Cat Power – He war (last ned)
Siste time av dagens forelesning i eldre norsk historie handlet om agrarkrisen og folketallsnedgangen i senmiddelalderen. Det mest interessant foreleseren fortalte var at svartedauden fortsatt finnes. Mellom 1000 og 3000 mennesker får bakterien yersinia pestis i kroppen hvert år. Et av landene som fortsatt har pesten er USA (gjennomsnittlig 18 personer får det i året).
Det er to typer pest: byllepest og lungepest. Symptomer på byllepest er høy feber, anfall, muskelsmerte, forkjølelse, hodepine, samt lymfeknuter som utvikler seg til store byller. De går det ofte koldbrann i [bilde]. Byllepest har 40 til 60% dødelighet.
Lungepest derimot, har 90 til 100% dødelighet. Symptomene er høy feber, vanskeligheter med å puste og frådende, blodig hoste.
Får man pesten må man raskt få antibiotika innen 24 timer. Hvis ikke skal du ha flaks.
Forøvrig, da jeg søkte litt rundt om emnet fant jeg dette:

Mennesket ble planet Tellus’ herskere fordi:
De er intelligente de er altetende og lite spesialiserte, de er sosiale, de er aggressive og de har hender.
Men dette har også rottene. I tillegg har de en langt større reproduksjonsevne enn mennesker, sannsynligvis har de større motstandskraft mot sykdommer også. Men enn så lenge er menneskene jordens hersker, selv om rottene er en god nr. 2. Menneskene har to fortrinn, nemlig at de behersker symbolbruk, de har (sannsynligvis) et mer nyansert språk enn rottene, og de har også lært seg til å bruke og fremstille redskaper. Vi var heldige som var tidligere ute i evolusjonen enn rottene. MEN – det er ikke så sikkert at vi vil beholde forspranget så lenge. Rottene forplanter seg langt raskere enn oss, og vil bruke kortere tid enn oss på å få frem noen gunstige mutasjoner.
Odd Winge

Jeg må innrømme en ting å. Jeg er ganske stolt, rørt, sjokker og overraska. Hans Magnus sendte melding til meg i går kveld og sa at jeg «måtte sjekke exphilen nå!!!» Uff, var det første jeg tenkte. Uff og huff, var det andre. Og jeg sa til Gjerlaug at jeg ikke kom til å sjekke før i mars. Som dere skjønner så hadde jeg ikke trua på at jeg skulle gjøre det særlig bra.
Og som dere sikkert også har skjønt nå, gjorde jeg det overraskende bra. Ja, det ble faktisk en B (A er best). Man blir mållø av mindre.
Vennligst gratuler! 😉

Hva gjør man når folk, under navneoppropet, begynner å le hysterisk og ukontrollert? Dette er en av mange problemstillinger som har kommet opp under exphilen i år. Nå har vi drevet med etikk ganske lenge, og det er rimelig
mye artigere enn filosofihistorie. Er det riktig å drepe et uskylidig menneske for å redde ti? Dette skriver jeg oppgave om. Også har vi disse utilitaristene, som mener at den handling er riktigst, som fører til de beste konsekvenser. Dette høres kanskje uskyldig ut, men det kan i verste fall bety at en utilitarist bør ta livet sitt, fordi det vil gjøre andre personer lykkelige.
Peter Singer er sannsynligvis en av de mest kjente, nålevende filosofer. I dag så gikk vi gjennom hans tekst’ å ta liv: embryoet og fosteret’, som handler hovedsaklig om abort. Singer selv er for fri abort, men det viser ikke dette utdraget fra teksten hans, som forteller at det ikke er verre å drepe et spedbarn enn å ta abort.

«Noen mennesker synes sågar å mene at et spedbarns liv er mer dyrebart enn den voksnes. Uhyggelige historier om tyske soldater som stakk i hjel belgiske spedbarn med bajonetten figurerte hyppig i bølgen av antigermansk propaganda som ledsaget Englands inngang i første verdenskrig, og det syntes å være stilltiende antatt at dette var en større synd enn myrdingen av voksne ville være.»

«I vår tenkning rundt dette bør vi legge til side våre følelser basert på de små, hjelpeløso og – noen ganger – søte fremtoningene til spedbarn. å tro at livene til spedbarn er av en spesiell verdi fordi de er små og søte, er på linje med å mene at en selunge, med sin myke, hvite pels og store runde øyne, fortjener mer beskyttelse eenn en gorilla, som mangler disse trekkene.»

Bilde:

Hvor kult hadde det ikke vært med en sport som var en blanding av håndball og boksing?

I andre nyheter:
Semesteret våren 2004 er klart, og fram til midten av mars behøver jeg bare være på Blindern fire timer i uka. Fra april blir dette gjort om til åtte timer. Her er timeplanen min:
HIS1110 – Eldre norsk historie
Mandager kl. 10:15 -12:00 12. januar til 29. mars
Auditorium 1 Sophus Bugges hus
Særemne: Innvandringen til Norden 1600-1800
Torsdager kl. 08:15 -10:00 18. mars til 20. mai
Seminarrom 810 Niels Treschows hus
HIS1130 – Eldre global historie
Torsdager kl. 12:15 -14:00 15. januar til 18. mai
Auditorium 1 Sophus Bugges Hus
Særemne: Mytteriet på Bounty
Mandager kl. 12:15 -14:00 15. mars til 17. mai
Rom 105 Vilhelm Bjerknes hus
EXFAC HIS – Exfac for historieprogrammet
Onsdager kl. 13:15 -15:00 10. mars til 12. mai
Seminarrom 2 Sophus Bugges hus

Idag var det klart for den fjerde exphil-timen, og de har etterhvert blitt ganske spennende. Exphil har blitt forandret en del fra sånn det var før, da man gikk på forelesninger, og hadde en eksamen på seks timer tilslutt. Nå er det slik at jeg skal levere to essay, en gruppeessay sammen med to andre, og én alene. Dessuten blir det en avkrysningsprøve («multiple choices» som folk her sier) som varer i en time. Man har også såkalte seminargrupper, hvor det er obligatorisk oppmøte. En annen ganske viktig ting er at man nå leser originaltekstene, oversatt til norsk.
Jeg skal da skrive en gruppeessay sammen med ikke ukjente Thomas Strandby, og en fyr som heter Mads. Fra nå av kaller jeg oss ‘Bad Boys’. Vi skal skrive om «virkeligheten sett i lys av Aristoteles’ Fysikken, bok 2«. Dette er like vanskelig som det høres ut som. Men saken er at vi i hver time snakker om en filosof, første gang Platon, andre gang Aristoteles, idag: Descartes. Den gruppa som har om fyren skal holde en presentasjon om greiene han (for det er vel nesten bare menn, hvertfall hittil) har skrevet, på rundt en halv time. Dette har etterhvert blitt problematisk:
1) Man skjønner ikke en dritt av hva filosofene mener (man gjør det, men de skriver latterlig vanskelig).
2) Læreren (eller seminarlederen, som han foretrekker å kalle seg selv) mener (selvfølgelig) at det mangler noe i presentasjonen, at man går for fort, og lurer på om man kan utdype det og det, noe man ikke kan som følge av punkt en.
3) Gruppa som snakka om Platon var en gjeng av genier/skolelys som ikke gjorde slik læreren hadde foreslått presentasjonen, men derimot mye bedre, noe som følgelig ble malen for alle.
En fordel er dog at trynefaktoren ikke spiller noen rolle, det er bare oppgavene man får karakter for.
Før jeg kommenterer dagens presentasjon nærmere, la meg fortelle litt om Bad Boys, som hadde presentasjon sin i forrige uka. Hvorfor er Bad Boys bad boys? Fordi de sitter bak alle andre selvfølgelig. Fordi de kommer når seminaret begynner, 14:15, i stedet for 13:30. Dessuten unngår de konsekvent å bruke ordet ‘reflektere’ i annet enn morsomme anledninger hvor andre folk i seminargruppa får gjennomgå. Presentasjonen vår gikk forøvrig så greit som det går ann når man er Bad Boys, OG hopper etter Wirkola.
Men så til dagens presentasjonen, som skulle handle om Descartes. Det startet bra, med noen røverhistorier om Descartes og den svenske dronningen og sånn. Deretter kommer et resymé av hans første verk ‘Om metoden’. Og da starter det kjipe/moroa. Allerede etter setning to begynner læreren å spørre om ting som jenta ikke vet, men forgjeves prøver å tenke etter (reflektere?), og de tre andre folka som står der oppe prøver å ro seg vekk, de med (utenom han som åpenbart ikke tør å si noe bortsett når han må). Og dette fortsetter ganske lenge. Presentasjonen smuldret opp foran øynene dems. Folk i rommet ser på hverandre og tenker at de er dritglad det ikke er dem, og at de gruer seg dritmye til det er dems tur, samt at de håper læreren ikke spør dem vanskelige spørsmål som de ikke kommer til å vite svaret på. Tankene går faktisk til fransktimen da ei av jentene løp grinende ut av klasserommet etter å ha blitt kjørt grundig av Svein Øye. Det skjedde ikke i dag, det var bare forgjeves kikking på folk etter hjelp. Og selvfølgelig spør Platondama enda vanskeligere spørsmål. Men det skal også nevnes at når læreren ikke får svar på spørsmålene sine, etter litt klaging, så svarer han på dem sjøl. Og Bad Boys? De satt bakerst og var dritglade for at de var ferdig med sin presentasjon, og at læreren ikke stilte så mange vanskelige spørsmål til dem.
Så hva er poenget med dette innlegget? Hovedsaklig få ut irritasjonen over at det er læreren som kan dette, og ikke vi, derfor burde læreren lære det bort, og ikke vi.