Ingeberg tok en Weissflog og seiret

FOTBALLFAKTA
Ridabu – Ingeberg 2-3 (0-1)
HAMAR: Regionkamp 7-er
Black River Park – 15. juli 2006
25 tilskuere
MÅL
Ridabu: D. Arnesen og Torp.
Ingeberg: Mikalsen og Mellum (to sjølmål).
DOMMER
Simen Fossum Egeberg.
GULE KORT
Ingen.
LAGENE
Ridabu: Erken, Torp, E. Arnesen, Grytli, D. Arnesen, Mellum, Sundt, Frogner.
Ingeberg: Egeberg, Mykleset, T. Søby, Øverstad, Mikalsen, Olastuen, Bevolden.

*** TRE STJERNER ***
Grytli (Ridabu)
Egeberg (Ingeberg)
** TO STJERNER **
D. Arnesen (Ridabu)
T. Søby (Ingeberg)
* EN STJERNE *
Mellum (Ridabu)
Mikalsen (Ingeberg)

Hjellum (TG): Ingeberg visste at det ville bli vanskelig å slå Ridabu med keeper Fladsrud og forsvarskjempen Magne Søby ute av spill. Dermed la de seg bakpå og satset på et mirakel. En time etterpå var de kronet som Regionmester 2006.
Av Ole Johnny Sundt
Tok en «Weissflog»
Under OL på Lillehammer i 1994 ledet Japan laghoppkonkurransen med massevis av poeng mot Tyskland på andreplass da de to siste deltagerne Harada (Japan) og Weissflog (Tyskland) sto igjen på toppen. Weissflog «overga seg», tok tak i Harada og gratulerte Japan med hoppgull før han satte utfor. Resultat: Harada mislyktes fullstendig og Tyskland tok gullet.
Nå var det dog ingen av Ingeberg-gutta som ville innrømme det, men med en så defensiv taktikk var målet å satse på null baklengs, og i et eller annet heldig øyeblikk score et mål. Omtrent det samme som å overgi seg når man møter et angrepsvillig Ridabu som ikke for alt i verden ville tape kampen.
Hjertet utenpå trøya
Med et bankende hjerte for rød-fargen kjempet Ingeberg som løver og klarte å hindre Ridabu til å komme til de store sjansene. De gangene det sviktet, stoppet keeper Egeberg det som kom, og beviste en gang for alle hvor hans plass på banen er. Defensivt etter planen, men tannløst offensivt. Også det etter planen. På topp for Ingeberg gjorde dagens debutant Sindre Øverstad så godt han kunne, men ble som regel løpende mellom Ridabu sitt pasningssikre forsvar. Ridabu kjørte kampen som forventet, men Ingeberg forsvarte seg med nebb og klør, mens klokken nærmet seg halvtimen og pause.
Som lyn fra klar himmel
Etter et dårlig Ridabu forsøk på å få fremover på banen, fikk Ingeberg innkast 20 meter inn på Ridabus banehalvdel. Et godt kast ble møtt av Øverstad som med tre spillere rundt seg fant den gamle ringreven Lars Mikalsen, som enkelt kunne trille inn 1-0 bak en sjokkert Edvard Erken i Ridabu sitt mål. 1-0 fullstendig imot spillets gang, men like fullt ledelse til pause for Ingeberg.
Konsentrert i garderoben
Ledelse til pause var ikke noe nytt fenomen for Ingeberg. Men heldigvis hadde ikke de røde glemt den forferdelige dagen for et år siden, da Ingeberg feiret seieren i pausen, for så å få grisebank av Ridabu i andre omgang. «Du kunne høre en knappenål falle, og du ville fått stygge blikk om du hadde åpnet kjeften», fortalte en kilde nær Ingeberg etter kampen om hvor stor konsentrasjonen var i Ingeberg-garderoben under pausen.
I Ridabu sin garderobe var stemningen litt mer løssluppet. «Vi har dem i bukselomma vår. Hva har de vært for noe? Ingenting er det de har vært. Ingenting», sa lagleder Sundt mens han stappet i seg en banan. Han fikk støtte av lagkamerat Amund Torp: «Vi gjør alt riktig. Dette tar vi.»
Hardkjør
Ridabu var så klare for å ta revansj i andre omgang, at de sto klare til avspark da første Ingeberg spiller ruslet ut av garderoben. Det rekordstore publikummet på Hjellum forventet et hardkjør mot Ingeberg sitt mål, men i motsetning til fjorårets kamp, var også Ingeberg forberedt på nettopp det. Kampen fortsatte i samme stil som i første. Ridabu presset, Ingeberg forsvarte seg. Midtveis i omgangen, da Ridabu var nære gang på gang, fikk Ingeberg klarert ballen langt ut. Henrik Mellum gikk opp for å heade ballen tilbake i feltet, men bommet i opphoppet og stusset ballen bakover, over keeper Erken og i eget nett. En utrolig situasjon, og plutselig ledet Ingeberg med to mål.
Opphenting
Til tross for 0-2 nektet Ridabu å gi opp, og kom etter hvert lettere til målsjanser i takt med at det ble tyngre og tyngre å flytte beina for Ingeberg. På noen minutter var ledelsen utlignet. David Arnesen og Amund Torp sørget for hvert sitt mål, etter to godt plasserte avslutninger bak en sjanseløs Even Egeberg. Med tid igjen jaget Ridabu seiersmålet, mens ett fullstendig knekt Ingeberg nok en gang måtte se ledelsen glippe. Det handlet om å få med seg uavgjort. «På 2-2 spurte Ole Johnny meg om vi skulle klare oss med uavgjort, eller om han skulle score det avgjørende målet. I stedet for å sende av gårde en melding svarte jeg bare som sant var, at det var greit med uavgjort. Dette er vel en god beskrivelse av hvor sliten jeg var», fortalte kaptein Olastuen TG etter kampen.
Mellums andre avgjorde
Med fire minutter igjen, rotet Ridabu bort ballen på midtbanen og ballen gikk ut til innkast. Ingeberg mobiliserte de siste kreftene og sendte opp to mann i feltet. Søby sitt gode innkast traff hode til Mellum, og med en Erken på halvdistanse var det klart for reprise. 3-2 til Ingeberg ut av ingenting. Etter målet fant Ingeberg nye krefter, mens Ridabu resignerte fullstendig. Da dommer Simen Egeberg blåste av for full tid, var Ingeberg mestere, mens Ridabu lå lamslåtte tilbake på bakken. «Det var det verste jeg har sett. Alle vet jeg er en fan av kynisk fotball, men dette tar kaka. Aldri har et så kynisk lag mislykkes i så mye, og likevel vunnet», sa en bitter lagleder Sundt etter kampen. «Vi spilte nærmest en prikkfri kamp, og presterte å tape. Dette er nesten ikke til å tro», la en like skuffet Amund Torp til.
Tre års ventetid
I Ingeberg leieren var det som ventet en helt annen stemning. Tre års ventetid var over, og endelig kunne de sprette Heineken flaska som et bevis på sin seier. «Vi gjorde som vi på forhånd hadde blitt enige om, og lykkes med det. Vi var ikke her for å underholde, men for å vinne kampen og banketten», sa en utrolig fornøyd Lars Mikalsen. «Banketten er dog viktigst», repliserte en smilende Trond Søby, før spillerne tuslet fornøyde inn i garderoben.
Trivelig bankett
Etter kampen var det som vanlig klart for bankett. Den første banketten med Ingeberg som seiersherrer, uten at det har vært synlig de foregående årene. Priser ble delt ut, kampen ble diskutert og den berømte Ingeberg-sangen ble sunget. Alt ved det normale, bortsett fra at Ingeberg dette året hadde gyldig grunn til å være store i kjeften. «Fy faen vi er gode. Dette var nesten like morsomt som en Fleksnes-film», strålte Trond Søby. «I kveld blir det boblebad med mætta damer, Trond», kommenterte kampens beste spiller Even Egeberg. På slutten av banketten samlet de fleste Ridabuspillerne seg i garderoben for å gå igjennom kampen igjen. Der fikk også juryen smekk på fingra, for det flere mente var feilaktig kåringer. «Juryen er jo mer kommersiell enn Osloavisene. De kårer spillere etter hvem som gir de feteste overskriftene», brølte Espen Arnesen mens han viste frem runene sine til jurymedlem Marius Fossum. «Dette er runer, og folk med runer hater latterlige juryer!»
Banketten ble totalt sett en suksess bortsett fra to viktige faktorer. Magnus Grønsveen var altfor anonym. Det andre var at juryformann Holt Juliussen ikke hadde ansvaret for grillen, og at den derfor ble tilsvarende kald. Men ingenting kunne stoppe humøret til Ingeberg, eller gjøre Ridabu sitt så mye dårligere denne kvelden.
STJERNEHIMMELEN
10 stjerner: Henrik Mellum.
6 stjerner: David Arnesen.
5 stjerner: Even F. Egeberg, Dag M. Grytli, Lars Mikalsen, Kristian Mykleset, og Magne Søby.
4 stjerner: Øyvind Fladsrud og Trond Søby.
3 stjerner: Edvard Erken, Trond Søby og Øyvind Monsen.
2 stjerner: Gudmund Velle.
1 stjerne: Espen Arnesen og Cato Olastuen.
TOPPSCORER
10 mål: Lars Mikalsen
7 mål: David Arnesen
5 mål: Jon Arne Johansen
3 mål: Ole Johnny Sundt og Trond Søby
2 mål: Dag M. Grytli, Henrik Mellum (pluss to sjølmål), Øyvind Monsen og Magne Søby
1 mål: Brage Bevolden, Even F. Egeberg, Hans Magnus Gjerlaug, Kristian Mykleset, Amund Torp og Gudmund Velle

Bilder fra regionskampen

OPPDATERT: Alle bildene jeg har fått fra kamp og fest kan dere få tak i på http://torstein.zerblatt.org. Helt seriøst. Jadda.
På denne sidens fotoalbum finner dere bilder fra Ingebergtreninga fredag før kampen, og samme kvelds pressekonferanse på Siste Indre. Bildene ble tatt av Henrik Mellum.
http://torstein.zerblatt.org har det kommet en del bilder fra selve kampen. Foreløpig er det bare de som er tatt av Even H. som ligger der, men det er planlagt at fler kommer, fra både David og Frogner-familiens offiselle kamera.
Vær også obs på at jeg sitter på flere Roskilde-bilder fra andre folk, og ikke vil nøle veldig lenge med å legge dem ut.
Jeg syns dette bildet var ganske kult:

15. juli 2006 – Gud viser sin unåde mot de blå

Vi mottok denne kommentaren fra Ridabus lagleder Ole Johnny Sundt i natt.
Gud viste ingen nåde. Ridabu måtte få seg en på tryne, og det brennkvikt. Men i stedet for å gi alle spillerne «Jørgen-jernlegg» og vondt i vilja, ga han heller magiske evner til Ingeberg. Magi representert ved Even Egeberg, to innkast, og en klarering.
La det være sagt med en gang. Lars Mikalsen hadde gjort hjemmeleksene sine. Bra for en kommende lærerskolestudent. Men Mikalsens forståelse for spillet, samt hans evne til å se hva som kommer, lukter det høy klasse av. Denne mannen fikk ikke hyllest nok, på en aften der ingen viste helt hvem de skulle hylle. Om noen, utenom keeper Egeberg fortjener en klapp på skuldra etter kampen, måtte det være Mikalsen. Resten av Ingeberg kan takke seg lykkelig over at de får lov til å spille på lag med en slik stor trener og keeper.
Brikker i et spill. Det var det de resterende spillerne til Ingeberg var. Statister som løp rundt og jagde Ridabu-spillerne rundt på matta som var begrenset av konuser og kjegler. Dette lykkes de med til en viss grad defensivt, da de ved flere anledninger klarte å få en avgjørende tå på ballen, slik at Ridabu måtte starte på nytt igjen. Overgangsspillet uteble, noe som tydeligvis var en strek i regninga til Ingeberg.
Offensivt, altså med ball under kontroll, var heller ikke Ingeberg særlig flinke. Overgangene uteble. Undertegnede kan ved hjelp av en hånd telle antall presise pasninger som ble slått innad i Ingeberg, og savnet etter noe kreativt var stort. Måten Ingeberg lykkes med sin taktikk, kunne gitt de et 0-0 resultat. Noe de ved en slik taktikk måtte vært storfornøyd med.
Men de scoret tre ganger. Noe som ofte holder til å vinne fotballkamper. Noe som også gjaldt lørdag. Men måten målene kommer på, må kategoriseres av typen – «Helt utrolig irriterende» for laget som slipper dem inn. To relativt enkle innkast med stort blått overtall i boksen, ender i to mål. Et selvmål. Det tredje en klarering som ender i mål. Igjen et selvmål.
Nå skal det sies en gang for alle. Undertegnede er stor fan av lag som forsvarer seg godt. Problemet til lag av denne typen, er at målene stort sett kommer på situasjoner der det andre laget kun kan skylde seg selv. For når man er etablert i spill på motstanderens halvdel kanskje ti ganger i løpet av seksti minutter må det et under til for at man skal vinne. Det underet fant sted lørdag, foran et rekordstort publikum i finværet på Hjellum. Ingeberg hadde alle marginene på sin side, pluss en god porsjon flaks, og vant slaget.
Ridabu var gode. Faktisk vil undertegnede påstå at kampen lørdag kveld, var den best gjennomførte regionskampen fra Ridabu sin side noensinne. Alle spillerne gjorde arbeidsoppgavene sine, og nektet Ingeberg å komme inn i kampen. 2 ganger 30 minutter dominans fra de blå. Fra keeper til angrep. Likevel holdt det ikke.
Dermed er stillingen totalt 3-2 i kamper, favør de asurblå. Så kanskje var det likeså greit at de røde vant. Det hadde vært kjipt om totalstillingen først kunne blitt utlignet i 2010.
364 dager igjen til neste kamp. 364 dager som mestere. Det kan ingen ta fra Ingeberg. Men lynet slår ikke ned to ganger på samme sted. Bortsett fra Empire State Building. Der slår det ned 500 ganger i året…

Ingeberg vant

«Jeg har aldri spilt med en rundere ball enn i dag. Skal aldri diskutere fortjent og ufortjent, for denne kampen indikerer alle faktorer som fins. Og jeg har aldri vært vitne til en mer enveiskjørende kamp, men vi gratulerer likevel Ingeberg med seieren.»
David Arnesen i fylla på banketten.
Målene ble skåret av Lars Mikalsen, Henrik Mellum (to selvmål), Amund Torp og David Arnesen.
Årets spiller: Even Fossum Egeberg
Årets mål: Amund Torp
Årets keeper: Even Fossum Egeberg
Årets forsvarer: Trond Inderberg Søby
Årets midtbanespiller: David Arnesen
Årets spiss: Sindre Øverstad

Pressekonferanse

Rundt midnatt før kampen var det duket på utestedet Siste Indre. Til lyden av Oasis ble kapteinene, laglederne og nyervervingen spurt en del spørsmål i løpet av en halvtime. Flere pressefolk hadde møtt opp, blant annet Ingeberghoppbakken Blad, regionskampen.com, Nigeria Rundt og rxk.no (med mottoet «En idrett, en ball, en bane, to lag, fjorten til tjuesju spillere, en fest»).
Først stilte Trond et rart spørsmål om press, som ingen skjønte noe av, men Ole Johnny kunne forklare at Ridabu var best, og at høyt press tilsa at man spilte langt unna forsvarslinja. Noe som fikk et lys til å gå opp for folk flest. På spørsmål om hvordan Ingeberg skulle stå i mot dette presset, snakket han mye om hvor leit det var å miste Magne Søby. Til slutt fikk han fram at Ingeberg skulle være kyniske og kjipe – rett og slett spille «rævafotball». Cato kunne deretter fortelle at hvis Ingeberg tapte, så var det på grunn av Silke Søby. Og Martin Holt Juliussen.
Da Ingebergkapteinen fikk spørsmål om det var vanskelig å få Even til å stå i mål, svarte han, og laglederen, tvert nei. «Even tok en for gutta, som seg hør og bør.» Lars kunne også fortelle at de lenge hadde hatt Sindre Øverstad i kikkerten, faktisk helt siden Øyvind Fladsrud meldte forfall. «Sindre er en mann for store oppgaver,» sa Olastuen. Øverstad la til at han så på de to lagene som musikalske instrumenter; Ridabu var en ukulele, mens Ingeberg var en tolvstrenger. «Vi har flere strenger å spille på,» kunne han fortelle.
Sundt fikk spørsmål om Ridabu undervurderte Ingeberg. «Vi har mange feller vi kan gå, men undervurdering er den enkleste,» sa Sundt. «Vi er favoritter, men det betyr ikke at spillerne våre kan falle ned på et dårligere nivå. Jeg forventer 100 prosent innsats.»
På spørsmål om hvilket lag som var blitt mest svekket av forfall, svarte Henrik Ingeberg, mest på grunn av at stallen til Ridabu er større, og kan tåle flere frafall. Sundt kunne fortelle at keeperen var vårt svakeste ledd. «Det er fler damer som har sett kukken hans, enn baller som har truffet hanskene hans i år,» sa han.
Mikalsen fortalte at Ingeberg ikke brø seg om formasjonen, men at de på siste trening faktisk hadde funnet gløden, etter lang leting. Olastuen mente at toppskårertittelen allerede var sikret den magiske Mikko.
Etterhvert ble det prat på opplegget rundt, og Mikalsen mente det var perfekt, med solskinn og fin fæst. Sundt la til at det ble gjenspeilt av spillet, og kalte regionskampen en suksess. Samtidig var det en eksplosiv publikumsøkning, mente Lars.
Sundt fikk spørsmål om Ingebergspillerne, og mente at Brage var best av dem, mens en ikke navngitt spiller hadde bomma på formen. Han mente samtidig at mange av Ridabuspillerne hadde noe på gang, og hadde særlig trua på Dag.
Cato tok så en Grodås, og la ut som kallenavnene hadde gitt medspillerne sine: Lars var lagets cherrytomat, Sindre var ananas («helt jævlig på pizza,» som Øverstad supplerte), Even var gulrota, Trond var morellen, Kristian det røde eplet og Brage papayen. Kapteinen sjøl var en kål. Og det sier vel alt.
Mellum skulle grille noe enkelt i kveld.
Den offisielle delen av pressekonferansen ble avsluttet av en ramsalt Ole Johnny Sundt, som hakket på alt han hadde hørt Ingebergspillerne prate om, fra glød og frukt, til det manglende fottøyet til enkelte av spillerne. «Jeg skal gi hver Ingebergspiller en stor klem, for deretter legge meg i skammekroken ei uke, hvis Ingeberg vinner,» avsluttet han.
Debatten etter pressekonferansen ble delvis amper, men vår journalist hadde tatt kvelden. Les om det i en riksavis. Bilder kommer vel etterhvert.

Siste før kampen

Ja, i morgen er den store dagen. Lars Mikalsen sier at Ingeberg skal gjennomgå de siste taktiske justeringene på kveldens trening. Etter at Magne Søby har fått startnekt av kampdoktoren, er ikke Ingeberg-sjefen like sikker på seier som han tidligere var. Cato Olastuen er enig, og mener at Ingeberg har blitt betydelig svekket. Ridabu skal på sin side ta det med ro i kveld, og satser på teambuilding på Sagatun kino. De har mistet flere spillere til internasjonale oppdrag; Øyvind Monsen ferierer i Øst-Europa, Hans Magnus Gjerlaug reiser til London (og fikk ikke ombooket flyet sitt), Vegard Lunde går Kongens ærend, mens Jon Arne Johansen bare er AWOL. Så blir det spennende å se om det blir trukket noen harer opp av hatter.
Lagene stiller, i følge sjefene, med disse troppene:
Ingeberg:
· Brage Bevolden
­· Even Fossum Egeberg
· Lars Mikalsen
· Kristian Mykleset
· Cato Olastuen
· Trond Søby
· Sindre Øverstad
Ridabu:
· David Arnesen
· Espen Arnesen
· Edvard Erken
· Torstein Frogner
· Dag Grytli
· Henrik Mellum
· Ole Johnny Sundt
· Amund Torp
Huskeliste:
· Skuddfoten
· Myggspray
· Grillmat
· Drikke (helst vann, evt. sportsdrikke)
· Fotballbriller
Så får vi mimre på statistikken til slutt:
STJERNEHIMMELEN
9 stjerner: Henrik Mellum
5 stjerner: Kristian Mykleset og Magne Søby
4 stjerner: David Arnesen, Øyvind Fladsrud og Lars Mikalsen
3 stjerner: Edvard Erken, Trond Søby og Øyvind Monsen
2 stjerner: Even F. Egeberg, Dag M. Grytli og Gudmund Velle.
1 stjerne: Espen Arnesen og Cato Olastuen.
TOPPSCORER
9 mål: Lars Mikalsen
6 mål: David Arnesen
5 mål: Jon Arne Johansen
3 mål: Ole Johnny Sundt og Trond Søby
2 mål: Dag M. Grytli, Henrik Mellum, Øyvind Monsen og Magne Søby
1 mål: Brage Bevolden, Even F. Egeberg, Hans Magnus Gjerlaug, Kristian Mykleset og Gudmund Velle

Bevolden – Ingebergs Totti

Brage Bevolden har blitt utpekt som Ingebergs svar på Francesco Totti på fotballbanen. Mange blir kanskje overrasket over at de ligner utenfor også. I fjor sommer ga Bevolden ut en vitsebok med vitser om seg selv, og vi bringer her noen. Boka het forøvrig «Minner fra folkehøgskolen».

  • Brage Bevolden går inn i en bar. «Hva gjorde du i ferien?», spør bartenderen. «Jeg sto på vannski», svarte Bevolden. «Var det bra?» undret bartenderen. «Nei, jeg fant aldri en innsjø med utforbakke».
  • Har du hørt de tragiske nyhetene, at Brages bibliotek har brent ned? Ja, begge bøkene ble ødelagt. Brage ble veldig lei seg fordi han hadde ikke rukket å fargelegge den andre.
  • Kjæresten til Brage er litt oppgitt over at’n Brage alltid blir fremstilt som en dumming. Hun tvinger derfor Bevolden til å bevise at de tar feil. «Har du noen gang lest Shakespeare?», spurte hun. «Ja», svarte han. «Men jeg klarer ikke å huske hvem som skrev den».
  • Bevolden ringer et reisebyrå og spør hvor lang tid det tar å fly fra Ingeberg til folkehøgskolen. «Et øyeblikk», svarer reisebyrået. «Tusen takk», sier Brage og legger på.
  • Brage Bevolden forsøker å sette sammen et puslespill. Det tar ham nesten fire måneder. Da snur han esken og leser: «For 2-3 år».
    «Hey!», brøler’n. «Det betyr at jeg er et geni!».

Hva skjer med Ingeberg?

Jeg har bare vært hjemme fem minutter siden kl sju i dag tidlig, og skal ikke påstå å ha fått med meg alt. Men jeg har da fått med meg dette: Øyvind Fladsrud har meldt avbud til kampen, og Sindre Øverstad har blitt invitert inn på laget. Hvem som skal stå i mål er uvisst, noen kan kanskje kommentere inn dette? Men jeg hørte da at Even fikk hard medfart da han ikke sporenstreks tok keeperjobben. Kristian Mykleset hadde forøvrig denne kommentaren angående Øverstad: «Hvis Sindre skal spille tar jeg bilder.» Og sa i samme slengen at Ingeberg-sangen var latterlig.
Opp om litt under seks timer.

Roskilde 2006

Det var en utrolig bra festival. Campen, uoffisielt titulert Doktor Mikalsens Hospital, besto av over 30 folk, og de aller, aller fleste av disse var bra folk. Mye artig skjedde, og man kan vel si at alle klisjeene folk har spydd ut de siste 24 timene har vært veldig riktige.
Bra konserter ble det også, gitt. 18 stk for min del, noe som kan kalles personlig Roskilde-rekord.
Mappa til Brage er ikke helt på plass, rundt halvparten (80/145!) er der, sliter litt med plassen, serru, men kan hende jeg legger opp bildene i en enkeltfil et annet sted. Får se litt, ama, ekke så greit, detta. Hvis noen ikke liker at et bilde ligger der, send mail til frogner krøllalfa start no, og si fra. Mappa til Brage. DA HAR JEG LAGT UT ALLE BILDENE, JA.
I morgen tidlig er det Posten, sov godt.

-Vet du hvorfor det ikke er duer i Hamar?
-Fordi Magne har spist alle smulene.

– Vi skal vise alle hva en bankett egentlig er!

LARS MIKALSEN
Født: 16. april 1984
Utdannelse og yrkeserfaring: Godt i gang med mitt 45. semester ved livets skole. Har erfaring innen yrker som stenplukker, telefonselger, maler/gartner, butikkmedarbeider, postbud og barnehageassistent.
Leser: Togtitting.
Hører på: Springsteen, Cypress Hill og Midnight Choir.
Ser på: Fotball-VM, Sopranos og erotiske internettfilmer.
Ellers: I ferd med å gjøre comeback som tølper i Hamar.

Markengs store sønn, «Mikko Magic», DJ Fali. Kjært barn har mange navn, og Lars Mikalsen er mer kjær enn de fleste. Trivelig og pratsom, og glad i litt sterkere drekke. Og toppskårer med ni mål på fire kamper. Men han mener det ikke er snakk om noe forventningspress.
– Det stilles alltid forventninger til de store spillerne i de store matchene. Poenget er jo at de som virkelig har noe å fare med på dette nivået viser seg fram når det gjelder. Uten at jeg skal hause meg sjøl opp altfor mye nå, så vil jeg gjerne påpeke at det etter fire regionskamper aldri har vært noen annen toppscorer enn undertegnede. Ordet forventningspress er nok ment på andre spillertyper enn meg sjøl.
Så du satser nok en gang på å bli toppskårer i kampen?
– Så lenge det blir en Ingeberger som scorer flest spiller det fint liten rolle hva han heter, selv om Lars Mikalsen jo er et navn de fleste forbinder med nettsus og kremmerhus.
Vinner Ingeberg i år, og i såfall hvordan?
– Vi har jo de siste årene sett at fallhøyden har vært temmelig stor ved et klokkeklart JA på et slikt spørsmål. Etterpåklokskap er jo som kjent for pingler så jeg vil igjen komme med en krystallklar tillitserklæring til vårt mannskap; Ingen skal kunne tukte oss, i alle fall ingen i blått! Matchen i fjor er jo en grei mal på både hvordan og hvordan vi ikke skal opptre. Med fare for å blåse liv i den famøse «dekkvargodefordivivardårlige»-debatten våger jeg påstanden om at vårt toppnivå ligger et hakk over Ridabus. På den annen side trenger man ikke være Ole Johnny Sundt for å se at vårt bunnivå til gjengjeld er et nivå eller så under dems. Nøkkelen ligger i å få løftet alle våre spillere opp på det samme mentale nivået – hver og en MÅ ha like stor lyst til å vinne som neste mann. Jeg er ikke i tvil om at Ingeberg anno 2007 har det som trengs for at vi endelig skal kunne vise alle hva en bankett egentlig er forno!
Hvem er du mest redd for på Ridabu-laget?
– Redd og redd. En jeg kommer på i farten, som sikkert kunne stelt i stand et par farligheter, er jo den legendariske Jon A. Johansen. Tenker jeg etter så var det vel en forsvarspiller som var ganske god for noen år tilbake, men jeg tviler på at han kan komme tilbake i godt gammelt slag. Melling tror jeg han het.
Kommer Ingeberg til å bruke noen nye spillere i år?
– Det har jo svirret en del rykter rundt vår stall til årets kamp. Det siste jeg hørte var at Sindre Øverstad var linket til oss, dette er selvfølgelig bare vås siden han er funksjonær, og etter hva jeg hører trives med det. Det er jo en del av gamet, detta der. Artig er det jo forsåvidt, men så lenge vår tropp er skadefri så stiller vi samme mannskap.
Hvordan vil laget takle eventuelle fire tap på rad? Vil noen få sparken?
– Fire på rad? Det er vel litt på kanten å drive å spekulere i slike utfall, men hvis jeg nå rent hypotetisk skal ta stilling til noe sånt, så vil jeg si at vi da har havnet i en tøff situasjon. På den annen side er vi en gjeng som tåler en del dritt, vi reiser oss igjen når vi får en smell, og det er akkurat det vi vil gjøre ved en slik nesestyver også. Dersom noen hoder skal rulle så kommer de ikke til å trille ut av vår garderobe, for å si det slik.
Hvor viktig er opplegget rundt kampen, og da særlig festen etterpå?
– Jeg og flere med meg liker å se på regionskampen som et av årets desiderte høydepunkt. Julaften, 17.mai og Halloweenfæst på Crescendo blir liksom blåbær i forhold. Vi har jo allerede et meget flott opplegg med match og bankett, men jeg tror fortsatt at vi kunne gjort mer ut av den helga det skjer. Jeg har fått med meg forslaget om pressekonferanse på Black River kvelden før match og det synes jeg er en artig ide.
– Hva fæsten angår synes jeg vi hadde det perfekte opplegget i fjor og året før. Til tross for at jeg har opplevd det som ganske trist og leit å skulle sitte ned å «kose» meg med Ridabu-gutta og grilling rett etter forsmedelige nederlag har det jo blitt ei råd utover kvelden. Og når man litt utpå natta, gjerne senere enn i fjor, ender opp på et av Hamars utesteder, så er det jaggu meg akkompagnert av en av dissa Ridabu-gutta, som plutselig ikke er så aller verst allikevel.
Sundt sier Ridabu skal spille på Ingebergs svakheter. Har han rett i at dere feildisponerer mye?
– Han har nok delvis rett i det. Vi har jo alltid disponert laget slik at vi skal kunne få det beste ut av hver mann. Det har jo vært en klok tanke, slik jeg selv ser det, med tanke på at vi ønsker å spille vårt eget spill uten å ta for mye hensyn til hva vi eventuelt kan få i trynet. Når vi ser tilbake på resultatene de siste to åra ser man jo at forandringer må gjøres. At vi scorer henholdsvis tre og fem mål og allikevel taper er for gæli. Måten vi sprakk på i fjor viser jo helt klart at vi er nødt til å balansere laget bedre. Å køle på framover, samtidig som vi kanskje ikke er fullt konsentrerte bakover, er jo risikabelt.
– Vi er også nødt til å ta i betraktning Ridabus offensive kvaliteter. Dem har kanskje ikke all verden til angripere, men med et par brukbare folk på midten er det utrolig hva dem får til så lenge vi er mest opptatt av å score mål. All honnør til forsvarerne våre som har gjort en kjempejobb, men med litt hjelp fra løperekka kunne mye sett annerledes ut.
Fire kamper – hva har vært høydepunktet og hva har vært den største nedturen?
– Høydepunktet var jo selvfølgelig å feie et seierssikkert Ridabulag av banen under åpningskampen i 2003. Sifrene 6-10 sier jo sitt om hvor spennende det var. Dessverre kan jeg komme på flere nedturer, men det er to jeg har lyst til å nevne. Den største er knapt ett år gammel, og alle må jo skjønne hvor bittert det er å ryke 5-4 etter å cruiset inn til en 2-4 ledelse ved pause. Å ha stålkontroll i en så viktig kamp, vi kan jo bare safe det inn, for så å se at vi skusler det bort på den mest uprofesjonelle måte – det var en ubeskrivelig trist følelse.
– Den andre store nedturen kom i 2004 da vi skulle revansjere 0-3 tapet fra året før. Solskinn, nyklipt matte og alt lå til rette for en praktkamp. I det fløyta går og matchen er i gang stiller vi et mannskap som savner navn som Brage Bevolden, Magne og Trond Søby og spielführer Olastuen. Hvordan dette kunne skje må du nesten spørre andre enn meg om, men det var uten tvil en gedigen skuffelse å se laget i aksjon.
Blir det mye krangling i et hjem som huser både Ridabu- og Ingebergspillere?
– Vi har jo hatt våre krangler, men det har sjelden dreid seg om regionskampen. I og med at vi tapte kampen i fjor har jeg hatt liten grunn til å prate noe særlig om det, og da min romkamerat viser såpass lite engasjement både i og rundt kampen har det vært svært liten grunn til kjekling.