Både Aserbadsjan og Bruneis statsoverhoder har sendt sine gratulasjoner til kong Harald og Bondevik, gitt.

Det er ikke ofte det kommer innlegg med denne tittelen på gjemmesiden, men det har idag vært en av de dagene. I stedet for vanlig ex.fac. skulle vi besøke myntkabinettet på Historisk Museum, for så å drikke oss fulle et sted.
Myntkabinettet ble unnagjort på tre kvarter, deretter bar det til Studenten – på lærerens ønske. Der var pilsen dyr, så jeg så jeg kjøpte bare en – de andre ble spandert på meg.
Studenten -> Møllers -> Bohemen -> En annen sportspub -> Burger King
Nå starter Scrubs på TV3.

Det var 29. desember 2003, og klart for fjerdedagsfest femtedag. Ane Frogner våknet opp i den tro at det var juleaften, og gjorde ikke stort annet enn å hoppe rundt, ventende på den store kvelden. Det skulle konsumeres så mye alkohol som det for hennes del ikke hadde blitt gjort på ett år og 365 dager. Sjøl hadde jeg et roligere forhold til både drekkinga og festinga. Men det var ikke fritt for at jeg hadde middels forventninger.
Kristan Mykleset, journalist i Østlands-posten og tidligere spiller for De Gode, kom kjørende med det første lasset feststemte menneske: Martin Asphaug, Magne Søby, Roar Kristoffersen og Tor Håkon Fladsrud. Og senere ballet det seg på med mennesker fra alle de lokale verdenshjørner: Grubhol, Homansbyen, Ingeberg, Løten, Moelv, Ridabu, Solvang, Storhamar, Vestås og Østås. Hvor mange som var tilstede vites ikke, men Berit Borud var overrasket over at ingen hadde tatt med seg juletreet ut og brent det.
Tor Håkon Fladsrud, mannen som våknet opp på Boro (eller Ilsengvegen 203, om du vil) sjette juledag i fjor, og spontaninviterte seg sjøl til neste års fjerdedagsfest femtedag, fikk tidlig kvelden ødelagt av Magnus Mo Bjørnseth, hockeykeeper og BI-student, som i et tilfeldig møte med Fladsrud sagt «Kjøp med noe tyrker, ‘a!», noe Tor Håkon syns var en bra idé. Skuffelsen var altså ikke liten da Bjørnseth møtte opp kjørende, uten planer om å drikke verken Hot’n’Sweet eller lettøl. Men Ane Frogner var fornøyd – hun fikk en tyrkershot av Fladsrud. Bedre hadde hun ikke smakt siden Lars Erik Haugen delte ut for et par nyttårsaftener siden. Og Fladsrud hadde nok å gjøre, da han holdt foredrag for medlemmene av kampanjeaksjonen Kjæreste 2003/2004, samt andre tilhørere, om den gang han fikk seg kjæreste. Det var et meget bra foredrag, selv om Brage Bevolden, den andre med kjæreste blant tilhørerne, uttalte at det var sleipe triks som var blitt brukt. Mens Martin Asphaug brukte tiden til å enten oversette foredraget til tysk, eller repetere det Tor Håkon sa i et høyere tonelag, måtte Magne se seg nødt til å tørke et par tårer. Rørende.
Bevolden, forøvrig, valgte å ikke drekke. Man trodde bunnen var nådd da han dro hjem klokka tolv andre juledag, men gutten har åpenbart mistet all ære. Hva er det folkehøyskolen har gjort med han? Det eneste han vil bli husket for i juleferien er kommentaren «Ã†Ã†Ã†Ã†! SNØ I AUA!», under akingen i Ingebergbakken. De to andre som dro hjem klokken tolv andre juledag, Cato Olastuen og Lise Skymoen, nostalgiserte over forrige femtedagsfest. Det ble rent for mye for dem, og de tok etterhvert til tårene da minnene vellet frem. Andre måtte også ty til tårene da ingenting annet hjalp (utenom nøkkellåsen), men det virket som det meste ordnet seg. Kristian Mykleset låste seg inn på et rom med kommentaren «Her har jeg låst meg inn.»
Lars Mikalsen, sist sett tryndende ved inngangen til Traktørn, tok med seg både alpelue, dame og kamerat, og man skulle tro han allerede hadde brukt opp januarlønna, så lite som han drakk. Like edru har neppe noen sett Lars på fest siden den den gang han kjørte. Men det må jo også sies at for Lars sin del var denne festen bedre enn de to foregående han har deltatt i på Boro (femte juledag 2002 og nyttårsaften).
Martin Asphaug og Sigurd Mølster Galaasen, to tredeler av den såkalte Treenigheten (siste del er Magnus Mo Bjørnseth), hadde lange konversasjoner og diskusjoner om hvor enkel matten er. «Det er jo så simpelt!» uttalte Galaasen i fistel, og med heftige håndbevegelser, som kunne antyde at han allerede hadde forberedt nattunderholdningen.
Kristian Mykleset hadde etterhvert lagt fra seg gitaren, da Tor Håkon ble opptatt med andre ting, og ble ferska dansende til sanger av Blue/Elton John og Robbie Williams sammen med Line Støen, tidligere medlem av ensemblet som danset Chess på Ener. Men til Kristians store skuffelse var det ingen rolige sanger som gikk på Absolute Music 41.
Etterhvert dro de fleste, selv om noen nekta. Line Støen, Kristin Kalland, Ingrid Olstad, Martin Holt Juliussen, Ole Johnny Sundt og Kristian Mykleset valgte å bli natten over. Og det var spesielt på Dinas rom det skjedde (i år som i fjor), til Kristians store forargelse. Ingrid Olstad kom med flere sleivspark i øst og vest, mens Sundt hadde hånda trygt plassert andre steder. Til Kristians store forargelse.
Klokken ti over halv fem valgte Mykleset å ringe til Martin Asphaug, også kjent som Zimmerf�hrer, en samtale som ble overført på høyttaler til de store massene, og som ikke inneholdt noe interessant.
O. Sundt klarte å lure seg ut tidlig på morran. Ryktene skal ha det til at han trives bedre i årets julegave, Ringenes Herre-sengetøyet. Ane Frogner og Line Støen valgte klokken ti å sette på DDE så høyt de tørte, for å være sikker på at ingen fler skulle sove, til Juliussens store forargelse. «Jeg driter i om det er ryddig – je skar sova!» Dårligere oppsummert kan det vel ikke bli.

I går hadde Ole samla massene for «årets vorspiel». Om det ikke levde opp til dette navnet (hvem kan glemme vorspielet Søby hadde i sommer?), så var det i hvertfall artig. Rundt regna 50 mennesker hadde samla seg på Svampen, brorparten kjente jeg (og dom je itte kjente holdt je meg LANGT unna!). Høydepunktet var da Martin sang karaoke av ‘Barbie girl’. Hvor mange poeng han fikk vites ikke, men det er nok uansett bedre enn de 0 Cato, Magnus og min tolkning av The Clashs ‘Should I stay or should I go’ fikk. Lars spilte nakenbiljard, mens Marius, Martin og jeg spilte en biljardversjon hvor det sto om liv og død. Det skjedde forsåvidt ikke så mye der. Noen dro hjem i tolvtida (tapere), mens andre holdt det gående til de ble kasta ut.
Ryktene skal ha det til at Nils Aage spaserte ut fra Hydranten rundt halv ti i dag tidlig.

Skandale. Vorspiel hos Brage var kult. Jeg tok mange fesetbilder så jeg hadde noe å legge ut på internett. Nå har jeg mange bilder du kan se på!!!
Festbilder!
Glad for å kunne hjelpe.
Etterpå stakk vi til Krus. Hønnern, Magne, Brage, David, Trond, Marius, Eirik m.fl. Ganske bra. Så ble det Grotta på Brage, Marius, Eirik og meg (etter en tur på Sieste). Det var ikke mange kjentfolk der, så vi stakk til Krus, men alle var borte, så vi gikk tur-retur Krekko. Noen ville ha meg med på ‘Paletten’, og det må jo være stort at folk fortsatt kaller Crescendo det. Støtte på Sunniva, og tok henne med til Grotta, hvor resten av natta ble tilbragt.

Idag har jeg endelig skaffa meg sted å bo i Oslo, og tilfeldighetene ville ha det til at det bare er et steinkast unna der hvor Hans Magnus og Roar bor. Det var jo ganske så fint der, må vite, hehehehe.
Forøvrig var jeg på byen i går. Vorspiel på Hafsal Gård. Der var det nesten bare kjentfolk, bortsett fra noen jeg ikke kjente. Alle drakk, utenom de som kjørte eller hadde andre grunner for ikke å drekke da. Og alle stakk på byen etterpå, foruten de som skulle spille poker, eller spise mat med Trond. Tilslutt dro alle hjem fra byen da utestedene stengte, hvis man ser bort fra de som dro litt tidligere da..
Spyflue på rommet,
og jeg skal sove
Noe jeg ikke kommer til å få til,
det kan jeg love….
«Jeg gleder meg til å møte så mange nye, spennende og interessante mennesker!»

Either way you turn, I’ll be there.
Open up your skull, I’ll be there.
Climbing up the walls.

Klar for en diger (nåja) oppdatering nå, noe som har vært et sjeldent syn de siste månedene. Men man kan jo legge ut om gårsdagen. Det var hos Edvard det skjedde før 0, mens Hamar sto mer sentralt i timene etter. Hos Erken var det mætt folk, fra diverse årsklasser, men det var innmari trivelig. Det ble vel ikke noe pissing i vasken denne gangen, men hva gjør vel det når man har drekke? Jeg hadde med mine gode venner Tyrker’n og Jan Kalinka, sistnevnte i utblandet form som Bloody Thorstone, som forøvrig alltid er en suksess. Det er forøvrig Tyrker’n også. (Nesten på høyde med noens gode venn Bong?) Kom inn i en artig diskusjon med Øyvind Fladsrud om militæret, ikke det at debattantene ble enige om noe, men man fikk da sitt på det rene. Det var vel ingen som utmerket seg som spesielt fulle under gårsdagens strabaser, men den sto jo kanskje litt mer i melankoliens tegn, og ikke drekkingas? Nok en bra sommer nærmer seg tross alt slutten, og alle stikker jo overalt. Magne dro allerede i går, og en del følger etter. Kanskje var det siste gangen før jula at gjengen var samla for drekking. Og det er jo synd.
Som Ash så fint sier det i Walking Barefoot:

You are broke all summer, but you still sing
Don’t need money when it’s sunny, don’t need anything
Just need music and sun and laughter and no currency
The sun on your bare shoulders, it comes for free

Our days are as the winds blows us, we are free
You’ve a quiet life out of town of coastal ease
The wind it has no pattern, we take life slow
And when the night has fallen, our cup overflows

We’ve been walking barefoot all summer
It’ll be sad my friend, too see it come to and end
Why can’t we just quit?
Yeah We’ve been walking barefoot all summer
Why can’t we just design to live like this all the time
Why can’t we just quit

Lenge siden det har kommet noen ordentlig oppdatering nå. Siden sist har jeg dimma,vært på Roskilde, vært på byen et utall ganger, vært i Sverige, skaffa meg dagpenger, bada osv, altså hatt det meget bra. Turen hjem fra Heggelia gikk unna på et blunk. På lørdagskvelden var det den sedvanlige henginga, med en tur på byen. Dro til Roskilde på søndagskvelden. På Säfflebussen hadde vi gleden av å få følge med noen tøffinger som hørte på musikk relativt høyt til klokka 3, og som dessuten kom med smarte kommentarer som: «Jeg ekke noen rasist, men jeg syns det er jævla fett når negere blir banka opp!» Men ellers gikk det smertefritt. Plutselig var i København, og plutselig var i Roskilde, og plutselig hadde vi båndet rundt armen, uten å ha stått nevneverdig i kø. Det var dog ikke like enkelt å finne plass, så vi måtte etablere oss nesten ved utgangen. Men det ble egentlig bra.
De to første dagene blåste det mye, og regna av og til, noe som førte til at folka som lå i speiderteltet våkna opp midt på mandagsnatta under åpen himmel. Mens Trond løp rundt i bokseren for å finne bukse og genser, syns Lars han lå godt. Dagen etter sto speiderteltet støtt igjen, etter iherdig jobbing av sjefsspeideren Martin.
EDIT 07.05.2005: Dette la jeg aldri ut i sin tid, fordi det er ganske så uferdig. Egentlig skulle jeg skrive mætt om Roskilde, men det ble aldri noe av gitt.

Programmet blr fulgt nesten til punkt og prikke natt til 17. Hos Kristian var Sigurd, Magne, Ole, Roar, Jon Arne, Åsmund og meg. Ble litt Totenkringle (men dog ikke for mye) (oppskrift: lag ei kringle, og la den stå i ti dager). Vi dro direkte til Briskeby, hvor Ham-Kam viste hvilket lag som er best rundt Mjøsa en gang til. «Det vart et litt overraskende resultat», men det sto til kampen. Ballen gikk jo bare en vei i første omgang.
Så stakk Roar, Kristian, Magne og jeg til stranda for å grille. Det var jo ganske trivelig selv om alle de fulle fjortenåringene gjorde sitt for å ødelegge stemningen. Vi snakket jo også med politiet på Odden, i anledning knusing av glass i Hamardomen. Derfor ble vi kasta ut. Vi dro ikke så langt, bare et lite stykke til, der vi fortsatte. Martin kom, og ble med å henge. Dessuten gikk tre politifolk (det er ikke riktig å si menn da en av dem var dame) tilfeldigvis forbi oss, og siden de var der kunne de like gjerne snakke med oss, tenkte dem. Men så sa han ene at han hadde snakka med oss, og han andre lurte på om vi forsto hva han hadde sagt.
Uansett, kvelden var meget bra! Haven ble neste stoppested for kjøp øl/cider. Det var masse kjentfolk der, men tilslutt stakk man videre til Grotta, hvor jeg ikke ble så lenge, for jeg stakk til gågata. Det var meget bra. Ingen spesielle episoder som bør nevnes (kanskje utenom at Fride (de fleste vet hvem hu er?) løp rundt, og pekte på Jon Arne, mens hun sang «Jon Arne, Jon Arne, Jon Arne Johansen»).
Men alt i alt var det nok den beste permkvelden hittil i militærlivet. 35 dager til jeg dimmer.
For dere som har sett Donnie Darko, og syns det var en bra film; ta en titt på den offisielle siden. Den er faktisk meget bra! Men man må huske litt fra filmen..