USA har nemlig dette patentet. Så det var en fyr som dro til Mexico, og kjøpte seg et dusin hasselnøtter. Disse tok han med tilbake til fedrelandet, og fikk patentert DNA’et. Hva skjer så når de mexic(k?)anske firmaene eksporterte nye tonn med hasselnøtter til USA? Jo, mannen saksøker dem, og vinner selvfølgelig saken, samtidig som de mexicanske bøndene taper masser av penger. Dette er bare et eksempel. De amerikanske legefirmaene er dog verstingene i bransjen, ved å ta patent på planter som kan redde mange(!) liv, for så å ta blodpris på det.
Selv om man kan tjene penger på dette, bør ikke Norge engang vurdere det. Tukle med liv kan andre gjøre.
Så hva ville skje hvis Norge prøvde å melde seg ut av EØS? Vil landet gå på en økonomisk katastrofe? Vil alle flytte til utlandet? Vil sola slutte å skinne? Det er jo spennende å vite at Norge ennå ikke har sagt opp avtalen vi har om frihandel med EU, som ble laget i 1972. Så hvis Norge melder seg ut av EØS-samarbeidet, vil den automatisk bli fortsatt. I Sveits har lager man avtaler om mange av direktivene, hovedsaklig de Sveits ønsker, slik at de slipper å passe på at skliene ikke står mot sør fordi det er varmt i Spania. Det sveitsiske systemet fungerer ypperlig.
Norge burde eventuellt praktisere mer direkte demokrati, ved å la velgerne bestemme i flere saker. Det burde være ønske om en folkeavstemning som omhandler f.eks. godkjenningen av patentdirektivet . Da ville det norske folket fått bestemme mer, og dessuten ville demokratiet bli forbedret flere hakk.
Sånn som det er nå blir Norge styrt fra Brüssel, og det er bare en ting å gjøre, nemlig avslutte EØS-samarbeidet. Mange mener at et EU-medlemsskap også er en mulighet, men med de plassene Norge vil få i EU-rådet og EU-parlamentet, vil det Norge mener få svært liten betydning, samtidig som vi er nødt til å implementere de direktivene som kommer, uten vetorett. Dette burde, for vanlig intellektuelle, være uakseptabelt. Så få Norge ut av EØS-samarbeidet, og la oss styre oss selv. Union har vi vært med i nok fra før!
Kilder:
o Klassekampen
o Var på seminar hvor det ble foreholdt om patentdirektivet i to timer av studenter fra Norsk Forskningsinstitutt.
——————————————–
Skrevet av meg 17. september 2001.

Universet er stort. Universet er så stort at det rommer mange planeter og stjerner. Det finnes så mange planeter som tre tusen seks hundre og tjuesju stykker faktisk. Og det finnes langt flere stjerner. Så mange som sju milliarder tre hundre og syttiseks tusen to hundre og tjuetre er det. Nå er jo ikke alle plantene og stjernene bebodd da. Det bor bare vesener på tre milliarder seks hundre og femti sju av plantene og stjernene. Eller.. vel, det kan jo hende det er flere, fordi det er alltid noen rike sesaniere som finner seg en ledig planet med egen måne og allting. Men så har jo de råd til det også. I Universet Tidene kunne man forrige minutt lese alt om den nye planten til sesanieren Xanxon Faldèr. Med fine bilder.
Universet Tidene er en av de virkelig store avisene i Melkeveien, hvor omtrent alle avisene i universet holder til. Selvfølgelig finnes det steder hvor man har lokalaviser. I det såkalte solsystemet for eksempel. Men uansett, Universet Tidende er en stor avis. Det er faktisk bare De Intergalaktiske Nyhetene og Føl og Lytt – Siste Nytt som er større. Mens IN er en seriøs avis, er FL-SN sladreavisen med stor s. Avisen sladrer faktisk på de som sladrer på de som sladrer.
Det er ingen lett oppgave å være redaktør for en avis som har cirka 255 milliarder lesere hver halvtime. Det har Daldron Zhepeto fått erfare. Som redaktør for Universet Tidende har han en av universets best betalte jobber. Og han er da en av galaksens mest innflytelsesrike personer. Dessuten ble han i fjor, år 2563, kåret til universets tredje verst kledde. Bare slått av Den Interplanetariske presidenten, og en helt vanlig siriusboer, som rett og slett likte å kle seg stygt. For Daldron var det å kle seg stygt et image. Det var det for Den Interplanetariske Presidenten også, og de hadde ofte harde strider om hvem som kunne kle seg verst. En gang de hadde vært på samme fest hadde 263 av gjestene besvimt da Daldron holdt sin tale. Bare 123 hadde besvimt når Den Interplanetariske Presidenten hadde holdt sin. Det var antagelig det beste øyeblikket i Daldrons liv, da han så presidenten stirre ut over forsamlingen, og bare se litt over hundre knekke sammen.
Men heldigvis har man tekniske innretninger, for eksempel har mange av journalistene mulighet til å velge å se i svart-hvitt, noe som absolutt er å foretrekke under sånne fester. Og så er det jo denne translatøren, som alle vesener har fått operert inn i øret, til og med de vesenene som ikke har ører. Man fant jo fort ut at ikke alle vesener hadde samme språk, og dette førte igjen til komplikasjoner. Da var det at en svært intelligent oppfinner i det store universitetetet på Betelgeuse lagde translatøren. Translatøren gjorde noe med hjernen, sånn at man kan forstå alt som blir sagt på sitt eget språk. Sa for eksempel en marsboer «du er en stor idiot» hørte en tellusianer «En pølse uten sennep takk, og så tror jeg at jeg tar brød i stedet for lompe». Av og til hadde strømselskapene det moro, og skrudde av strømmen. Translatøren gikk nemlig ikke på batteri, hvem ville vel orke å skifte batteri på de seks billiardene som bor i universet? Og når så strømselskapet skrudde av strømmen, ville da tellusianeren høre det marsboeren sa, og forstå det, og siden tellusianere er kjent som et meget voldelig folkegruppe, ville antagelig marsboeren være død på få øyeblikk. Hadde det derimot vært en tosk fra Betelgeuse (hentet fra det gamle ordtaket «oppføre seg som en tosk fra Betelgeuse») som ville han sagt noe merkelig, alfabetet på Betelgeuse består nemlig av 36 vokaler og 2 konsonanter, og tellusianeren ville drept ham fordi han ble irritert over at han ikke forsto hva tosken sa.
Ja, teknologien har faktisk gått så langt fremover at har man en pistol behøver en bare å tenke at man skulle ønske et vesen i nærheten var dødt, og så skjøt pistolen vesenet. Og dette førte også til en rekke uheldige episoder, spesielt i familieselskaper på planeten Tellus. Den tellusianske regjeringen syntes folketallet sank så fort at det forbød familieselskaper. Den hadde for lenge siden forbudt pistoler og lignende, men den illegale våpenbørsen var ganske stor.
Men tilbake til Daldron Zhepeto. Som tidligere nevnt er han en av galaksens mest innflytelsesrike personer. Skriver for eksempel Universet Tidene stygt om Keiseren av Alfa Kentauri kan man vedde seks mobile hoder på at han blir nødt til å gå av. Men det er ikke alltid det fungerer. Da Universet Tidende skrev stygt om Den Interplanetariske Presidenten for 11 år siden, hadde Presidenten personlig møtt opp i redaksjonen med sine verste klær. Dette hadde igjen ført til at Universet Tidende ikke utkom på 12 dager.
Og så er det jo sånn at innflytelsesrike personer også er forhatte personer. Gjennomsnittlig ble det utført 33 drapsaksjoner mot ham i halvåret. Daldron ble etter hvert lei av disse drapsforsøkene så han installerte et par nye hoder – med øyne både i hodet og i nakken selvfølgelig – så han kunne være mer på vakt. Dessuten la han merke til at folk så på ham med mer respekt.
Og det er ikke bare vanlige mennesker som ikke liker Daldron Zhepeto. Generalene i Den Interplanetariske Hæren liker han heller ikke, og faktisk, men likevel sant, de planlegger å drepe han. Det eneste de lurer på er hvordan de skal drepe ham, når de skal drepe ham, hvor de skal drepe ham, hvilket hjerte de skal skyte først og selvfølgelig hva de skal ha til middag. Det eneste generalene gjør er å vente på neste måltid, og dessuten planlegge hva for noe ugang de skulle finne på.
Daldron på sin side planla å la Den Interplanetariske Hæren gå til angrep på planeten Tellus. Det ville han gjøre ved å skrive på lederplass at Ordensmannen, lederen for planeten Tellus altså, personlig sa til ham at han ikke likte Den Interplanetariske Presidenten. Han regnet med at president i en motkommentar ville si at han regnet med at den neste kleskolleksjonen ville bli klar om to dager. Deretter ville Føl og Lytt – Siste Nytt skrive at det faktisk ville ta to dager og 21 timer. Det som ville skje da er at en ny krig vil blusse opp, samt at designeren vil miste jobben.
Tilstandene i universet var som vanlig altså.
To timer etter hadde en designer mistet jobben, og en krig mellom Tellus og Den Interplanetariske Hæren var i gang, noe som førte til at de ikke planlagte planene til generalene ble forpurret, noe som igjen førte til at Daldron fikk noen ekstra levetimer. Mens generalene spiste ekte manarske skrukketroll, som er kjent som en delikatesse på noen planeter, mens det på noen andre har blitt uttalt at det bare er idioter som spiser noe som heter skrukketroll – og sendte ut noen raketter mot tellusianerne i hytt og pine, satt Daldron og lurte på hva som skulle stå i nyhetene nå. Han fant ut han skulle skrive rett fra levra, og rett å slett skrive at de som spiser skrukketroll oppfører seg som tosker fra Betelgeuse.
Han skrev jo dette, og det førte igjen til at han fikk en god del rike sesaniere mot seg, ja faktisk var det det siste Daldron Zhepeto skrev, for da Xanxon Faldér midt under et måltid skrukketroll leste dette ble han så sur at han sprengte hele Melkeveien til ehh.. himmels.
Dette ble jo også enden på visa for Xanxon Faldér, for fem sekunder etter at han beordret Melkeveien sprengt, var han så fornøyd med seg selv at han satte et skrukketroll i halsen. Og sesaniere kan som kjent bare holde pusten maksimum 4 sekunder og 23 hundredeler, så han døde momentant.
Men noe gledelig fulgte også sprengningen av Melkeveien. Krigen mellom planeten Tellus og Den Interplanetariske Hæren ble avsluttet. Fullt så gledelig var det jo egentlig ikke, sannsynligvis fordi planeten Tellus, eller jorda som den også kalles, ble sprengt himmelhøyt samtidig.
——————————————–
Skrevet av meg i januar/februar 2000.
Kanskje mange som har lest Hitchhikers Guide to the galaxy/Haikerens guide til galaksen. Det er en god del likhetstrekk her – hadde nettopp lest boka, og likte den kjempemye. Har for eksempel nesten tatt med Babelfisken. Fikk forøvrig en ganske kvass kommentar om at jeg ikke var negativt samfunnskritisk, som alle gode science fiction-romaner er.