Jeg har fått seks meldinger i dag, og klokka er ikke elleve engang. Kjett.
Har ikke skjedd noe spesielt foreløpig i påsken, men har da fått drøkki litt, spelt litt fotball (foreløpig uten tap), vært litt støl, spelt en del FIFA2006, vært litt på Siste Indre, vært litt på hytta, sett noen filmer, sett en god del Scrubs, hørt på Morrissey, kan vel nesten at jeg har sett’n også (bra konsert), og, tja, det var vel alt.
Må gi honnør til Tor Håkon, som, da vi sto i kø på tofeltsvei hjem lørdag, rulla ned vinduet og ga fingeren til idiotene som kjørte forbi i det andre feltet.

Det var en stor dag i går. Det siste halve året har vi hver torsdag vært med på quiz på vår nabopub, for ikke å si favorittpub, Shamrock. Det føres en tabell over et halvt år. I begynnelsen var det Cato, Tor Håkon og meg som utgjorde Mengshoelferjas venner, senere fikk vi mer kompetanse med Gjerlaug (selv om han ikke syns noe om nachosen der). I går kunne hverken Cato eller Hans Magnus, så vi fikk med oss Roar. Og det skulle bli en kveld Roar sent vil glemme. Vanligvis har vi pleid å komme på delt tolvteplass, eller delt åttendeplass osv., men i går, med Roar, eller «Frelseren» som han er kjent som i De Gode mot De Dårlige-kretser, fikk vi bevist at timene foran TP-maskina på Krus har gitt avkastning.
Etter første omgang lå vi på delt andreplass med 20 poeng, etter å ha klart svar som Oslos bydeler og Ibsen-karakter til riktig skuespill. Spenningen var sjølsagt stor foran andre omgang, da vi aldri hadde vært så høyt oppe før. Og spørsmålene var jo konge: Statsministre i Norge etter 1973, toppskårere i fotball-VM i ’82, ’86, ’98 og ’02, partiledere i Sovjet perioden ’82-’85, norske vinnere av 5000 meter i OL etter krigen og tapende semifinalister i fotball-VM ’02. Etter andre omgang hadde vi 41 poeng, og det viste seg å holde til delt førsteplass. Vi gikk inn i sudden death, spørsmålet var hvilken kombinertløper som skadet seg [i går]. Loserne på det andre laget svarte Magnus Moan, mens vi, Vangs stolthet, sjølsagt svarte Håvard Klemetsen. Det gikk som det måtte gå.
Det ble gratis øl, det. Og kjempestemning. Helt til neste torsdag.

Andre februar er jo begivenhetenes dag. La oss ta den mest uviktige først – Cato har bursdag. SMS er sendt.
Mer høytidelig: 2. februar 1998 ble Norges Cubling Forbund (som det het dengang) stiftet. Det er åtte lange år siden, men NCF holder på i beste velgående fortsatt. Det har vært mye motstand fra både tidligere og nåværende styremedlemmer, og presidenten har ennå til gode å vise seg på et renn, men allikevel, altså.
Og det siste jubileet: For to år siden kunne man for første gang finne torsteins gjemmeside på denne ærverdige adressen – gjemmesiden.net – på tross av motstand fra de som mente det burde være a-ending. Noe jeg forøvrig mener selv også.
Det er mange grunner til å gratulere oss (da tenker jeg også på leserne, selvfølgelig): Gratulerer med dagen! Samtidig syns jeg vi skal jobbe aktivt for at andre februar skal merkes med rødt på kalenderen, slik at vi årlig kan arrangere jubileumscublingrenn, feire Cato og skrive inne gratulasjonshilsener på kommentatordelen av gjemmesiden.net.

Lille juleaften var bedre enn i fjor.
2. juledag var bedre enn i fjor.
5. juledag var bedre enn i fjor.
Nyttårsaften var bedre enn i fjor.
Så da kan en vel si at ferien var ålreit.
Og når jeg sier i fjor mener jeg 2004.

Jeg har gleden av å bringe bildet fra da tre av fire medlemmer av «Dokken Ultras» var samlet for å glede seg over t-skjortene som er blitt laget.

Merk at fotografen også fikk anledning til å hilse på fotballspilleren på bildet.

I går skjedde det utrolige. Ingen har vel opplevd noe lignende. Og det spørs vel om noen kommer til å oppleve det igjen.
Vi startet på Rockekjeller’n (tidligere omdøpt til Sportsrocker’n). Cato og jeg møtte opp til avtalt tid, mens de andre kom én til flere timer senere. De spilte Van Halen, Europe, Kiss, Deep Purple og Jokke, mens jeg brukte opp de siste kronene mine på øl. Cato dro, og Dag og Lars kom til. «Hvor er ølen din, Tors?» spurte Lars. «Blakk som ei kjerkerotte,» svarte jeg. «Det ordner vi,» sa Lars. Så spanderte han øl på meg. Måpende sa jeg takk. «Da har vi faktisk fått bevist at studenter er blakkere enn siviltjenestearbeidere,» konkluderte Lars.
Ellers var det en fin kveld. Jeg kunne fortalt historien om VOV også, men jeg tror ikke jeg gidder.
Konserter jeg burde sett:
1. The Arcade Fire på Garage 14. mars.
2. Bright Eyes på Rockefeller 27. februar.
3. Håkan Hellström på Rockefeller 9. april.
4. Mercury Rev på Rockefeller 16. mars.
5. Madrugada på Rockefeller 16. april.

God jul folkens!
Ane fikk (som vanlig) mandelen i grøten, og Dina ble som vanlig småsur. For de som ikke allerede har hørt/sett hvor flink Dina er til å spille kornett, så spiller a i Vangkirka halv tre.
Arcade Fire er forresten et kult band. Hør på Rebellion (lies).

OPPDATERT
Ukas største hendelse har jo helt klart vært at skattelista for 2003 har kommet. Istedenfor å måtte kjøpe en råtten bok av Stange Skolekorps kan vi nå søke på internett. Og det alle lurer på er selvfølgelig: Hvem har minst å rutte med?
1. Cato Olastuen, finnes ikke.
Mye tyder på at Olastuen aldri har hatt et skattekort, eller tjent (ærlige) penger i det hele tatt. Spørsmålet blir om han noensinne kommer til å gjøre det? «Jeg jobber da nå!» sa en utslitt Olastuen, mens han sendte en SMS til sin utkårede (som var i rommet ved siden av på det tidspunktet).
2. Torstein Frogner, 0.
Ikke noe sjokk der i gården, nei. Frogner uttrykker skuffelse over at hverken pengene han fikk fra militæret eller Statens Lånekasse er tatt med. «Jeg gjorde da noe i fjor, men jeg lover å komme tilbake sterkere neste år,» sier gutten som allerede har hatt én jobb i 2004.
3. Even Fossum Egeberg, 400.
Han brukte visstnok penga på å teste utelivet på Gjøvik. Han fikk råd til togbillett tur-retur, en Whopper-meny på Burger King og en Big Mac-meny på McDonald’s. «Utelivet i Gjøvik suger!» uttaler han bråsikkert mens han klaga på for mye leggsjekking. «Dra til Lillehammer! Der er det bra damer på Mc’ern, i det minste! Også synes dem all pruppinga mi er sjarmerende.» Han var også irritert over at han ikke tjente like mye som Lars. «Vi er jo så like ellers.»
4. Ane Frogner, 600.
«Hva sier du? Har ‘a tjent mer enn meg? Hva med alle penga jeg fikk fra militæret og Statens Lånekasse?» uttaler Torstein Frogner. Frøken Frogner, alltid i nød for festklær, brukte alle pengene på Hennes og Mauritz. «Det var en gang på Finsal at en av pasientene dre…» rakk hun å si før vi la på.
5. Brage Bevolden, 1 800.
Brage Bevolden ga bort alle pengene til folkehøyskolen han gikk på, et sted som vi av hensyn til eventuelle lesere med innvandrerbakgrunn bare sier at ligger «like ved Oslo». «Jeg har fått venner for livet der!» sa en drita Bevolden. Da han ble konfrontert med snøvlinga sa han at han var ‘høy på livet’. Det er vel sånn man blir på folkehøyskole. «Hamar er ett drittsted!» la han til.
6. Ole Johnny Sundt, 7 200.
«Dere blir sjokka neste år! Det er alt jeg har å si,» sa en knapp Sundt. Pengene antas å ha gått til flyttebyrået. Konfrontert med Bevoldens kommentar spurte han retorisk: «Kan du si én ting som er dårlig med Hamar?» «Ehm, Triangelgården?» prøvde vi oss. «Ikke svar med spørsmål! Nå legger jeg på!» avsluttet han.
7. Magne Inderberg Søby, 40 200.
Ubekreftede rykter sier at Søby brukte alle pengene på et helt spesielt Magic-kort. Man må ha ti mana av hver farge for å bruke kortet, men når man endelig får lagt det på må de andre deltakerne gi decken (kortene sine) de bruker til han som la på kortet (altså Magne). «øhm, hva? Nei, ehe, jeg har satt pengene inn på kontoen min i Liechtenstein,» sa Søby per mobiltelefon, hørt svømmende i noe som kunne eller ikke kunne vært Magic-kort.
8. Martin Holt Juliussen, 57 700.
«Jeg aner virkelig ikke hva de beløpene på VISA-regningen min er for noe,» sa en litt brydd Martin gjennom en baderomsdør låst så godt som det lar seg gjøre med nettverkskabel sneket inn.
9. Lars Mikalsen, 62 000.
Lars «Mikko Magic» Mikalsen ble meget sjokkert da han fikk nyheten om inntekten sin i 2003. «Hva faen er det du sier du a? Hvorfor har ikke jeg sett noe til de penga a? Jeg har da bare hatt minus på kortet!» kjeftet han.
10. Kristian Mykleset, 176 400.
Konfrontert med å ha tjent mindre enn Jon Arne Johansen ble Mykleset nesten like sur som Magne ble da noen ristet matboksen hans. «å fy faen. å fyy faen,» var alt han klarte å si. Johansen, derimot, mener det kan gå gæli neste år.

21 år.