«Jeg liker detta stedet her jævlig lite»

Etter tips fra Lars har jeg lastet ned et par mp3’er som tar opp tida i Bardufoss på en fin måte. 😉 Begge er ræpp, men det gjør ingenting, for spesielt den øverste er meget bra.
KKP – vet ikke helt hvem som har laga den eller hva den heter, men men..
MC Multifuel – Bardufoss
Høyreklikk, og trykk ‘Lagre mål som’ (‘Save target as’).

    Det er den dummeste kjerringa jeg har møtt i mi tid
    og når vi er i skauen er det du som er fi.
    Jeg er så lei av å være i Bardufoss
    med en lokalbefolkning som hater oss

Begge tekstene er fra den som ligger øverst.

Lessons learnt from interrail

Sommeren 2001 var Hans Magnus og på rundreise i Europa, såkalt Interrail. Det var en fin tur, hvor mange steder ble besøkt og mange penger brukt. Den lille historien jeg skal fortelle handler om Østerrike, nærmere bestemt Wien. Vi fro fra Zürich med nattoget, og var vel i Wien en gang på formiddagen. Vi fikk et tilbud om leilighet som var ganske billig, men det krevde at vi var der minst tre netter, og vi hadde bare tenkt å være der en. Derfor fant vi et ungdomsherberge (med frokost), som det kanskje var en helt grei pris på, sett fra et østerrikskt (!) synspunkt. Uansett så hadde vi definitivt ikke nok skilling til å få mye ut av dagen. Dessuten gadd vi ikke ta ut penger, siden vi skulle dra videre til Tsjekkia dagen etter. Så vi vandret rundt i byen, fra det ene gamle slottet til det andre (Wien er spekkfullt av dem), uten råd til å kjøpe noe…helt til vi fant en såkalt dagligvareforretning. Vi telte de stusslige skillingene vi hadde, og sjekka priser, og konkluderte med at vi hadde råd til en pakke Honni-Korn, og en liter melk. Klokka var nærmere 22 da vi var tilbake i herberget og spiste maten. Da hadde vi ikke spist siden frokosten. Aldri har vel Honni-Korn smakt så godt.
Og nå har jeg sjekka kontoen min. Det var langt fra gode nyheter den kom med, derfor planlegger jeg maten fremover. Pengene jeg har bør nemlig holde til Honni-Korn i et par uker fremover, akkurat lenge nok til neste lån kommer.
Nå skal jeg se Kontoret på NRK1, som visstnok er en artig serie. Fram med mjølka!

Gjerlaug spiller RISK

Alle har ikke spilt RISK med Gjerlaug, og alle bør heller ikke tenke på å gjøre det, fordi det er sjelden du faktisk ser han ved bordet (selv om han vinner av og til). Dette er noe av det han gjorde mens vi spilte RISK idag (28. oktober 2003).

Sitater

    «Pappa sier vi har for mye i skatt.»

Det er jo utrolig hva femtenåringer kan si. I samme samtale diskuterte de om den ene skulle få moped eller bil.

    -Du kan ikke gjøre dette med kameraet!
    -Dette er Italia.

Bakgrunnshistorien: Silvio Berlusconi, statsminister i Italia, skal holde tale et sted. Noen folk protester foran huset, og de som lager dokumentaren står sammen med demonstrantene. En «sikkerhetsvakt» kommer bort, og prøver å ta kameraet.

    «Å nevne ordet pyramidespill får flere WGI’ere (World Games-folk) Hamar Dagblad har snakket med til å se rødt.»

Dette er jo noe alle som var på vorspiel hos Jon Arne i sommer klar over. Eller som var på Innimellom en torsdag i sommerferien. Jadda.

    «When we were young full house beat everything.»

Dette sa en av de såkalte Olsen-tvillingene i den nye tv-serien som går 1600 på TVNorge nå om da’n. Tar dere’n, eller treng dekk forklaring?
Forøvrig så har jeg nettopp kommet hjem fra OD-konsert, hvor jeg så Minor Majority, Thom Hell, Øystein Greni performing Bigbang-songs acoustic og John Doe, i den rekkefølgen. Øystein Greni var meget bra, mens både Thom Hell og John Doe overraska positivt. Minor Majority var også ganske bra, men det overraska ikke, siden jeg hadde hørt sanger av dem før. Bigbangs ‘Long distance man’ er utrolig bra. Natta.

Elliott Smith er død

Det er kanskje ikke mange av dere som har hørt om Elliott Smith, og det hadde ikke jeg heller, før en hendig nedlasting på AudioGalaxy, som videre førte til at jeg kjøpte meg tre album av han. Vel, nå har han altså tatt livet sitt, 34 år gammel, ved hjelp av ett knivstikk. Jeg ble ganske sjokkert da jeg leste det. Det er jo første gangen en musiker jeg har likt har dødd mens jeg har brydd meg om han, så det er ganske spesielt (jeg brydde meg aldri så mye om Johnny Cash). Musikken hans var meget bra, spesielt da det bare dreide seg om han og gitaren hans.

So sick and tired of all these pictures of me
So sick and tired of all these pictures of me
En liten Topp 5-Elliott Smith:

  1. No name #5
  2. Between the bars
  3. Son of Sam
  4. Sweet Adeline
  5. Pictures of me
    Got bitten fingernails and a head full of the past
    And everybody’s gone at last
    A sweet sweet smile that’s fading fast
    Cause everybody’s gone at last

Les hva RollingStone mener om Elliotts død

Ungdomsgjengen som sprer frykt i Hamars gater

Regner med at de fleste har lest intervjuet med 18-åringen (også kjent som «18-åringen fra Ringsaker»). For de som ikke har gjort det, gjør det. Det er nemlig proppfullt med gullkorn. Kanskje den beste artikkelen i HA siden Cubling – den nye folkesporten? Uansett, la oss gå gjennom noen av gullkornene.

    På spørsmål om hvorfor i all verden han filmet voldsepisoden, svarer han:
    — Jeg vet egentlig ikke, det bare ble sånn.
    Skjønner du at folk kan synes det virker merkelig at noen vil filme vold, i stedet for eksempel prøve å stoppe det som skjer?
    — Jeg synes egentlig det er merkelig sjøl, men det skjedde bare, er 18-åringens forklaring.
    Så det var ikke sånn da, at du hadde planlagt å filme det hvis det ble bråk?
    — Nei. Det var en ren reflekshandling at jeg hentet kameraet.
    Hva synes dere om at dere får et slags rykte på dere?
    — Det er jo dumt. En del folk vet jo at det er oss det blir skrevet om. Det er jo ikke akkurat positiv oppmerksomhet.
    — Det skjer, ja. Men vi reiser ikke rundt for å skaffe bråk. Av og til sitter vi en plass først og drikker litt.
    — Vi ser ikke på oss som en gjeng, akkurat. I hvert fall ikke som en kriminell gjeng som drar rundt for å banke folk.
    — Vi synes jo litt synd på ham, ettersom han havnet i fengsel, sier 18-åringen.

Folk.

Lenge siden sist

Ja, du får unnskylde at det har tatt tid Jon Arne, men her kommer nok en grunn til at du kan gå på arbeid hver dag. Men på grunn av dårlig tid blir det ikke noe mye. Muse-konserten igår var meget bra, brillene ble værende i lomma denne gangen. Dagens beste opplevelse er det dog Mess-TV som har sørget for, da den ene programlederdama tulleringte til en venn av seg, og sa hun var forelsket i han. Hu hadde valgt denne vennen fordi hu var sikker på at han ikke var mer enn venn. Da han kunne fortelle at han hadde likt hu i over et år, ble det faktisk ganske bra, og TV Norge må ha vært fornøyde, for jeg rakk i hvertfall ikke å lese alle meldingene som rant inn (av typen «At dere kunne gjøre det! Dette er siste gang jeg sender inn en melding til Mess-TV»). Skuffelsen hos meg var stor da programlederen ringte fyren opp igjen, og de avslørte at det hele var en stor konspirasjon for å lure den gjengse Mess-TV-seer.

    «There’s something wrong with me, I’m a cuckoo.»

Mareritt

Hva gjør man når man har mareritt to dager på rad? Det virker som om jeg er inne i en dårlig periode av måneden. I går var det blant annet en utstoppet løve som viste seg å ikke være utstoppet, som sørget for at jeg sto opp uten å gjøre flere forsøk på å få morgensøvnen. I dag var marerittet sjikane fra andre passasjerer på et tog, når jeg attpåtil var sur. Dette kan kanskje ikke karakteriseres som et mareritt, men på grunn av måten jeg våkna tar jeg det som et. For jeg våkna av såkalt kakking. Der satt jeg altså bakerst i toget (interiørsett lignet den på en buss), og plutselig våknet jeg av kakking. Helt i ørske så jeg meg rundt, var det noen som banka på døra? Var det noe jeg hadde drømt? Var det…. Når jeg tenker etter kan jeg ha slå fast at historien har et ganske dårlig og skuffende sluttpoeng, derfor kan jeg rekapitulere (som historieforeleseren sier) litt fra de siste dagene.