Henrik kom bort til meg igår og klaget på at jeg ikke hadde oppdatert siden på lenge. Jeg sa til han at jeg ikke hadde noe å skrive, og han foreslå (sporenstreks) at jeg skrev en artikkel om USA. Et så vidstrakt emne har jeg nok verken tid eller anstendighet til å skrive om – istedet viser jeg et bilde den berømte Hans Magnus Gjerlaug tok da han sammen med førti tusen andre så Frankrike score sitt tredje mål mot Sveits på storskjerm ved Hotel de Ville i Paris.
Imorgen drar jeg til Roskilde. Det er vel omtrent kun været som kan ødelegge turen, eller at Muse kræsjer med EM-finalen.. Vel, om litt over en uke er jeg (kanskje) tilbake med nye oppdateringer.
juni 2004
Repeat
Da jeg var innom rommet til Dina i stad, så jeg at cd-spilleren gikk uten noe volum. Hun hadde satt den på repeat på én sang. Det skal sies at Dina ikke har vært hjemme siden igår tidlig, og at hun sikkert satte på cd-en kvelden før da hun la seg. Beregningene viser da at Morrisseys I don’t mind if you forget me har snurra rundt 700 ganger på rad.
Sponsing
Hvis du vil lese noe bra om fotball-EM, sponsing, Adidas og Nike så foreslår jeg Morgenbladets artikkel om emnet.
Ham-Kam på bortebane
Rosenborg-Hamarkameratene så jeg på The Sportsbar. Hver gang jeg har sett Kammas bortekamper (på hhv. web-tv (Brann) og Canal+) har det endt med tap. Mens bortekampene jeg har fulgt med på via 4-4-2 og Sportsekstra har endt med seier (Bodø/Glimt og Viking). Jeg skal ikke påstå at det er noe mystisk over dette, men man vet jo aldri. Kaosteorien.
– Og hvis dere lurer på hva jeg gjorde da Kamma spilte borte mot Sogndal så så jeg LSK-FFK med jevnlig svitsjing til rikskanalene.
Flaks
Jeg ble tom for svartpølse og mors hjemmelagde brød samtidig.
Jeg glemte å kjøpe jordbærsyltetøy igår. Det var ikke den eneste tingen jeg glemte.
Jeg hadde derfor bare sukker på pannekakene jeg spiste igår.
Heldigvis trenger man ikke jordbærsyltetøy til nudler.
Men det hadde gjort seg med noe annet enn kaviar på den sprøstekte loffen.
Musikkfest Oslo
Igår var jeg i Oslo sentrum.
Der så jeg El Corazon spille. De spilte alternativ køntri, og gjorde det bra. Jeg vurderte å kjøpe cd’en, men så kom jeg på at den sikkert er hos Musikkonline (noe som gjør at jeg kan høre gratis på den med Deichmanskes eminente tilbud LåtLån). Selvfølgelig hadde ikke Musikkonline den.
Den andre konserten jeg så var med Maria Solheim. Hun var overraskende liten, men var da ellers flink. Hun spilte ‘Too many days’, ‘The snow has killed’, ‘Suspicion’, ‘Richard’ og en sang til som enten var ‘Pain’ eller ‘Kissing me’.
Jeg så litt på et par andre band også, et soulband og et punkeband, og de var forsåvidt greie nok, det jeg fikk med meg.
Ny leilighet
Tjukkeste Grünerløkka, 62 m², digre rom og balkong.
Nå begynner kampen om hva som skal være stue, og hvem som skal ha soverom hvor.
Se bilder og kart her.
Til forargrelse
Jeg legger ut dette så Kristian skal få noe å hisse seg opp over. 🙂
Alex (vokalist i Franz Ferdinand): «Some of your younger fans mignt not realise how boisterous [adj. støyende, larmende, stormende] your gigs were in the past. Is that something you expect from the shows this year?»
Morrissey: «Absolutely. Even more so. People always are propelled, which is fantastic. There’s nothing worse than people just staying in their seats, crossing their legs and flicking through a programme. That’s deadly. I couldn’t imagine anybody being bothered playing live if people were so polite. You see footage of Eric Clapton and you think, dear god. (Laughter) He has absolutely no understanding of what it is to play live. He doesn’t know. He’s never experienced it. The audience are a country away and they’re all nodding it.»