Nå har jeg lagt ut de to berømte kortfilmene Rundt ni minutters galskap og Bomringens mareritt. Det burde forsåvidt vært en annen tittel på sistnevnte (f.eks. Marerittet: Bomringen). Disse kan (sammen med noe annet) lastes ned fra http://www.gjemmesiden.net/bt/.
Du bør ha et BitTorrent-program for å laste de ned (sjøl om det er noe som heter ‘Easy download’ der. Filene er nemlig så store at jeg ikke kan legge de ut på gjemmesiden.net – de må lastes ned fra meg.
april 2005
Fa-fa-fa
I dag har jeg hørt mest på Thulsa Dooms Need the air og Datarocks Fa-fa-fa. Anbefales ganske sterkt, ja. Computer camp love med Datarock må vel forøvrig være 2005s svar på Tell me more (fra Grease).
I går hørte jeg mest på Adam Greens No legs. Fin visepop som starter slik:
- There’s no wrong way to fuck a girl with no legs,
Just tell her you love her as she’s crawlin’ away.
Helt sikkert noe de kunne ha synget bakerst i Ilsengbussen (hvis de hadde visst hva engelsk var). Jeg tenker forresten på skolebussen til Ener, og ikke festbussen.
Sin City
- «Worth dying for. Worth killing for. Worth going to hell for.»
Det er ikke til å stikke under en kjepp at Sin City var en veldig kul film. Mickey Rourke som Marv var helt konge, men også Elijah Wood og Benicio Del Toro (for å nevne noen) er tøffe. Nå er det bare å vente på at den kommer på kino i juli.
Filmen er basert på tegneserien med samme navn, og består av tre av bøkene Frank Miller har skrevet og tegnet (Sin City, The Big Fat Kill og That Yellow Bastard).
Forøvrig er filmen for det meste i svart-hvitt, bortsett fra enkelte ting (som for eksempel øya til Gilmore Girls-jenta).
Mer: Offisiell side – Trailere og klipp fra filmen
Sjekk det ut.
- «She doesn’t quite chop his head off – She makes a Pez dispenser out of him.»
Karseth-koden: begynnelsen
FORORD
Dette er begynnelsen på den spennende grøsseren Karseth-koden – spekkfull av interessante teorier og kjendiser.
FAKTA: Alle beskrivelser av arkitektur, dokumenter, kunstverk og hemmelige ritualer i denne skjønnlitterære faktaboken er nøyaktige.
1. KAPITTEL
Det hele startet da vi satt på Sjusjøen i hytta til bestemora til Kristian. Skjærtorsdag viste de et program som «røsket» opp i påstandene i bestselgeren Da Vinci-koden. Men dette skal ikke handle om den boka. Jeg la nemlig merke til noe spesielt under programmet. Da de diskuterte bildet «Den siste nattverd» av Leonardo da Vinci, sa de at det ikke bare var menn på bildet. Og jeg så det med en gang, sjøl om jeg ikke så det samme som dama som snakka så. Det jeg så var faktisk at Jesus egentlig var en kvinne! Bare se her:
Bortsett fra de åpenbare feministiske trekkene (langt hår) så kan dere se at hun ikke har noe mat på tallerkenen sin, og det betyr jo selvfølgelig at hun slanker seg. Legg dessuten merke til hendene hennes – den høyre hånden har håndflaten mot bordet, mens den andre håndflaten ikke har det. Alle som har studert litt om middelalderen vet at dette er et tegn på det feministiske – kvinnen. Jaja, tenkte jeg. Tenk at en fjerdedel av gutta i Sør-Amerika går rundt med det som egentlig er et jentenavn. Jeg tenkte ikke noe mer over bildet – det ble jo malt bare femtenhundre år etter at Jesus døde, så det måtte jo stemme.
Men jeg måtte finne ut mer om denne Jesus, så 2. påskedag brøt jeg meg inn i Hamar Folkebibliotek for å rote rundt i de store arkivene der. Etter å ha lett i et par timer, fant jeg plutselig noe interessant. Jesu’ fødselsattest! Der sto det svart på beige:
«Romerne må være gale,» tenkte jeg. For nå var det jo bevist – at Jesus faktisk satt når ‘a tissa! Papirer man finner på biblioteket ljuger jo ikke. Hvorfor skulle de det? Jeg fant et annet ark der også, hvor det sto:
- Møte i Conscientia Res Rei på Vang Bibliotek kl. 17, 28. mars 2005.
Hva kunne dette Conscientia Res Rei være? Jeg dro uansett til Ener for å finne ut mer. Da klokka ble fem satt jeg et stykke bortenfor, i bilen til far, for å se hvem som gikk inn. Og det kom kjentfolk på rekke og rad: Knut Faldbakken, irritert som vanlig, Lilian Birkeland, Bjørn Narverud, syngende på en ny salme, Einar Busterud og Tor Karseth, med gitaren på ryggen. Men vent! Det var ikke alle. Plutselig kommer en kjent kar gående – Jon Arne? Var han med på dette? Jeg gikk bort for å prate med han.
«Hva er det du driver med ‘a?» spurte jeg.
«Ja, hva tror du?» svarte han.
«Ja, sånn som du ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At jeg går en tur.» Jeg så på ham et sekund med de sløve øynene mine, før jeg plutselig sperret dem opp.
«Ja, det er jo været til det nå, he-he. Ellers a?» spurte jeg.
«Joa.» Han så på meg et øyeblikk, før han fortsatte: «Neeei, jeg får komme meg videre.» Det var ikke likt Jon Arne å ha det travelt, tenkte jeg.
«Ja, vi talas vel!» sa jeg, og gikk tilbake til bilen.
Jeg så at Jon Arne tok opp telefonen, og ringte. Sikkert til Jønni eller Tom Arnesen, men plutselig så kom alle fra møtet ut. De så ikke mot bilen min, de bare dro. Men hva var det Lilian Birkeland hadde på seg? En kjortel av noe slag? Hvorfor? Her måtte jeg sette hjernen i sving. De visste tydeligvis at Jesus var kvinne – hva mer visste de? Hva betydde Conscientia Res Rei? Hva var det de ville?
Gled dere til neste kapittel av Karseth-koden!