Jeg legger ut dette så Kristian skal få noe å hisse seg opp over. 🙂
Alex (vokalist i Franz Ferdinand): «Some of your younger fans mignt not realise how boisterous [adj. støyende, larmende, stormende] your gigs were in the past. Is that something you expect from the shows this year?»
Morrissey: «Absolutely. Even more so. People always are propelled, which is fantastic. There’s nothing worse than people just staying in their seats, crossing their legs and flicking through a programme. That’s deadly. I couldn’t imagine anybody being bothered playing live if people were so polite. You see footage of Eric Clapton and you think, dear god. (Laughter) He has absolutely no understanding of what it is to play live. He doesn’t know. He’s never experienced it. The audience are a country away and they’re all nodding it.»

Kritikerne har utpekt Euroboys nye sang som alternativ til tittelen «årets sommerhit». Det kommer sikkert ikke til å bli den, men Ketchup song part 2 e.l. Men uansett. Hvis det hadde vært rettferdighet her i verden – eller jeg hadde bestemt – så hadde «årets sommerhit» vært Jens Lekmans You are the light (eventuelt Belle and Sebastians Wrapped up in books). ålreit låt med god stemning.
Albumet til Jens Lekman, When I said I wanted to be your dog er forøvrig ypperlig å høre på når man av uforståelige grunner ikke for sove.

When people think of Sweden
I think they have the wrong idea
like Cliff Richards who thought
it was just porn and gonorrhea
and Lou Reed said in the film
«Blue in the face»
that compared to New York City
Sweden was a scary place

Greit nok, så var jeg klar over at Håkan Hellstr�m hadde kopiert Morrissey flere ganger, men nå har jeg oppdaga det sjøl også:
Kom, kom atombomb
Om vi nån gång, nånsin blir som dom
K�nns som om alla �r �ldre nu och ser efter varann
Dom har gått f�r att leva sina liv
Och gud vet att jag måste leva mitt
[…]
Ahh, kom, kom armageddon
Om vi nån gång, nånsin blir som dom…
Håkan Hellstr�m – Atombomb (2000)
Oh, no, and everybody’s got to live their life
And God knows I’ve got to live mine
The Smiths – William, it was really nothing (1984)
Trudging slowly over wet sand
Back to the bench where your clothes were stolen
This is the coastal town
That they forgot to close down
Armageddon – come Armageddon!
Come, Armageddon! Come!
[…]
Hide on the promenade
Etch a postcard :
«How I Dearly Wish I Was Not Here»
In the seaside town
…that they forgot to bomb
Come, Come, Come – nuclear bomb
Morrissey – Everyday is like sunday (1988)
Andre likheter som jeg ikke kom over av meg sjøl:
En dag kommer jag och du verkligen bli gamla
Men jag �lskar dig nu
Uppsn�rjd i det blå (2000)
Young girl one day we really will be old
But the thing is I love you now
Morrissey – Disappointed (1988)
—
Men du sover ju, du h�r inte på. Men du sover ju, du h�r inte på
Vi två, 17 år (2000)
You are sleeping, you do not want to belive, you are sleeping, you do not want to belive
The Smiths – Rubber ring (1987)
—
Och jag dansade n�r jag var tolv
Jag var bara inte gjord f�r dessa dar (2000)
I was dancing when I was twelve
Morrissey – Cosmic dancer (1988)

Hva jeg ville sett hvis jeg hadde hatt råd til å dra på en festival i sommer:
Roskilde:
!!!
Bergman Rock
David Bowie
Graham Coxon
Thomas Dybdahl
Franz Ferdinand
The Hives
Kings of Leon
Morrissey
Muse
Pixies
Ricochets
Scissor Sisters
The Shins
The Von Bondies
Wire
Hultsfred:
Air
Ash
Bright Eyes
Graham Coxon
The Crash
The Distillers
The (International) Noise Conspiracy
José González
Magnet
Morrissey
Peaches
Phoenix
Pixies
PJ Harvey
Scissor Sisters
Tiger Lou
øya:
Air
Euroboys
Frode Fivel
Jim Stärk
John Doe
Minor Majority
Savoy
Silence the Foe
The Soundtrack Of Our Lives
The Streets
Thom Hell

Radiohead – Million dollar question
Igår var Martin, Ole Johnny og jeg på Kill Bill: Volume 2. Det var en meget bra film, med mye mindre vold enn eneren (om enn verre?). Det var en scene i filmen hvor de spilte en Johnny Cash-låt (Budd sitter i campingvogna – The Bride står utenfor), og vel, jeg begynte å tenke mer på låta enn hva som skjedde i filmen. For det hadde seg slik at jeg hadde hørt sangen før, men med Jeff Buckley som vokalist. Og dum som jeg var trodde jeg han hadde laget den. Nå viser det seg at bl.a. Joan Baez, Gram Parsons, The Byrds, Bob Dylan, The Walkabouts m.fl. har spilt denne sangen. Sånn er livet.
A satisfied mind
How many times have you heard someone say
«If I had money, I’d do things my way»,
But little they know that it’s so hard to find
One rich man with a satisfied mind.
Once I was waitin’ in fortune and fame
Everything that I dreamed for to get a start in life’s game
Then suddenly it happened I lost every dime
But I’m richer by far with a satisfied mind
Money can’t buy back your youth when you’re old
A friend, when you’re lonely, or peace to your soul.
The wealthiest person is a pauper at times
Compared to the man with a satisfied mind.
When my life is over and my time has run out.
My friends and my loved ones, I’ll leave them no doubt.
But, one thing’s gone for certain, when it comes my time
I’ll leave this old world with a satisfied mind.

…

The Von Bondies – C’mon c’mon
Jeg vil bare diskutere billettprisen på 370 kroner litt. Det er et såkalt «nullprosjekt» fra Hydranten sin side – altså de håper å tjene noen tusenlapper men regner ikke med at det blir mange. Og det burde egentlig blitt noen med over 160.000 bare i billettinntekter. Hvor mye trenger disse turbonegrene for å spille egentlig? å anta at de krever en sum på mellom 150.000 og 250.000 er ikke vilt (bortsett fra at det er nettopp det det er). De legger seg på en sum som er nesten dobbelt så høy som andre store norske band (de Lillos, Kaizers Orchestra, Madrugada – og da tenker jeg på billettprisen, ikke hva bandet skal ha for å spille) – Briskeby spiller 1. april og der koster det 180 kroner i inngang – de tre banda som spilte på Grotta i november ville ha tilsammen 3.000 (eller åtte Turboneger-billetter).
Den eneste grunnen til at jeg hadde godtatt en sånn pris er hvis Hydranten fikk masse av dem for å bruke på andre band som ikke trekker like mange. Men siden dette ikke er tilfelle så, vel, har jeg ikke så mye til overs for Turboneger.

Dagbladet
Oslopuls / Aftenposten
Forøvrig, oppvarmeren Josh Ritter krevde full stillhet under sin siste sang da han valgte å synge/spille uten hjelp av mikrofon og forsterker. Og folk var stille (utenom Lars (neida)). Sangen var helt grei, men likevel tøft gjort (av en tydelig nervøs fyr).

Jose Gonzãles – Heartbeats
Platekompaniet kårer tidenes beste album, norske og utenlandske. Jeg ga min stemme, og det ble slik:
Utenlandske:
1. Jeff Buckley – Grace
2. Radiohead – OK Computer
3. Smiths – The queen is dead
4. Sigur Rós – Ágætis byrjun
5. Smashing Pumpkins – Mellon Collie and the infinite sadness
6. My Bloody Valentine – Loveless
7. Tom McRae – Tom McRae
8. Belle & Sebastian – If you’re feeling sinister
9. Elliott Smith – Either/or
10. Dandy Warhols – Thirteen tales from urban bohemia
11. Coldplay – Parachutes
12. Radiohead – Kid A
13. Smiths – The Smiths
14. Flaming Lips – The soft bulletin
15. Elliott Smith – XO
16. Håkan Hellström – Känn ingen sorg för mig Göteborg
17. Damien Rice – O
18. Muse – Origin of symmetry
19. Spiritualized – Ladies and gentlemen we are floating in space
20. Ryan Adams – Gold
Norske:
1. Madrugada – Industrial silence
2. Thomas Dybdahl – That great october sound
3. Bigbang – Electric psalmbook
4. Kaizers Orchestra – Ompa til du dør
5. Kings of Convenience – Quiet is the new loud
6. Motorpsycho – Let them eat cake
7. Ricochets – The ghost of our love
8. De Lillos – Hjernen er alene
9. Gåte – Jygri
10. Savoy – Mountains of time
Det er mulig å klage på mye av dette, men jeg gjorde det i en fei. I ettertid kan man klage på at jeg for eksempel glemte The Doors’ The Doors. Og det var vel en del annet også.