Siste sommerfesten i år

Klar for en diger (nåja) oppdatering nå, noe som har vært et sjeldent syn de siste månedene. Men man kan jo legge ut om gårsdagen. Det var hos Edvard det skjedde før 0, mens Hamar sto mer sentralt i timene etter. Hos Erken var det mætt folk, fra diverse årsklasser, men det var innmari trivelig. Det ble vel ikke noe pissing i vasken denne gangen, men hva gjør vel det når man har drekke? Jeg hadde med mine gode venner Tyrker’n og Jan Kalinka, sistnevnte i utblandet form som Bloody Thorstone, som forøvrig alltid er en suksess. Det er forøvrig Tyrker’n også. (Nesten på høyde med noens gode venn Bong?) Kom inn i en artig diskusjon med Øyvind Fladsrud om militæret, ikke det at debattantene ble enige om noe, men man fikk da sitt på det rene. Det var vel ingen som utmerket seg som spesielt fulle under gårsdagens strabaser, men den sto jo kanskje litt mer i melankoliens tegn, og ikke drekkingas? Nok en bra sommer nærmer seg tross alt slutten, og alle stikker jo overalt. Magne dro allerede i går, og en del følger etter. Kanskje var det siste gangen før jula at gjengen var samla for drekking. Og det er jo synd.
Som Ash så fint sier det i Walking Barefoot:

    You are broke all summer, but you still sing
    Don’t need money when it’s sunny, don’t need anything
    Just need music and sun and laughter and no currency
    The sun on your bare shoulders, it comes for free

    Our days are as the winds blows us, we are free
    You’ve a quiet life out of town of coastal ease
    The wind it has no pattern, we take life slow
    And when the night has fallen, our cup overflows

    We’ve been walking barefoot all summer
    It’ll be sad my friend, too see it come to and end
    Why can’t we just quit?
    Yeah We’ve been walking barefoot all summer
    Why can’t we just design to live like this all the time
    Why can’t we just quit

Katt savnes!

Hei!
Har du sett en liten, søt, morderisk katt i det siste? Magne og Trond savner nemlig den artige lekekrabaten de har hatt så mange fine stunder med de siste årene. Bromann har nå vært borte i to uker, og både matbrødre, samt matfar Kjell Arne og matmor Turid savner han noe veldig.
Bromann er grå i håret (han har levd et langt og spennende liv), og har kanskje litt blod rundt munnen. Men det er ikke noe å bry seg om, Bromann har vært ute en vinternatt før. Men ikke et par vinteruker, derfor er vi litt bekymra.
Hvis du ser han et sted, så ring til Søby på 625 96 461.
Hilsen Bromanns (u)venner.
Redd Bromann! Levende!

Deilig revansje for Ridabu

FOTBALLFAKTA
Ridabu – Ingeberg 3-0 (1-0)
HAMAR: Regionkamp 7-er
Black River Park – 15. juli 2003
8 tilskuere
MÅL
Ridabu: Johansen (2) og Mellum.
DOMMER
Rune Sandvik.
GULE KORT
Velle, Mykleset.
LAGENE
Ridabu: Erken, Frogner, Mellum, Sundt, Velle, Grytli, Johansen.
Ingeberg: Egeberg, M. Søby, Mykleset, Olastuen, T. Søby, Bevolden, Mikalsen.
*** TRE STJERNER ***
Mellum (Ridabu)
M. Søby (Ingeberg)
** TO STJERNER **
Erken (Ridabu)
Mykleset (Ingeberg)
* EN STJERNE *
Grytli (Ridabu)
Olastuen (Ingeberg)

HJELLUM (TG) Etter sist ukes velfortjente 10-6 tap, var det et tent Ridabu lag som entret gresset tirsdag kveld. Med et par taktiske trekk og full tenning, var Ridabu ugjenkjennelige fra sist kamp, og de var til tider skremmende gode.
Av Ole Johnny Sundt
«Football is not a matter of life and death, it’s much more important than that!», hevdet legendariske Bill Shankly. Til tider virket som om Ridabu mente det samme. «Stoltheten av å bære den blå skjorta ble fullstendig undergravd sist match. I dag var et «to be or not to be» for våres del, og vi viste alle at vi er stolte av å være blå», sa en meget sliten, men lykkelig Ole Johnny Sundt minutter etter kampen. Mens Ridabu spilte som om det var Champions Leauge finalen, spilte Ingeberg som om det var en treningskamp mot Oslo/Bergen Døve.
Strålende defensivt
Etter å ha sluppet inn 10 mål sist kamp, var det nok ikke mange som hadde trodd at keeper Erken skulle få slippe å hente ut noen baller fra eget nett igjen. Men med 3 kjempende løver bakerst, anført av en fabelaktig Mellum, var det til tider umulig for Ingebergs angriper Mikalsen å få gjort noe som helst på topp. Og da forsvaret ved noen anledninger var litt på hæla, sto Erken i veien for det som kom. Med to hissige tigere på midten (Velle/Grytli) og en kjempende elefant (Johansen) på topp, var det perioder da forsvaret til Ridabu slapp å gripe inn i det hele tatt. Mange av angrepene til Ingeberg ble hindret allerede i oppspillsfasen.
Heldige scoringer
Jon Arne Johansens inntreden på topp gjorde at forsvaret til Ingeberg fikk sitt å stri med. Allikevel klarte de seg meget godt mot Johansen. Johansens første mål kom etter dårlig kommunikasjon mellom Fossum og en av forsvarerne. Johansen var på rett sted til rett tid, og scoret et av sine enklere mål noensinne. 2-0 målet derimot var en virkelig perle. Et frispark fra 10 meters hold ble dundret inn av Johansen. 3-0 kom etter at keeper Fossum nok en gang var uheldig. Denne gangen var det dagens store spiller Mellum som var på plass på returen. Johansen hadde foruten de to målene sine, sjanser til å score 3-4 til, men klarte ikke å holde hodet kaldt når det gjaldt som mest.
Regionkampene en hit
Regionkampene har til nå vært både spennende og kvalitetsmessig bra. Ryktene forteller om flere lag som er iferd med å dannes. Da er det bare å glede seg til neste kamp. Ridabu er i øyeblikket regionens beste lag, og venter på utfordringer.

Ingeberg seiret over gladfotballen

FOTBALLFAKTA
Ridabu – Ingeberg 6-10 (3-6)
HAMAR: Regionkamp 7-er
Black River Park – 9. juli 2003
5 tilskuere
MÅL
Ridabu: Sundt (2), Velle, Johansen, Grytli og Mellum.
Ingeberg: Mikalsen (4), T. Søby (3), Bevolden, M. Søby og Mykleset.
DOMMER
Vegard Lunde.
GULE KORT
Erken, Søby.
LAGENE
Ridabu: Erken, Johansen, Sundt, Velle, Grytli, Mellum, Frogner.
Ingeberg: Egeberg, Olastuen, Mykleset, M. Søby, T. Søby, Bevolden, Mikalsen.
*** TRE STJERNER ***
Mellum (Ridabu)
T. Søby (Ingeberg)
** TO STJERNER **
Velle (Ridabu)
Mykleset (Ingeberg)
* EN STJERNE *
Grytli (Ridabu)
Mikalsen (Ingeberg)

HJELLUM (TG) Ridabuguttenes forsøk på gladfotball ble effektivt stoppet av et hardtkjempende Ingeberg-lag. Dermed vant Ingeberg tidenes første regionkamp.
Av Ole Johnny Sundt
Onsdag kveld var det duket for tidenes første regionkamp mellom Ridabu og Ingeberg. Dessverre ble det aldri den thrilleren publiukum hadde håpet på. Ingeberg ble både et og to nummer for store for et Ridabu-lag som aldri fikk maskineriet i gang. Gladfotballen tapte for innsats og vilje.
Enkle mål imot
Ingeberg tok føringen fra start å scoret tidlig på en corner. Målet kunne vært unngått om Ridabu hadde hatt en mann på første stolpe. Arne Scheie hadde revet av seg håret om han hadde sett den scoringen. Lars Mikalsen og Trond Søby var en evig trussel, og straffet gang på gang et sovende Ridabu lag. De ga seg ikke før de hadde scoret 7 mål til sammen. «Minst 5 av målene burde vært unngått», sa en oppgitt Edvard Erken etter kampen.
Taktisk triumf
Mest fornøyd etter seieren var Ingebergs lagkaptein Cato Olastuen. «Vi gjør en glimrende taktisk kamp. Vi tok Ridabu på senga, og overrasket med en offensiv spillestil. Vi klarte å snu Ridabuspillerne mot seg selv. Jeg er stolt av gutta», kommenterte en sprudlende Cato Olastuen etter kampen. I Ridabu-garderoben var heller stemningen laber. «Man skulle tro at Drillo trente Ingeberg», sa en oppgitt Johansen. «Makan til destruktiv fotball skal man lete lenge etter. Dessuten var baneforholdene under enhver kritikk. Det er umulig for et teknisk og spillende lag å delta på slike premisser», avsluttet Johansen før han forlot sine lagkamerater i sinne.
Returkamp tirsdag
Dommer Lunde hadde så vidt fått blåst av kampen før Ridabu-spillerne ropte om returkamp. Kampen ble berammet til tirsdag 15.juli klokka 20.00 på Black River Park. «Vi var jo aldri truet, og vi kommer til å vinne igjen på tirsdag», svarte kaptein Olastuen på spørsmålet om han trodde det ville bli en tøffere kamp på tirsdag.

Roskilde 2003

Lenge siden det har kommet noen ordentlig oppdatering nå. Siden sist har jeg dimma,vært på Roskilde, vært på byen et utall ganger, vært i Sverige, skaffa meg dagpenger, bada osv, altså hatt det meget bra. Turen hjem fra Heggelia gikk unna på et blunk. På lørdagskvelden var det den sedvanlige henginga, med en tur på byen. Dro til Roskilde på søndagskvelden. På Säfflebussen hadde vi gleden av å få følge med noen tøffinger som hørte på musikk relativt høyt til klokka 3, og som dessuten kom med smarte kommentarer som: «Jeg ekke noen rasist, men jeg syns det er jævla fett når negere blir banka opp!» Men ellers gikk det smertefritt. Plutselig var i København, og plutselig var i Roskilde, og plutselig hadde vi båndet rundt armen, uten å ha stått nevneverdig i kø. Det var dog ikke like enkelt å finne plass, så vi måtte etablere oss nesten ved utgangen. Men det ble egentlig bra.
De to første dagene blåste det mye, og regna av og til, noe som førte til at folka som lå i speiderteltet våkna opp midt på mandagsnatta under åpen himmel. Mens Trond løp rundt i bokseren for å finne bukse og genser, syns Lars han lå godt. Dagen etter sto speiderteltet støtt igjen, etter iherdig jobbing av sjefsspeideren Martin.
EDIT 07.05.2005: Dette la jeg aldri ut i sin tid, fordi det er ganske så uferdig. Egentlig skulle jeg skrive mætt om Roskilde, men det ble aldri noe av gitt.

De siste dagene..

Jadda Ane, jeg kommer hjem på lørdag, noe som betyr at du får se meg.
I dag skulle vi egentlig dratt til Blåtind, vindens vugge, for å skyte med bazooka og kaste granater. Dessverre ble det avlyst, derfor sitter jeg nå i fysisk antrekk på velferden. Etterpå skal vi pusse våpen for siste gang, og kanskje vaske bak skapet. Forøvrig er det 74 timer igjen.
I går var vi på skytebanen. Det ble en intressant opplevelse. Vi skulle skyte skarpskyttermerket og NAJS, og jeg har alltid rula i det. For å få bronse i skarpskyttermerket må man få 52 poeng. Første gang fikk jeg 28. Han jeg lå ved siden av fikk 63, og klarte det altså. Vi bestemte oss derfor for å bytte skiver, slik at han skjøt på min, og jeg på hans. På skiva mi ble det skutt til 80 poeng, mens på hans ble det 4. Det skal sies at den gamle rekorden i troppen var på 79. Det skal også sies at vi skjøt til et bataljonsmesterskap, så det kan hende jeg, på bekostning av han andre, må opp på fredag for å hente en bataljonsmesterskapsskjorte (jeg håper noen har skutt bedre). Bestemann i NAJS og bestemann i skarpskyttermerket fikk forøvrig prøve Glock, håndvåpen. Jeg fikk ros for stilen, fordi jeg bare plaffa løs, mens Kristian (se bildegalleri) traff med ti (men brukte lang tid på å sikte og greier).
I dimisjonstesten fikk jeg bingo på sit-ups og push-ups (jeg klarte kravene akkurat), samt tangering av persen i hang-ups (1). På 3000 meter brakk jeg meg fem ganger før 1600m var passert, og brøt. Var litt forkjøla.
Ruta fredag til lørdag:
Heggelia – Narvik (buss): Avreise 1250, ankomst 1450.
Narvik – Fauske (buss): Avreise 1610, ankomst 2120.
Fauske – Trondheim (tog): Avreise 2145, ankomst 0750.
Trondheim – Hamar (tog): Avreise 0830, ankomst 1347.
Nå er det snart prøvepakking av sekk. Feltseng er kjøpt inn til Roskilde (den er glimrende), og penger er forsåvidt spart opp. Det må bare bli bra.

Nedtelling

Det er 1 dag igjen til dimisjonstesten med 3000 meter og styrke. Det er 2 dager igjen til jeg skal lære å kaste granater.
Det er 3 dager igjen til jeg går i uniformen for siste gang.
Det er 4 dager igjen til jeg leverer inn alt utstyret mitt.
Det er 5 dager igjen til jeg sitter på bussen hjem.
Det er 6 dager til jeg er framme.
Det er faktisk bare en uke igjen til jeg drar til Roskilde.
Det er 12 dager til jeg ser Sigur Rós live.
Det er 15 dager igjen til jeg drar tilbake til Hamar.
Det er altså mye som skal telles ned. På fredag drar jeg hjem. Det blir en 25 timers tur med buss og tog, som gjør at jeg er hjemme kvart på to på lørdagsformiddagen. Säfflebussen får æren av å ta meg til Danmark kvelden etter. Har kommet i festivalstemning de siste dagene, da ZTV har vist massefra Hultsfred. Synd ikke Radiohead eller Dandy Warhols tar turen, men vi har nok å glede oss til. Blurkonserten som gikk på Viva var heller ikke dårlig..
Den siste uka har jeg blant annet vært med på å revegetere. Det er skikkli spennende. Det man gjør erå dytte gjørme på plass i noen beltevognspor, og stapper noen grastuster oppi. Da blir miljøvernoffiseren og grunneieren fornøyde.
Snakkes om litt under en uke!

Fakta og rykter

Fakta: Den 20. juni leverer vi inn alt utstyret våres, og erklærer oss dimittert.
Fakta: Det er nøyaktig to uker, eller fjorten dager om du vil, til den 20. juni.
Rykte: Sambandsbataljonen drar hjem mandag den 23.
Rykte: Man får en slags dimisjonsseddel, som gjør at man kan reise med 90% rabatt i fem dager.
Mulighet: Ta buss og tog hjem tidligere. Med dimisjonsseddelen blir det billig.
Fakta: Dagene fra 20. juni til 30. juni kommer til å bli mega!
Saken er at det siden søndag har vært øvelse. På mandag og torsdag skinte sola om kapp med oss. På tirsdag og onsdag regna det mætt. På mandag og torsdag grilla vi, det er ganske ålreit. Men noen kom å sa at vi var til sjenanse for en eller annen major, derfor måtte vi flytte oss. En natt var det stillstand i øvelsen på grunn av han fyren som drukna (fire dager før han skulle dimme – snakk om uflaks). Det ble en del snakk om det, for det var ikke særlig kult. Men uansett, siste øvelsen er ferdig og alle hjerter gleder seg.
I dag var det fenrikløp her til gards. Det er sånn greie som sersjantene må gjennom på slutten, så blir de fenriker etterpå (nesten). De hadde uansett en mild versjon av beretløpet vårt. I motsetning til hva de gjorde når vi hadde løpet, så heia vi osv. De slet noe sinnsykt, så det var kanskje verdt det?
Fra idag og frem til tirsdag er jeg alene på rommet, arti /kjedelig). Alle andre har perm, men jeg brukte opp min i fjor. Kult.. Så jeg har omdøpt denne pinsen til ‘Filmpinsen’. Gjett hva det betyr? Sannsynligvis sløving over det vanlige.

Å ringe til Frankrike

En liten ønskereprise, for nye lesere:
Under forrige perm ringte jeg til Ane. Det var en skummel opplevelse, siden Ane ikke tok telefonen, men «søsteren» Flavie. Her er samtalen sånn den omtrent foregikk:
Flavie: «Allo?»
Meg: «Bonjour?» [bonnchoor]
F: «Allo?»
M: «Bonjour»
F: «Allo?»
Man kan vel på dette tidspunkt si at samtalen har hengt seg litt opp, derfor prøver jeg å komme litt videre..
M: «Ane?»
F: «Ane?»
M: «…ehm..Ane?»
Det var rett og slett en ond sirkel.. Nå sier denne Flavie en masse rart («Je veux la réveille», ifølge Ane), som jeg med mine franskkunnskaper ikke forstår, men jeg vurderer sterkt å legge på. Men så:
Ane: «Hallo?»
Reddet av gong-gongen. I ettertid ser man at man kanskje burde skrevet en jukselapp hvor det sto noe sånt som’je vais parlé avec Ane’, eller generelt noe som høres litt mer franskt ut («J’habite � Ilseng»).
Om en uke er jeg ferdig med min siste øvelse noensinne, det er relativt godt å vite. Jadda…

Organisasjonsfolk

Hadde fri igår, og har fri idag, så er det helg. Det er fælt. I Dagbladet i dag kåret de en del mektige folk under 30 år. Under organisasjonsfolk kom jammen meg Sunniva på 10. plass. Dog en liten skandale at hun havnet bak Ingrid Langerud (for oss som hadde gleden av å høre henne snakke i SK-timen). Men uansett, Mongo-C’ere gjør det stort. 😉