Jada, da er krigen ferdig (det har den vært en stund), i form av Joint Winter. Det var en spennende krig, som bølget frem og tilbake, med to hovedmotstandere; Northland og Southland. De to landene ble skilt etter den berømte borgerkrigen i 64-66, og vi må ikke glemme den Store Polarkrigen i 1998, som førte til at Westland gikk ut av Southland. Jeg har forøvrig vært med i Southlands hær, selv om hjertet mitt ligger i Northland. Men vi kunne ikke bestemme land selv.
Jeg så ikke mye til fienden (eller «fi» som han heter) utenom en beltevogn som sto utafor Statoil Heggelia. Da kjørte jeg forbi, og videre til SPAR. Men uansett, hva har skjedd i løpet av de korte dagene krigen varte? Jeg hadde to våkenetter (hvor jeg var våken hhv 30 og 38 timer), jeg dusja to ganger, jeg kræsja, jeg sov i en bløt sovepose i en vanndam, jeg sov på solseng, jeg sov i telt, jeg sov i bil, jeg var våken, og vi angrepet en gang og ellers skjedde det ikke stort.
Det viktigste for min del var selvfølgelig kræsjet. Og jeg syns jeg må ta hele historien: Jeg ble vekt halv fem om natta zulu tid (zulu = gmt, her hjemme har vi alfa, det betyr at klokka er halv seks alfa), og fikk beskjed om at jeg skulle kjøre halv sju (zulu). Jeg kjørte da en oberstløytnant, en major og en løytnant til fronten hvor de var på et tre timers møte, mens jeg satt i bilen og venta. Da klokka var ett z kom jeg tilbake til kommandoplassen min (jeg er jo kommandosoldat), og sov litt over en time. Så hang jeg rundt omkring, dro til SPAR og kjøpte tre hamburgere for folk (det var en BMP (bamsemumspartulje) – ny TBF), og tilslutt kom oppdraget til Dønvik og meg; kjøre MO- ruta. Ruta var vanligvis delt, men alle de andre sjåførene ahdde vært ute å kjørt hele dagen utenom oss, derfor måtte vi ta begge. Og det er en lang tur, til panser, artilleri, ingeniør, samband, og mætt mer. Det var da klokka var blitt rundt fem på morran zulu at vi dro fra panser i fronten til tyskerne.. Vi var sinnsykt trøtte begge to, og jeg måtte bytte ved Olsborg, så det ble Dønvik som kjørte da det fatale skjedde.. Han hadde kjørt i kanskje en time pluss litt til.. Jeg så ut av vinduet, og snur meg og ser fremover og ser at veien svinger mens mr D ikke gjør det, jeg roper litt, og Dønvik kvekner til og roper litt, og svinger litt, og bremser litt, og to trær kommer rett mot oss, og jeg tenker at det er det siste jeg ser til beina mine og BANG! Et tre landa på taket, det andre ødela bilen, og vi kom helskinna ut. Dønvik risikerer anmeldelse og jeg refs. Drit. Fin historie?
Blir mye militærdrit nå, men det er det som dominerer. Da vi ble angrepet lå jeg for eksempel i teltet og sov, da Kongtorp vekker meg og sier at det er rød beredskap. Trøtt som jeg var sa det meg absolutt ingenting, og jeg sovner igjen tror jeg. Mange minutter går og sjefen i teltet kommer inn og lurer på om vi er ferdige snart. Da ligger jeg fortsatt i bokseren. Ute hører jeg en befalsskoleelev som kjefter, og etter mye mas får jeg på meg klærne og så blir vi angrepet og det var dritkjedelig. Dårlig historie?
Fikk forresten et par folk til å byne å skrike METAL som det passet dem. Imaget mitt her oppe er nå hyggelig, men sprø. Ble spurt for noen dager siden om jeg hadde prøvd å ta livet av meg før.. Vel, spennende.
Forøvrig, Ole. så spiller det ikke nødvendigvis noen rolle om det er få folk på sida her. Jeg har ikke laga den til hele verden. Dessuten kan det nok forklares med at folk har vært over hele Europa (virker det som). Imårra er det innebandyturnering i Bardufosshallen. Jeg spiller på DreamTeam, men skulle helst spilt på Liggeunderlaget, for de har kulest navn.
Må anbefale sinnsyk.tk – en side en på rommet mitt har laget. Masse animasjoner, og alle er helsprø.
Det er fortsatt lenge til påsken, og før den tid skal jeg gå tre mil med 11 kg på ryggen. Dette på NATO-planker (som noen drister seg til å kalle ski). Men talas.

Militæret er planleggere av klasse, på mandag starter vi med NATO- øvelsen (Joint winter), og troppen min har satt opp kommandoplass i den anledning (som forøvrig kanskje kongen skal besøke). Planen var at vi skulle starte på onsdag morgen, men da får vi beskjed om at vi må finne nytt sted. Mottoet til Forsvaret er ‘Ting tar tid’, og derfor begynte vi ikke før klokka tre, og holdt på til ni. Mega.
Noen TBF’er man lærer her:
TTT = Ting tar tid
ENO = Etter nærmere ordre
CPX = Comman post exercise
TBF = Trebokstaversforkortelse

Tilbake i det kalde nord (som de sier, de som har peiling på det). å si at det er kult er å overdrive, men nå har vi fått komfyr så man kan lage seg Big One og taco o.l. Men la oss ta et lite tilbakeblikk på permen før militærdritet tar over.
Det var altså bytur på lørdag. Og jeg hadde det innmari bra der, faktisk så bra at jeg kan kalle det årets beste tur til byen i 2003. Kan ta en liten rangering av byturene i år: Lørdagen kommer på første plass. Alt var bra, utenom dagen derpå. Andreplassen går nok til turen Kristian, Martin, Ole og jeg hadde andre nyttårsdag. Mye er blitt sagt om den kvelden, og mer kan sies, men ikke her. Tredjeplassen går nok til feiringen av Catos bursdag. Stemningen for min egen del var ikke så bra, men det må uansett sies at nachspielet var konge, og det var strengt tatt nachosen på Krus også. Jeg skulle gjerne likt å delt ut en fjerdeplass også, hvis det ikke var for at jeg bare har vært på byen tre ganger i 2003. Mon tro hvor mange under 18 som har vært på byen mer enn meg i år, men tipset er at det er fler enn åtte.
Så hvor var høydepunktet på lørdag? Sannsynligvis var det på vorspielet, med forhudlighter og Erik Bye-synging. Det er jo sjarmerende med 15 stykker som står og veiver fra side til side mens dem synger ‘å RAAIRARAIRARååååååååå’ i godt over tre minutter, hvertfall én gang. Men det skjedde vel egentlig ikke så mye annet der? Maxi-taxi’n dro før alle kom inn, men det var kult. Kristian og jeg stakk rett til minibanken for å konstatere at Kristian ikke var blakk, deretter vandra vi videre til HA-Sportens lokaler. Det ble tyrkerdrekking i heisen og dogåing ellers. Deretter kom jeg meg til Haven, ekke sikker på om Kristian var med dit, men uansett så var det god stemning og få folk. Såkalte rockeklubb, og det var meget bra når dem spilte ‘Get it on’ (med Turboneger, for dere dumme). Etter litt over en time der dro Sunniva og jeg til Krekkern, hvor det ikke var like dyrt som før (bare 1075), jakkeavhenging var gratis. Det var selvfølgelig fullt i jakkeavhengingsstedet, så jakka ble med inn. Skjedde ikke stort inne, spanderte tyrker på Martin, og ble irritert på hu dama ved baren da dem stengte, og maste på Nils Aage. Men etter å ha fått autografen til Simen Sæhlie, Camilla Kolsrud og en jeg ikke vet hvem er, var det klart for debuten på Ilsengbussen (som jeg foretrekker å kalle den, selv om Stangebussen sikkert vil være riktig). Den gikk til Ilseng via Ottestad, Stange og Vallset. Nils og Martin var og med, og jeg spanderte tyrker, og vi sang potetgullsangen emd han som i Vallset fant ut at han var på feil buss, og egentlig skulle til Brummunddal. Men så sovna’n. Nachspielet hos meg holdt på ihvertfall frem til seks, da sovna jeg, men noen holdt det vel gående enda lenger.Brage hadde det da moro.
Fin dag på mandag, med Krushenging og pizzaspising hos Martin. Kjipt å komme tilbake til hit, men begynner å bli vant til den nedturen som kommer her.