Ja, det har blitt en del konserter nå. Tre stykker på to dager, faktisk. Men det er jo ikke negativt når konsertene er bra. I går så jeg Ricochets og Tim Christensen. Ricochets spilte for Frelsesarmeen på Egertorget, og gjorde en meget bra jobb. ‘The ghost of our love’ er nok den beste sangen som er blitt laget av et norsk menneske i år – faktisk opp gjennom tidende. Etter min mening da. Trykk her for å laste ned låta (noe du helt klart bør gjøre).
Uansett, konserten dems var meget bra. Fyren har utrolig stemme, sjøl om’n sa han hadde influensa. Mellom sangene snakket han litt, og da snakket and alltid først på norsk, så på engelsk. «Grunnen til at vi er her er Frelsesarmeen,
so come on, allright! Bring up your books!»
På John Dee varmet Thom Hell opp for Tim Christensen. Thom Hell støtte jeg først bekjentskap med på OD-konserten i oktober. Da, som nå, var det irriterende at folk prata mens han spilte – han satt der bare med en gitar. Forøvrig var det ganske bra. Tim Christensen kom på etter litt, og jeg hadde forventa mer i samme stil, etter å ha sett en video på ZTV (Right next to the right one). Men han var der ikke for å ta det rolig, he he he, neida, han skulle bråke! Konserten var helt grei, de akustiske sangene var best, men trommisen hans (som tilfeldigvis er den samme som spiller i Bigbang) er jo meget kul, alle burde ha et ønske om å se ut som han. Christensen hadde en sang jeg hadde hørt mye før, men jeg vet ikke fra hvor. Teksten som huskes var slik: «Love is a matter of difference – between you – and me». Kan det ha vært fra en reklame? Gjerlaug, som var heldiggrisen som fikk være med meg, syns konserten var bra.
I dag har jeg sett deLillos. Det var innmari bra. Glemte minner, Sveve over byen, Neste sommer, Hjernen er alene, Fullstendig oppslukt av frykt, Min beibi dro avsted. Lars Fredrik Beckstrøm hadde bass-solo under Sveve over byen. Da en sang nesten var ferdig gikk Lars Lillo av scena, mens de andre avslutta sangen. Ved Loungebaren (for de av dere som har vært på Rockefeller) sto det klart en boks med hjul og mikrofonstativ, og plutselig kom han med gitaren, og begynte å spille en låt, mens vaktene trillet han ut midt blant publikum. Dette gjorde inntrykk.
deLillos-konserten er sannsynligvis årets siste for min del, men neste år ser bra ut. 26. mars spiller Belle and Sebastian på Rockefeller – dette må bli høydepunktet i 2004, ihvertfall sett fra denne siden av jul.

Når du våkner midt på natten, husker engang en venn
Som du vet at du aldri vil bli kjent med igjen
Da er livet tilstede, og det stirrer på deg
Og når du ser en gammel mann, som er så ensom og rar
Og vet at nettopp han var litt av en kar
Da er livet tilstede, og det stirrer på deg
For jeg tror at livet er en underlig venn
Som atter en gang har lurt deg igjen
Og da du ellers syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt
Og når du sitter der og rister i en flyvemaskin
Og lengter ned mot jorden etter kjæresten din
Da er livet tilstede og det stirrer på deg.
Og når du er en tur på sjøen og stormen blåser opp
Og du skimter mellom bølgen din elskedes kropp
Da er livet tilstede og det stirrer på deg
For jeg tror at livet er en underlig venn
Som atter en gang har lurt deg igjen
Og da du ellers syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt
Du trodde at verden kunne plutselig ta slutt
Du trodde du var voksen, men så var du bare en liten gutt
En liten gutt
Og om du syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt

Det har seg slik at jeg har vunnet to billetter til en konsert med den danske Tim Christensen. Dette fikk jeg vite
idag, konserten er i morgen. Noen som vil være med? Som det står et sted:

«Et glitrende høstalbum er ute fra Danmarks for tiden største stemme og mestselgende sanger/låtskriver. Liker du Tom McRae, Damien Rice, Thomas Dybdahl, Neil Finn og Crowded House, vil du elske Tim Christensen. Han gikk rett til topps på den danske albumlisten med sin nye plate «Honeyburst».»

Her er en anmeldelse av det nyeste albumet hans.
OPPDATERT:
Samme dag som jeg vinner billetter til konsert med Tim Christensen på John See erklærer Roskilde at han kommer dit neste år. Tilfeldig? Neppe.

De siste 16 timene har jeg kun hatt sju sanger på min WinAmp Playlist:

• Black Rebel Motorcycle Club – And I’m aching
• Bob Dylan – Lay lady lay
• Bruce Springsteen – American skin (41 shots)
• Elliott Smith – Waltz #2
• Interpol – Untitled
• Kashmir – Graceland
• Magnet and Gemma Hayes – Lay lady lay

Forklaring: Interpols sang er den som avsluttet tirsdagens Friendsepisode, da Joey kysset Rachel. Fikk Magnets meget gode versjon av Lay lady lay, men liker også Bobberns. En Diallo i USA fant fram lommeboka si da politiet skulle ta han, og ble skutt 41 ganger.

Igår var jeg nok en gang på konsert på Rockefeller, denne gangen for å se Black Rebel Motorcycle Club. Dessverre var det knapt folk der, men BRMC leverte (selvfølgelig) varene likevel. Konserten kommer jeg nok dog til å huske best fordi bassist og vokalist Robert Turner midtveis lagde et spetakkel. Rockefeller har jo disse gjerdene, for å hindre folk i komme for nære scena. Dette hadde herr Turner noe imot, og fikk folk til å prøve å gå rundt gjerdet for å komme nærmere. Men vakten stoppet dem. Det likte ikke Robert:

«Move the fuck away! MOVE THE FUCK AWAY! OR WE’LL WALK OUT! It’s only two feet!»

Deretter ville han at folk skulle hoppe over gjerdet, og det var en som prøvde, men vaktene stopppet han. Derfor hoppet han og gitaristen/vokalisten Peter Hayes nedi gropa og spilte litt. Etter det spilte Peter og Nick Jago (trommisen) en sang mens Robert var ute og kjefta på folk han kunne kjefte på. Det endte med at de spilte en halvtime – time til (den siste sangen var minst et kvarter lang).
Sånn så det ut da jeg våkna idag:

And I’m aching
I can’t wait for long my darling, all I have to keep me strong
All I have will go, all I have will go
And I move on, and I move on
And I’m aching, and I’m aching
I can’t wait for long I’m sorry, all I have has left me gone
I can’t stay for long I’m sorry, all that’s left keep me strong
All I have will go, all I have will go
And I move on, and I move on
And I’m aching, and I’m aching
And I move on

«We don’t care what you say, fuck you!»

For flere bilder fra Grotta, se her.

Ane og jeg var på Tom McRae-konsert igår. Den var utrolig bra. «If you can make it through the next song, I think it’s hope for all of us». Folk klappa dritlenge etter hver sang, men på den siste var det helt stille ganske lenge, før noen tørte å klappe/tørte å avbryte det magiske øyeblikket. Hvis ingen hadde klappa hadde vi stått der enda.

Det er noe galt med dette bildet. Han hadde nemlig ikke elektrisk gitar igår. Derfor kan dere gå ut fra at dette bildet er tatt på en av alle andre konserter enn i går.

need to see need to say
need to be something beautiful
I can’t get today
out of my mind
need to say need to call
to love someone beautiful
a day like today has stained my eyes
and all I ever say
and all I ever do
is just a message to you
and all I ever play
are the cards you gave me
it’s just my version of the truth
and I wish I could comfort you
if love is our defence
it’s alright I can comfort you
if you let me
I could love you to death

Det er kanskje ikke mange av dere som har hørt om Elliott Smith, og det hadde ikke jeg heller, før en hendig nedlasting på AudioGalaxy, som videre førte til at jeg kjøpte meg tre album av han. Vel, nå har han altså tatt livet sitt, 34 år gammel, ved hjelp av ett knivstikk. Jeg ble ganske sjokkert da jeg leste det. Det er jo første gangen en musiker jeg har likt har dødd mens jeg har brydd meg om han, så det er ganske spesielt (jeg brydde meg aldri så mye om Johnny Cash). Musikken hans var meget bra, spesielt da det bare dreide seg om han og gitaren hans.

So sick and tired of all these pictures of me
En liten Topp 5-Elliott Smith:

1. No name #5
2. Between the bars
3. Son of Sam
4. Sweet Adeline
5. Pictures of me

Got bitten fingernails and a head full of the past
And everybody’s gone at last
A sweet sweet smile that’s fading fast
Cause everybody’s gone at last

Les hva RollingStone mener om Elliotts død

På fredag så jeg den norske storfilmen Buddy. Der ble blant annet dette sagt:
– Hvilket lag heier du på a?
– United. Du a?
– Ham-Kam selvfølgelig.
– Har jeg aldri hørt om.
Sjarmerende. Filmen forøvrig var ganske ålreit, uten at jeg skal røpe for mye.
Igår var jeg på Kalas. Dret i å se Jim Stärk, JR Ewing og Timbuktu, mens jeg fikk med meg Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Briskeby og Håkan Hellström. Ralph Myerz hadde noen «jævla fete overganger» (Brage), men ble litt kjedelig i lengden hvis man ikke er storfan av sånt. Briskeby derimot, var mye bedre. Det er jo ganske så fengende musikk de lager, og det virka ikke som det nye stoffet var noe dårligere enn det gamle. Forøvrig må det sies at Lise Karlsnes ikke må undervurderes som blikkfang. Ganske kult når gitaristen (Bjørn Berge?) hadde solo, mens frøkna skifta klær.
Trodde kanskje ikke Håkan skulle være så mye bedre enn dem, men der tok jeg dundrende feil gitt. Hoppa på scena med ‘Ramlar’, og kruste gjennom molbrae sanger. Eneste som ødela var et par kjipe publikummere, som skulle slå borti alle, men det ødela ikke nok til at det ble en av mine største høydepunkter konsertmessig. Fra hopping og sprelling, til rolig historiefortelling fra scenekanten. De største høydepunktene var Känn ingen sorg for mig Göteborg, Kom igen Lena!, og sangen han avslutta med, Nu kan du få mig så lätt. Det var rett og slett suverent.
Noen sanger som anbefales:
Magnet – Where happiness lives
Olle Adolphson – Trubbel
Sgt. Petter – City of greens
Nå har Ham-Kam gått opp til 2-2 mot Oslo Øst. Det skulle bare mangle. Fem minutter igjen.

For kuriositetens skyld, en kort liste over de lengste sangtitlene jeg har (som attpåtil er bra):
Bright Eyes – Oh, You Are The Roots That Sleep Beneath My Feet And Hold The Earth In Place
Beulah – If we can land a man on the moon then surely I can win your heart
Manic Street Preachers – IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayit’sworldwouldfallapart
Black Rebel Motorcycle Club – Whatever happened to my rock’n’roll? (punk song)
The Notwist – One step inside doesn’t mean you understand
Interpol – Stella was a driver and she was always down