CATO OLASTUEN

Født: 2. februar 1985 i Hamar Utdannelse og yrkeserfaring: Er jo godt i gang med lærerutdanninga. Ikke så mye yrkeserfaring å snakke om, ett år i barnehage og to uker som telefonselger. Leser: Ragnar Hovland først og fremst, Lars Ramslie +++++ alle dom som er flinke. Hører på: Mest pønk, og da særlig hardcore. Også rock ‘n’ roll, metall og indierock/-pop. Og selvfølgelig «Vi er Ingeberggutta.» Ser på: Cæsar’n, Sopranos, Six Feet Under, Top Model, That 70’s show, film. Ellers: Var det noe mer?

Kapteinen på Ingeberg-laget går hardt ut mot motstanderen før årets viktigste oppgjør. Med det beste humøret og den beste sangen skal Ingeberg hindre Ridabu i å vinne den fjerde seieren på rad.
-Vi skal vinne ved å spille på de tingene som vi veit vi kan, og som vi veit Ridabu ikke kan: tæl, vilje og samhold. Får vi dem sure er mye gjort; makan til kranglefanter skal man lete lenge etter. En hard duell og balubaen er i gang. Jeg har en ting å si til Ridabu: Mora mi er tøffere enn dere, jævla surver!
Så du har virkelig trua på seier i år?
Selvfølgelig har jeg trua! Vi har det beste laget, det beste humøret og den beste sangen. Ganske kjipt å tenke på at vi har tapt mot et dårligere lag tre år på rad. Men grunnen til det var nok at vi tok litt for lett på oppgavene våre, vi trodde det skulle gå greit uansett. Først i fjor skjønte vi igjen alvoret og spilte en forrykende første omgang. Men i andre omgang kom spøkelset over oss, og det gikk fullstendig galt. På dette området vil dere merke en stor forskjell i år, vi skal ikke gi opp en eneste ball, en eneste duell!
Om kapteinsrollen
-Jeg er folkevalgt kaptein. Og jeg ser på det som en stor, stor ære, jeg er vanvittig stolt og ivrer etter å vise gutta hva som egentlig bor i meg. Nok er nok, i år går jeg på bana for å drepe!
Hvordan kunne du, som kaptein, svikte laget i 2004-kampen?
-Jeg føler egentlig ikke at jeg svikta laget, jeg var rett og slett ute med en strekk, og var på det øyeblikket til behandling for den skaden.
Om spillerne
Hva tror du om toppskårer- og festduellen mellom Lars Mikalsen og David Arnesen?
-Det er bare dere fra Ridabu som mener det er en likeverdig duell. Alle andre mener «Mikko Magic» er en spiller på et mye høyere nivå enn han derre Arnesen-gutten, både på bana og på fest. Hva er egentlig David? En langhåra, survete italiener uten nevneverdige ferdigheter på fotballbana. Etter min mening er Åse den beste spilleren i Arnesen-familien. There’s only one Lars Mikalsen.
Er Søby-brødrene oppskrytte eller er de faktisk så viktige for laget som det påstås?
-«Silke» har alltid vært ruvende for oss i rødt. Etter min mening er han regionkampenes soleklare ener, mye bedre enn han derre tjukke fyren dere kaller forsvarer. Med Magne i godt slag er vi uslåelige. Og så er det denne Trond da. Mangler litt på det han virkelig kan, og har kanskje ikke levd opp til forventningene. Kan det skyldes feil fokus, dvs at tankene har vært for mye på klær, blinger og damer, og for lite på hva han skal prestere på bana? Men i år snur alt dette, 2006 blir skrevet inn i historieboka som det året hvor «Terje» endelig kom til sin rett. Og hvem av de blå kan stoppe han når han får opp dampen?
Får vi noensinne se den tidligere storspilleren Jon Arne Johansen på bana igjen?
-Alle håper jo det. Han er jo en legende i dette geimet, så det ville vært stort å se han på banen igjen. Men det må jo sies at han har vært borte lenge, og det er ikke bare bare å komme tilbake på dette nivået. Det er stor sjanse for at han har blitt for gammel, men det ville i det minste vært hyggelig om han bare kom tilbaka for å spille en siste kamp, et slags farvel. Han slutta jo så altfor brått. En stor mann, han derre Johansen.
Om familielivet
Du har bodd sammen med dama siden 2004. Hvordan er det?
-Slettes ikke verst, skal jeg innrømme. Digg at det første du gjør om morran er å se dama du er glad i. Men hu vasker kanskje litt for lite opp og støvsuger litt for lite. Jeg må ta min tørn, jeg og, dessverre.
Mange vil si du har blitt mer familiekjær. Stemmer det?
-Familekjær og familiekjær. Jeg er litt uenig i den påstanden. Jeg er kanskje ikke på fylla hver fredag og lørdag lenger, men det funka bare ikke for meg mer. Det var en del av livet mitt, det også, men nå har en annen del tatt over, med drikking nå og da, fotballkamper, film, konsterter og moro. Og de som sier jeg bare er hjemme må sjekke kildene sine.
Til slutt spurte vi om han gledet seg til årets oppgjør:
-Hvem gleder seg ikke til årets regionskamp? Det er jo i år fotballen endelig skal komme dit den hører hjemme, etter å ha ligget i dvale de siste tre åra.