Det var en mørk og skummel ettermiddag. En skikkelse listet seg ut av Hersetgutua 5 på fire poter. Han hadde nettopp fått frokost av «han med det store skjegget», for oss andre kjent som «Kjell Arne», og nå var han klar til å erobre verden. Med sin lumske sluhet som katter er kjent for kom han seg raskt til Hamar, ved å ringe drosjesentralen, og ba om en taxi til Ingeberg. Og da taxien kom, snek han seg inn uten at drosjesjåføren så det. Sjåføren kjørte til Hamar igjen, da han skjønte at ingen ville komme. Bromann lo for seg selv, med den ekleste kattelatteren du kan tenke deg.
I Hamar kom han i et lite basketak med et par rottweilere, men Bromann bare lo (den ekleste kattelatteren du kan tenke deg), kvessa potene og gjøyv løs på dem uten nåde. Mens Bromann hoppa på toget til Oslo, ble de to rottweilerne kjørt til veterinæren. På toget bare måtte Bromann se blod, og han gøyv løs på nærmeste medpassasjer. De fant han igjen på et jorde ikke langt unna Eidsvoll, med overkuttet hovedpulsåre. Bromann bare lo han (den fæleste kattelatteren du kan tenke deg).
Endelig framme i Oslo kapra Bromann en bil og kjørte til Statsministerens kontor. Han stoppa bilen hvis det var grønt, for han ville bare kjøre på rødt. Det var nemlig da fotgjengerne gikk over veien. Han plasserte en bombe som var stor som et hus der, og gjorde det samme i Stortinget. Så sendte han bombebrev til resten av Stortings – og Regjeringsmedlemmene som ikke var tilstede da bombene sprengte. Like etterpå dro Bromann til NRK, hvor han erklærte seg som Kattekeiseren (Kattekjeisaren, på nynorsk) av Norge. Dette var første gang i verden at noen gjorde statskupp på TV samtidig som de var katt.
Etter at statskuppet var ferdig, dro Bromann tilbake til Turid og Kjell Arne, og spilte uskyldig, mens han tygget på en gulrotbit.