Hyttetur ble det, og Ljøsheim var målet. Nærmere bestemt hytta. Tidsrommet var da vi hadde eksamensfri, mens andre hadde eksamener, ergo slapp vi å være på skolen fra 3. til 5. juni. Gjerlaug kjørte Fladsrud og meg opp, mens Jostein tok med seg Magnus, Jønnishag og Magne (Kristian og Sigurd kom senere). Første stopp ble OBS! hvor matvarer og drikkevarer ble handlet inn. Karbonader, Fun saft, tyrker, potetgull med mer, og vi kunne kjøre inn i Ringsakers dype skoger. Vel fremme ble det konstatert at hytta var fin og stor, og at det var utrolig varmt. Samtidig med at man starta og drikke øllen, ble Trivial Pursuiten satt fram ute, og i bar overkropp startet en intens kamp om å vise hvem der var smartest om bord.

Det ble heller snakk om hvem som holdt ut lengst.. Vi starta klokka fire, og ble ferdige sent. Det endte vel med Tor Håkon som vinner. Gjerlaug og Ole Johnny kasta tidlig inn håndkle, slik at jeg ble på alenelag, mens Magne og Jostein (var det vel?) måtte kjempe med en mindre. Magne viste seg forresten meget kløktig på naturspørsmål, astrofysikeren vår! Maten som gutta lagde var taco/pitabrød, og det ble spist opp med stor iver og frekke kommentarer.
Og vel, om ingen andre drakk mye, så drakk Magnus for resten. 5 litersbøtta med øl gikk ned, og humøret gikk opp (hahaha), men etter å ha åpna tyrkern så gikk formen ned. Magnus ble funnet igjen i 2-3 tida bak utedassen, i en særdeles tvilsom posisjon, som skapt mye glede resten av natta. Jostein var forresten bålvakt, og gjorde en heidundrende jobb, med vedhenting og alt det der.

Morgenen etter hadde vi problemer med å finne igjen kjøkkenbenken… Likevel koste vi oss. Jønni hadde jo blitt JøNNI, som i Jønni i 1. på Katta!!! Vi var i ekstase. Hvorvidt Ole var det vites ikke, men om formen var på topp, så hadde han mye å gjøre. For eksempel rote i asken etter førrdagens bål i en time…

Magnus sin form var derimot så begredelig at han valgte å dra hjem sammen med Gjerlaug (unnskyldningen hans var KrFu-saker) og Jønni (som måtte årne svissen). Men Mo donerte bort tyrkern sin til fellesskapets beste, og vi var meget takknemlige, vi seks som var igjen (Jostein brydde seg dog kanskje ikke så mye). Været fra mandan holdt seg, og man la seg ute med soveposen eller mindre.

Tor-Håkon valgte å være rappkjæfta dagen derpå, og hadde flere disputter med andre deltagere på turen, og fikk flere ganger høre «BåDDSJI BåDDSJI». Vi som var igjen (utenom Palmtjärnan, som hadde tatt seg en tur til HiFi-klubben Lillehammer) dro til Næroset.. Og vi fant mer enn vi håpet på…

Det var jo ikke Næroset, men LUCKY NæROSET! En stat i staten! Med egen Helseminister som skulle ‘helse på nye folk som fløtte dit’. Dette var stort! Vi var selvsagt i hundre, men klarte såvidt å fri oss fra å kjøpe Lucky N. t-skjorte.. I stedet ble det kjøpt drikke, mat og godt for en ny kveld.. Var nesten så vi tok det svenske flagget til lastebilen som var der og («Hvor er Lucky Næroset-flagget hen a?»). Ettersom blandingen vodka Kalinka, Fun saft Bringebær og 7up hadde vist seg som en YPPERLIG blanding dagen før, måtte dette gjentas (til stor glede for nye lesere) igjen denne dagen, så det ble også innkjøpt. Deretter fikk vi stappa oss inn i bilen igjen, med kurs mot Lauvlia. Vi måtte dog passere bommen, hvor nå den farlige dama hadde kommet tilbake. Men Kristian manna seg opp, og gikk for å betale (han hadde tross alt ikke gjort det da han kom dagen før)…

Tilbake fant vi frem TP’en igjen, og det ble spilt, men visse innslag av turmedlemmene ville heller kaste piler på en runding (Dartjiu), og gjorde dermed det. Etterhvert så ble man sultne av all drekkinga, så bål ble igjen laget av bålbrenner Palmesen. Meldingene ble slengt, drikkene blanda og ellers var været fint. Magne vant jo konkurransen om å bare gå i shortsen lengst. Han gikk barbrysta til klokka var nærmere mørkt. Her er et fint bilde av gjengen. Legg spesielt merke til at Sigurd gjør sin berømte ‘Der glücke in Notre-Dame’-grimase. Palmtjärnan er han med koppen i ansiktet. 🙂

Det gikk i grillmat hele natta gjennom, og ganske tidlig mista noen (jeg) ei pølse ned i bålet. En og en halv time fiska Sigurd den opp. Svart og kølete som den var tok han likesågjerne en bit av den han. Hvorvidt den var god, påtviles, men hvis du lurer kan du jo spørre Kristian, siden han også tok en bit etter mye gruppepress.

Det ble holdt gående til langt på natt. Sigurd ble vinner av tidenes raskeste RISK-runde (vi brukte ikke engang to runder). Kristian tok frem gitaren og spilte gamle slägere, og Magne og jeg prøvde å sove på ‘terrassen’. Det gikk forsåvidt greit, hadde det ikke vært for at det var tusenvis av mygg der. Jeg gikk inn igjen i to/tre-tida, og da satt Kristian og Tråkon og sang. Da Magne gikk inn noen timer senere lå Tor på gølvet, og våkna vel opp der også, med vondt etellerannasted (huskerikkehvor). Onsdagen gikk med til å se på Omega TV. Omega TV er en sånn kristen kanal som vises på NRK2 på formiddan. Det spennende var gnålet om penger, og at GUD ikke hadde noe imot at folk ga litt penger osv osv i samme messende stemme. «Og gir du over 200 kroner skal du få cd’en til kona til Pastor Jensen!» Moro.
Dessuten var det tid til å leke med Dinas leker. Dette førte til gjenskapningen av WTC-katastrofen, dog ikke med to tårn, bare ett. Gjenskapningen var forøvrig en buldrende, ubetinget suksess.

På turen hjem, begynte Tor Håkon med vennelista, og om hvem som var den beste vennen og dårligste vennen. Dette førte til mye moro, spesielt under hvor lengre stopp på Lucky Næroset hvor Sigurd blant annet kasta søppel i naturen («Nå er du i hvertfall den dårligste vennen!»). Sigurd slo dessuten ut Tor H i RISK, og vant dermed («åH! Det hadde jeg ikke tenkt på en gang!»). Sigurd hadde ikke køkultur på Kiwi Lucky Næroset, og valgte dessuten å bruke mindre enn de avsatte 17 kronene. Han hadde ikke nubbesjans! Men turen var sinnsykt kul og morsom, det skar’n ha!