in tekst

EØS – frihandelsmarerittet?

1.januar 1993 ble Norge med i EØS-samarbeidet, det Europeiske Økonomiske Samarbeid. Med en gang avtalen trådte i kraft måtte Norge implementere 1600 direktiver i lovene. Siden da har det hvert år kommet cirka 100 nye direktiver, som også må bli tatt med.
Norge har, i motsetning til EU-landene, muligheten til å legge ned veto på et direktiv. Eneste problemet er at ingen har turt å gjøre det enda, fordi man er redde for hvilke represalier EU vil gi.
De fleste av partiene er mot norsk EU-medlemsskap, mens flere fortsatt vil ha EØS-samarbeidet. Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er blant partiene som har uttrykt støtte til EØS, mens de foreløpig er motstnadere av norske EU-medlemsskap. Fremskrittspartiet vil ihvertfall ikke diskutere det før det kommer en vesentlig endring i den norske befolknings holdning til EU.
Høyre og en stor del av Arbeiderpartiet vil ha et norsk EU-medlemskap så fort som mulig, men skjønner også at det er liten vits i å diskutere det før befolkningen endrer meninger. Likevel foreslo Høyre i forrige stortingsperiode et forslag om å endre Grunnloven, slik at hvis Norge skal avgi suverenitet så trengs det ikke tre fjerdedels Stortingsflertall, men to tredjedels. Det er usikkert om Arbeiderpartiet, eller noen andre vil støtte dette forslaget.
Senterpartiet er kjent som det mest EU-fiendtlige partiet, selv om det med regjeringsmakt ikke gjorde stort for å si imot direktivene. Også Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse er motstandere av norsk EU-medlemsskap. En av de muligens nye stortingsrepresentantene til Senterpartiet uttalte at hvis han kom inn på tinget ville han foreslå avslutting av EØS-samarbeidet. RV uttalte at de ville støtte det, mens SV mente at det ville være være litt drastisk.
Personlig mener jeg at det er det rimeligste de kan gjøre. Når vi ikke tør bruke vetoretten vi har, så styrer i realiteten EØS hvordan lovene våre skal være. Hvis noen av lovene ikke blir implementert, kommer EØS’ overvåkningsorgan på banen, ESA, og sier at lovene må bli tatt med, hvis ikke vil det få store konsekvenser for det videre handelssamarbeidet med EU.
I en kronikk i Klassekampen skrev en professor at presidenten for ESA, Knut Almestad, var Norges mektigste mann, og at han med bare et brev kunne få regjeringen og Stortinget til å gjøre som han ville, selvfølgelig såfremt det var i henhold til EØS-avtalen. Siste eksempel er saken om hvem som skal få kjøpe opp Kredittkassen. Norske lover sier at et selskap må eie 90% av selskapet, om det skal få kjøpe det opp, mens ESA mener at det finske selskapet Sampo skal få overta banken, selv med bare 85% av aksjene i selskapet. Foreløpig har Norge valgt å følge vår egen lov, og sagt foreløpig nei til salg av Kredittkassen til Sampo. ESA har anmeldt Norge, og det ventes at man er nødt til å la Sampo få kjøpe opp Kredittkassen etter en eventuell rettsak. EU ser på saken med hevede øyebryn, og finansminister Sjøttn skjelver allerede i buksene.
Dette er bare et eksempel på hvor stor makt og innflytelse EU/ESA/EØS har i Norge.
EØS er forøvrig en frihandelsavtale, som EU-landene samt Island, Liechtenstein og Norge er med i. Det er frie tollgrenser mellom medlemslandene, utenom på deler av fiskeri – og landbruksområdet. Avtalen blir passet på av EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Man kan også undre på hva som vil skje når patentdirektivet skal implementeres? Vil den nye(?) norske regjeringen legge ned veto? Dette kan være spennende hvis Kristelig Folkeparti og Høyre samarbeider i en regjering. KrF har sagt at et av dems krav er veto mot patentdirektivet, hvis det skulle bli nødvendig. Høyre er antagelig forkjemper (dette vet jeg ikke sikkert, men mistanken baserer seg på Høyres evige drøm om alltid å tjene mer penger, samt opprettholde et godt forhold til EU).
Patentdirektivet, som altså gir selskaper og private personer muligheten til å ta patent på liv, først og fremst dyre – og planteliv, men snart muligens også menneskeliv, er allerede under diskusjon. Egentlig skulle alle medlemsslandene av EU ha den med i sitt lovverk nå, men Nederland, støttet av Italia, ville at direktivet skulle revurderes, og saken er nå oppe til behandling samtidig som EU-rådet og Nederland ligger i rettsak med hverandre.
Apropos patentdirektivet, det er jo drivende provoserende, så man kan jo nevne hvordan det hjelper fattige land. USA har nemlig dette patentet. Så det var en fyr som dro til Mexico, og kjøpte seg et dusin hasselnøtter. Disse tok han med tilbake til fedrelandet, og fikk patentert DNA’et. Hva skjer så når de mexic(k?)anske firmaene eksporterte nye tonn med hasselnøtter til USA? Jo, mannen saksøker dem, og vinner selvfølgelig saken, samtidig som de mexicanske bøndene taper masser av penger. Dette er bare et eksempel. De amerikanske legefirmaene er dog verstingene i bransjen, ved å ta patent på planter som kan redde mange(!) liv, for så å ta blodpris på det.
Selv om man kan tjene penger på dette, bør ikke Norge engang vurdere det. Tukle med liv kan andre gjøre.
Så hva ville skje hvis Norge prøvde å melde seg ut av EØS? Vil landet gå på en økonomisk katastrofe? Vil alle flytte til utlandet? Vil sola slutte å skinne? Det er jo spennende å vite at Norge ennå ikke har sagt opp avtalen vi har om frihandel med EU, som ble laget i 1972. Så hvis Norge melder seg ut av EØS-samarbeidet, vil den automatisk bli fortsatt. I Sveits har lager man avtaler om mange av direktivene, hovedsaklig de Sveits ønsker, slik at de slipper å passe på at skliene ikke står mot sør fordi det er varmt i Spania. Det sveitsiske systemet fungerer ypperlig.
Norge burde eventuellt praktisere mer direkte demokrati, ved å la velgerne bestemme i flere saker. Det burde være ønske om en folkeavstemning som omhandler f.eks. godkjenningen av patentdirektivet . Da ville det norske folket fått bestemme mer, og dessuten ville demokratiet bli forbedret flere hakk.
Sånn som det er nå blir Norge styrt fra Brüssel, og det er bare en ting å gjøre, nemlig avslutte EØS-samarbeidet. Mange mener at et EU-medlemsskap også er en mulighet, men med de plassene Norge vil få i EU-rådet og EU-parlamentet, vil det Norge mener få svært liten betydning, samtidig som vi er nødt til å implementere de direktivene som kommer, uten vetorett. Dette burde, for vanlig intellektuelle, være uakseptabelt. Så få Norge ut av EØS-samarbeidet, og la oss styre oss selv. Union har vi vært med i nok fra før!
Kilder:
o Klassekampen
o Var på seminar hvor det ble foreholdt om patentdirektivet i to timer av studenter fra Norsk Forskningsinstitutt.
——————————————–
Skrevet av meg 17. september 2001.

Write a Comment

Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.