Sommeren 2001 var Hans Magnus og på rundreise i Europa, såkalt Interrail. Det var en fin tur, hvor mange steder ble besøkt og mange penger brukt. Den lille historien jeg skal fortelle handler om Østerrike, nærmere bestemt Wien. Vi fro fra Zürich med nattoget, og var vel i Wien en gang på formiddagen. Vi fikk et tilbud om leilighet som var ganske billig, men det krevde at vi var der minst tre netter, og vi hadde bare tenkt å være der en. Derfor fant vi et ungdomsherberge (med frokost), som det kanskje var en helt grei pris på, sett fra et østerrikskt (!) synspunkt. Uansett så hadde vi definitivt ikke nok skilling til å få mye ut av dagen. Dessuten gadd vi ikke ta ut penger, siden vi skulle dra videre til Tsjekkia dagen etter. Så vi vandret rundt i byen, fra det ene gamle slottet til det andre (Wien er spekkfullt av dem), uten råd til å kjøpe noe…helt til vi fant en såkalt dagligvareforretning. Vi telte de stusslige skillingene vi hadde, og sjekka priser, og konkluderte med at vi hadde råd til en pakke Honni-Korn, og en liter melk. Klokka var nærmere 22 da vi var tilbake i herberget og spiste maten. Da hadde vi ikke spist siden frokosten. Aldri har vel Honni-Korn smakt så godt.
Og nå har jeg sjekka kontoen min. Det var langt fra gode nyheter den kom med, derfor planlegger jeg maten fremover. Pengene jeg har bør nemlig holde til Honni-Korn i et par uker fremover, akkurat lenge nok til neste lån kommer.
Nå skal jeg se Kontoret på NRK1, som visstnok er en artig serie. Fram med mjølka!