I går var det for femte gang klart for den tradisjonsrike fjerdedagsfesten femtedag, og denne kommer garantert inn på topp 5 på lista over beste femtedag. Masse folk, og tar jeg ikke feil var alle ålreite folk. Og her er det bare å arrestere meg, særlig hvis du heter Arrestasjons-Gjerlaug. Berit Borud var som vanlig overrasket over at ingen hadde tatt ut juletreet og brent det, særlig da hu fikk høre at han derre Hafsal-gutten var her.
Høydepunktet, the talk of the night, var jo naturlig nok da fotball-Jønnien forlot festen. Det andre høydepunktet var da Solvang-gutta kom, og Sætre skrek: «Faen, internettcasualsa er her!» Det er vel snart på tide at noen lager en liste over høydepunktene fra alle femtedagsfestene. Og denne noen er vel meg. Og den lista vil vel innholde ting som Kjæm du fra Stange-sangen, unnskyldningsdorullen og da Asphaug hoppa ut av vinduet. Kort liste, da. Jajajaja.
Det var jo et forbanna trivelig rakfisklag på onsdag også, da, sjøl om Berit Borud var litt skeptisk da hu fikk høre at det var dessa Hafsal-gutta som arrangerte, men det var rått den tida jeg var der, og det var jo ikke lenge. Karseth’n kom og spilte, også. Det var høydepunktet. Han spilte «Lofferen», «Adam og Eva», «Alle tiders by», «Ti går toget?», «Fra pappen til pappen», hvor Even, Line og Markus gjorde en glimrende jobb som kumjølkere, en sang om en sjøorm i Mjøsa, og som ekstranummer, «Fuglesangen» fra Den levende skogen. Karseth-skeptikerne blant publikum måtte bite i den sure rakfisken og innrømme at detta, det var no. Rakfisken, som forøvrig var god. Akkevitten var også god, noe dessa Hafsal-gutta smertelig fikk erfare.
Jeg vil også ta meg den freidige friheten og legge ut årets samtale, som kåret av’n Marius:
Møkksætre’n: «Jeg er en tapertrysling.»
Møkk-cato: «Men det er den beste typen trysling.»
Møkkfossum: «Det er også den beste typen taper.»