Idag var det klart for den fjerde exphil-timen, og de har etterhvert blitt ganske spennende. Exphil har blitt forandret en del fra sånn det var før, da man gikk på forelesninger, og hadde en eksamen på seks timer tilslutt. Nå er det slik at jeg skal levere to essay, en gruppeessay sammen med to andre, og én alene. Dessuten blir det en avkrysningsprøve («multiple choices» som folk her sier) som varer i en time. Man har også såkalte seminargrupper, hvor det er obligatorisk oppmøte. En annen ganske viktig ting er at man nå leser originaltekstene, oversatt til norsk.
Jeg skal da skrive en gruppeessay sammen med ikke ukjente Thomas Strandby, og en fyr som heter Mads. Fra nå av kaller jeg oss ‘Bad Boys’. Vi skal skrive om «virkeligheten sett i lys av Aristoteles’ Fysikken, bok 2«. Dette er like vanskelig som det høres ut som. Men saken er at vi i hver time snakker om en filosof, første gang Platon, andre gang Aristoteles, idag: Descartes. Den gruppa som har om fyren skal holde en presentasjon om greiene han (for det er vel nesten bare menn, hvertfall hittil) har skrevet, på rundt en halv time. Dette har etterhvert blitt problematisk:
1) Man skjønner ikke en dritt av hva filosofene mener (man gjør det, men de skriver latterlig vanskelig).
2) Læreren (eller seminarlederen, som han foretrekker å kalle seg selv) mener (selvfølgelig) at det mangler noe i presentasjonen, at man går for fort, og lurer på om man kan utdype det og det, noe man ikke kan som følge av punkt en.
3) Gruppa som snakka om Platon var en gjeng av genier/skolelys som ikke gjorde slik læreren hadde foreslått presentasjonen, men derimot mye bedre, noe som følgelig ble malen for alle.
En fordel er dog at trynefaktoren ikke spiller noen rolle, det er bare oppgavene man får karakter for.
Før jeg kommenterer dagens presentasjon nærmere, la meg fortelle litt om Bad Boys, som hadde presentasjon sin i forrige uka. Hvorfor er Bad Boys bad boys? Fordi de sitter bak alle andre selvfølgelig. Fordi de kommer når seminaret begynner, 14:15, i stedet for 13:30. Dessuten unngår de konsekvent å bruke ordet ‘reflektere’ i annet enn morsomme anledninger hvor andre folk i seminargruppa får gjennomgå. Presentasjonen vår gikk forøvrig så greit som det går ann når man er Bad Boys, OG hopper etter Wirkola.
Men så til dagens presentasjonen, som skulle handle om Descartes. Det startet bra, med noen røverhistorier om Descartes og den svenske dronningen og sånn. Deretter kommer et resymé av hans første verk ‘Om metoden’. Og da starter det kjipe/moroa. Allerede etter setning to begynner læreren å spørre om ting som jenta ikke vet, men forgjeves prøver å tenke etter (reflektere?), og de tre andre folka som står der oppe prøver å ro seg vekk, de med (utenom han som åpenbart ikke tør å si noe bortsett når han må). Og dette fortsetter ganske lenge. Presentasjonen smuldret opp foran øynene dems. Folk i rommet ser på hverandre og tenker at de er dritglad det ikke er dem, og at de gruer seg dritmye til det er dems tur, samt at de håper læreren ikke spør dem vanskelige spørsmål som de ikke kommer til å vite svaret på. Tankene går faktisk til fransktimen da ei av jentene løp grinende ut av klasserommet etter å ha blitt kjørt grundig av Svein Øye. Det skjedde ikke i dag, det var bare forgjeves kikking på folk etter hjelp. Og selvfølgelig spør Platondama enda vanskeligere spørsmål. Men det skal også nevnes at når læreren ikke får svar på spørsmålene sine, etter litt klaging, så svarer han på dem sjøl. Og Bad Boys? De satt bakerst og var dritglade for at de var ferdig med sin presentasjon, og at læreren ikke stilte så mange vanskelige spørsmål til dem.
Så hva er poenget med dette innlegget? Hovedsaklig få ut irritasjonen over at det er læreren som kan dette, og ikke vi, derfor burde læreren lære det bort, og ikke vi.