Ole Johnny Sundt har styrt Ridabu med stort hell de siste årene. Tre seire på rad har det blitt, og i år kommer den fjerde, skal vi tro ham. Vi tok en prat om regionskampen, og han hadde sitt å si om motstanderlaget.
– Ingeberg mangler en god del, men kanskje det de mangler mest er selvinnsikt. Det var nesten perverst å se hvordan enkelte spillere i fjor falt så til de grader igjennom uten å være i stand til å se det selv. Interessen av at laget skal vinne burde være større enn personlig suksess. Rent taktisk er det også mye å rette på, men hva jeg mener de gjør feil her kan jeg ikke av hensyn til eget lag fortelle. Når det er sagt er min beundring for Ingebergs sjef Lars Mikalsen stor. Tror nok han ser mye av det samme som meg, men utfordringen ligger i å få de såkalte stjernespillerne til å følge kampplanen. I fjor syntes jeg Ingeberg tapte på det de er best på, nemlig innsats. Dette overrasket meg stort, så mitt siste lille tips til Ingeberg er å la gladfotballen ligge, og i stedet gi alt i duellspillet. Det er muligens den sjansen de har til seier 15.juli.
Hvordan skal Ridabu ta sin fjerde seier på rad?
– Selv om jeg er motstander av å besvare et spørsmål med et spørsmål, må jeg likevel stille spørsmålet: Hvordan skal Ingeberg kunne slå oss? I fjor hadde de alt i hendene sine, men klarte ikke ro det i land. Du kommer langt med innsats og entusiasme, men i tette kamper som det alltid er mellom Ingeberg og Ridabu, vil til slutt ferdighetene avgjøre, og da er det vel liten tvil om at Ridabu i de aller fleste situasjonene vil dra det lengste strået, noe som også den nåværende stillingen 3-1 er et bevis på.
– Men for å svare konkret på spørsmålet ditt, vil vi nok gå ut som vi har gjort de siste årene der vi ser an kampbildet, og legger presset våres deretter. Videre vil vi prøve å utnytte Ingebergs mange feildisposisjoner til vår fordel. Det er en kjensgjerning at Ingeberg har mye å hente på det taktiske plan, uten at det nødvendigvis har noe med lagledelsen å gjøre. Det er ingen hemmelighet at flere av Ingebergs spillere prioriterer egen lykke fremfor lagets, noe som vi selvfølgelig kan nytte oss av. Det er også viktig at vi disponerer mannskapet vårt riktig. De komplimentære ferdighetene er vel så viktige som de individuelle, men på dette området har vi vært gode på i de foregående kampene. Jeg tror vi må gjøre mange feil både taktisk og individuelt om vi skal tape kampen.
Hvem kommer til å spille for Ridabu i år?
– Litt usikkert enda. Vi har retningslinjer som vi plukker laget ut i fra. Fra fjorårets lag er Vegard Lunde uaktuell, han tjenestegjør i Afganistan, mens Jon Arne Johansen, Hans Magnus Gjerlaug og Henrik Mellum er aktuelle igjen. De som deltok på løkkefotballøkta 14. mai ligger godt an i terrenget. Som ansvarlig lagleder håper jeg at jeg får benyttet Jon Arne Johansens kvaliteter på topp, da han er en helt annen type spiller enn det vi har tilgjengelig. Men vi får se når vi nærmer oss kampdagen.
Ridabu har fått kritikk for at de lar for mange forskjellige spillere spille. Ridabu har på fire kamper stilt med 13 mann, og av disse er det vel bare Gudmund Velle som ikke er aktuell et hvilket som helst år. Ingeberg har på sin side latt 11 spillere spille, men bare åtte av disse kan kalles faste. Det kan ikke bli for mye av det gode?
– Denne kritikken flirer jeg av. Vi har en svær tropp. I mange sammenhenger er dette en styrke, men samtidig en svakhet. Jeg står hundre prosent inne for de uttakene som har blitt gjort.
Men for din egen del kan man få inntrykk av at det er viktigere å vinne enn å spille?
– Dette inntrykket kan jeg også bekrefte. Dersom det beste for laget er at jeg sitter på benken, vil også dette skje. Jeg har såpass selvinnsikt at det ikke er noen vanskelig vurdering å ta. Dessuten ser jeg hva som skjer på banen bedre fra sidelinjen. Mitt ønske er å være med å prege kampen, og hvis jeg gjør det best som Ridabus åttende eller niende mann, blir det også sånn.
Kommer det til å bli noen stunt à la fjorårets Edvard Erken (det ble sagt han ikke kunne spille, men så kunne han)
– Edvard Erken-stuntet kunne blitt bra, men vi valgte til slutt av ren snillisme å fortelle sannheten omtrent to uker før kampen. Føler oss såpass trygge på å vinne at vi i år stiller med åpne kort med tanke på laguttaket. Ingen hemmeligheter på den fronten, men vi vil nok holde tilbake på en del taktiske valg.
Hva syns du om Kristians evne til å provosere motspillere?
– Tror egentlig Kristians evne til å provosere medspillere er enda større, så det tenker jeg ikke så mye på. Dessuten tror jeg ikke Kristian er så interessert i å terge på seg Espen Arnesen.
Du har jo vært aktiv i diverse uoffisielle fotballigaer. Ranger disse: Tegneserieligaen, Bønda mot Byen, De Gode mot De Dårlige, Ridabu Rebels, regionskampen.
– Alle disse har på forskjellige tidspunkt i livet mitt hatt veldig stor betydning, og er sånn sett umulig å rangere. Hvis jeg skulle rangert litt, måtte Tegneserieligaen, Ridabu Rebels og regionskampen kommet høyere opp enn De Gode mot De Dårlige og Bønda mot Byen rett og slett på det grunnlag av at det tidvis ble for useriøst med idrett bedrevet på skolen. De andre tre har jeg vært med på å grunnlegge, og dermed vil disse henge høyere.
Noen vil si du har fått mye hets/kritikk opp gjennom årene, det være seg Genesis, bo på Hamar eller WGI. Hvordan takler du dette?
– Jeg er heldigvis av den natur at jeg bryr meg lite om hva som blir snakket om meg bak min rygg. Det får stå for de som gjør det sin regning. Hisser meg opp når jeg blir konfrontert med ting jeg ikke liker å snakke så mye om. Genesis bryr jeg meg lite om sånn sett, men da folk skal legge seg opp i hvor jeg holder til må jeg si jeg blir litt såra. Jeg elsker Hamar av hele mitt hjerte, og trives som plommen i egget her. Det handler om identitet og relasjoner. Dessuten har jeg ikke sittet på ræva hjemme hos mor på Hamar heller. Jeg har jobbet på Ener i snart tre år, har utdannet meg som lærer og har gjort mye for å styrke interessen og oppslutningen rundt min største lidenskap, Ham-Kam. Så dersom det er noe å hetse, så gjerne for meg.
– Når det gjelder WGI, så ville det vært rimelig døvt av meg å ikke spørre kameratene om de ikke ville være med. Hadde jeg tjent millioner av kroner ville nok noen reagert på aldri å ha fått tilbudet. Ikke at jeg noen gang trodde jeg skulle bli millionær av det, men det var viktig for meg å ha ryggen fri. Da fikk man heller tåle litt pes. Angrer ikke på at jeg tjente de pengene jeg gjorde, da jeg tjente de på et aksjespill der man visste konsekvensene på forhånd – at ingenting vokser inn i himmelen, og at i spill kan man både vinne og tape.
– Stort sett føler jeg meg fornøyd med det jeg har gjort så langt i livet mitt.

Kapteinen på Ingeberg-laget går hardt ut mot motstanderen før årets viktigste oppgjør. Med det beste humøret og den beste sangen skal Ingeberg hindre Ridabu i å vinne den fjerde seieren på rad.
-Vi skal vinne ved å spille på de tingene som vi veit vi kan, og som vi veit Ridabu ikke kan: tæl, vilje og samhold. Får vi dem sure er mye gjort; makan til kranglefanter skal man lete lenge etter. En hard duell og balubaen er i gang. Jeg har en ting å si til Ridabu: Mora mi er tøffere enn dere, jævla surver!
Så du har virkelig trua på seier i år?
Selvfølgelig har jeg trua! Vi har det beste laget, det beste humøret og den beste sangen. Ganske kjipt å tenke på at vi har tapt mot et dårligere lag tre år på rad. Men grunnen til det var nok at vi tok litt for lett på oppgavene våre, vi trodde det skulle gå greit uansett. Først i fjor skjønte vi igjen alvoret og spilte en forrykende første omgang. Men i andre omgang kom spøkelset over oss, og det gikk fullstendig galt. På dette området vil dere merke en stor forskjell i år, vi skal ikke gi opp en eneste ball, en eneste duell!
Om kapteinsrollen
-Jeg er folkevalgt kaptein. Og jeg ser på det som en stor, stor ære, jeg er vanvittig stolt og ivrer etter å vise gutta hva som egentlig bor i meg. Nok er nok, i år går jeg på bana for å drepe!
Hvordan kunne du, som kaptein, svikte laget i 2004-kampen?
-Jeg føler egentlig ikke at jeg svikta laget, jeg var rett og slett ute med en strekk, og var på det øyeblikket til behandling for den skaden.
Om spillerne
Hva tror du om toppskårer- og festduellen mellom Lars Mikalsen og David Arnesen?
-Det er bare dere fra Ridabu som mener det er en likeverdig duell. Alle andre mener «Mikko Magic» er en spiller på et mye høyere nivå enn han derre Arnesen-gutten, både på bana og på fest. Hva er egentlig David? En langhåra, survete italiener uten nevneverdige ferdigheter på fotballbana. Etter min mening er Åse den beste spilleren i Arnesen-familien. There’s only one Lars Mikalsen.
Er Søby-brødrene oppskrytte eller er de faktisk så viktige for laget som det påstås?
-«Silke» har alltid vært ruvende for oss i rødt. Etter min mening er han regionkampenes soleklare ener, mye bedre enn han derre tjukke fyren dere kaller forsvarer. Med Magne i godt slag er vi uslåelige. Og så er det denne Trond da. Mangler litt på det han virkelig kan, og har kanskje ikke levd opp til forventningene. Kan det skyldes feil fokus, dvs at tankene har vært for mye på klær, blinger og damer, og for lite på hva han skal prestere på bana? Men i år snur alt dette, 2006 blir skrevet inn i historieboka som det året hvor «Terje» endelig kom til sin rett. Og hvem av de blå kan stoppe han når han får opp dampen?
Får vi noensinne se den tidligere storspilleren Jon Arne Johansen på bana igjen?
-Alle håper jo det. Han er jo en legende i dette geimet, så det ville vært stort å se han på banen igjen. Men det må jo sies at han har vært borte lenge, og det er ikke bare bare å komme tilbake på dette nivået. Det er stor sjanse for at han har blitt for gammel, men det ville i det minste vært hyggelig om han bare kom tilbaka for å spille en siste kamp, et slags farvel. Han slutta jo så altfor brått. En stor mann, han derre Johansen.
Om familielivet
Du har bodd sammen med dama siden 2004. Hvordan er det?
-Slettes ikke verst, skal jeg innrømme. Digg at det første du gjør om morran er å se dama du er glad i. Men hu vasker kanskje litt for lite opp og støvsuger litt for lite. Jeg må ta min tørn, jeg og, dessverre.
Mange vil si du har blitt mer familiekjær. Stemmer det?
-Familekjær og familiekjær. Jeg er litt uenig i den påstanden. Jeg er kanskje ikke på fylla hver fredag og lørdag lenger, men det funka bare ikke for meg mer. Det var en del av livet mitt, det også, men nå har en annen del tatt over, med drikking nå og da, fotballkamper, film, konsterter og moro. Og de som sier jeg bare er hjemme må sjekke kildene sine.
Til slutt spurte vi om han gledet seg til årets oppgjør:
-Hvem gleder seg ikke til årets regionskamp? Det er jo i år fotballen endelig skal komme dit den hører hjemme, etter å ha ligget i dvale de siste tre åra.