Maria Solheim – Because I’m dead
Mytteriet på Bounty
På mandag hadde jeg første time i dette særemnet, som virka ganske interessant. Det handler ikke bare om mytteriet, men om utviklingen på øyene i Polynesia, både før og etter mytteriet. I stedet for å dra på ekskursjon til Tahiti skal vi se en av filmene som er blitt laget om Bounty. Forøvrig, noen ting vi fikk vite (de av oss som ikke visste det):
· Thor Heyerdahl tok feil med sin teori om at menneskene som lever på øyene i stillehavet kommer fra Sør-Amerika. Hvordan vet man det? På grunn av språket. Språkene på de forskjellige øyene tilhører språkfamilien austronesisk, som man ikke finner i Sør-Amerika (Madagaskar, derimot).
· Fra 1600-tallet seilte spanske skip årlig fra Mexico til Filippinene uten å se noen øyer.
Examen facultum
Idag var det det andre møtet med seminargruppa. Det virker som det i enda større grad er elevene som skal lære bort til hverandre enn læreren, som i forrige time delte oss inn i fem grupper, og ga hver av gruppene en del kapitler som de skulle fortelle om neste gang (altså idag). En medstudent og jeg skulle si hva kapittelet ‘The limitations of falsification’ handlet om. Personlig har jeg ikke altfor stor sans for å stå foran større eller mindre grupper å fortelle om ting jeg ikke har så mye peiling på (mine beste må være cublingforedraget Hans Magnus, Kristian og jeg holdt for en stor mengde på Vang Bibliotek tidlig 1999, samt foredraget Tor Håkon og jeg hadde om Ringenes Herre i en religionstime. Siste punkt på lista var: «Fins det likheter mellom Ringenes Herre og Irak(?)-konflikten». Johannes Johnson lyste opp når han så det, og ble nesten fascinert av det hele. Skuffelsen var stor da Tor Håkon og jeg så på hverandre, og utfylte hverandre med «nei, aldeles ikke», «aldri i livet» og «ikke tale om».). Uansett, omstendighetene gjorde at jeg måtte stryke masse av det jeg hadde tenkt å si fordi det hadde blitt sagt (boken vi leser, ‘What si this thing called science?’ av A.E.Chalmers er fin på den måten at han gjentar ting). Neste ex.fac.-time skal vi møte opp på Myntkabinettet, være der en halvtime, for så dra å drikke oss fulle (ifølge læreren).
Innvandring til Norden
Kompendiet er på svensk, og kostet 324 kroner. Jeg starter imorgen tidlig 08.15. Altfor tidlig, spør du meg.

Cat Power – He war (last ned)
Siste time av dagens forelesning i eldre norsk historie handlet om agrarkrisen og folketallsnedgangen i senmiddelalderen. Det mest interessant foreleseren fortalte var at svartedauden fortsatt finnes. Mellom 1000 og 3000 mennesker får bakterien yersinia pestis i kroppen hvert år. Et av landene som fortsatt har pesten er USA (gjennomsnittlig 18 personer får det i året).
Det er to typer pest: byllepest og lungepest. Symptomer på byllepest er høy feber, anfall, muskelsmerte, forkjølelse, hodepine, samt lymfeknuter som utvikler seg til store byller. De går det ofte koldbrann i [bilde]. Byllepest har 40 til 60% dødelighet.
Lungepest derimot, har 90 til 100% dødelighet. Symptomene er høy feber, vanskeligheter med å puste og frådende, blodig hoste.
Får man pesten må man raskt få antibiotika innen 24 timer. Hvis ikke skal du ha flaks.
Forøvrig, da jeg søkte litt rundt om emnet fant jeg dette:

Mennesket ble planet Tellus’ herskere fordi:
De er intelligente de er altetende og lite spesialiserte, de er sosiale, de er aggressive og de har hender.
Men dette har også rottene. I tillegg har de en langt større reproduksjonsevne enn mennesker, sannsynligvis har de større motstandskraft mot sykdommer også. Men enn så lenge er menneskene jordens hersker, selv om rottene er en god nr. 2. Menneskene har to fortrinn, nemlig at de behersker symbolbruk, de har (sannsynligvis) et mer nyansert språk enn rottene, og de har også lært seg til å bruke og fremstille redskaper. Vi var heldige som var tidligere ute i evolusjonen enn rottene. MEN – det er ikke så sikkert at vi vil beholde forspranget så lenge. Rottene forplanter seg langt raskere enn oss, og vil bruke kortere tid enn oss på å få frem noen gunstige mutasjoner.
Odd Winge