Oslo Filmfestival

Jeg var på kino idag, for å se Reconstruction.Det er en dansk film som var overraskende bra, hvor blant annet Maria Bonnevie har en av hovedrollene. Den ligna litt på Mulholland Drive – hva var drøm og hva var virkelighet? Men uansett, Samuel Barbers ‘Adagio for strings’ som filmatisk virkemiddel er undervurdert (eller kanskje ikke – den er jo kjent fra Platoon og Amélie). Den fungerer meget bra. Forøvrig, hvis du lurte, er det et klassisk stykke du helt sikkert har hørt.

in film | 86 Words

You are not a beautiful and unique snowflake

Har nettopp sett Fight Club igjen, det var vel for fjerde gang. Den er fremdeles like bra, selv om jeg første gangen jeg så den hadde en såkalt ‘once in a lifetime-experience’. Så filmen alene på rommet, på 14-tommeren. Filmopplevelsen var altså ikke enorm. Har likevel aldri hatt den samme følelsen etter å ha sett en film. Det var usikkerheten på om det man gjorde var drøm eller virkelighet. Var det filmen som hadde denne effekten på meg? Dagen etter våknet jeg opp, og dro på skolen. Det har aldri skjedd før eller siden.

    «I felt like putting a bullet between the eyes of every Panda that wouldn’t screw to save its species. I wanted to open the dump valves on oil tankers and smother all the French beaches I’d never see. I wanted to breathe smoke.»
    «You are not your job. You are not how much money you have in the bank. You are not the car you drive. You are not the contents of your wallet. You are not your fucking khakis. You are the all-singing all-dancing crap of the world.»

Film og musikk

For tida hører jeg bare på rolig musikk. Som i Ryan Adams, Kings of Convenience, Tom McRae, Maria Solheim, Bright Eyes, Norah Jones osv. Og trives med det. Men det nye Kaizers Orchestra-albumet har jo også blitt kjøpt inn (til spottpris; takk Lise), og det er noen bra sanger der, har ikke hørt så mye på det enda, men ‘Hevnervals’ ekke dum.
På filmfronten står det bra til for tida også. Kjøpte meg Apocalypse now! Redux, The untouchables og The Pledge (Mistanken) på lørdag, samt American Beauty og Dr. Strangelove tidligere.

En fæl kinotur

Hva er vel kulere enn når man er på kino og se en bra film (i dette tilfelle den meget offisielle HAMARPREMIEREN av Apocalypse Now! Redux, en film som de sannsynligvis var ferdig med å sende i Oslo, og så fant det for godt å sende rullene opp hit med paraglider (den hadde norgespremiere i oktober eller noe), den var jo uansett bra). Men altså, en mobiltelefon ringer, fyren med krykker (var moro når han måtte på do mitt i filmen, og humper avgårde over/på alle, og bruker slettes ikke tid) tar den opp av lomma, ser etter hvem som ringer, og så SVARER HAN dere. Jadda jadda, det var nok en hyggelig konversasjon han hadde, bortsett fra alle ukvemsordene han fikk fra de andre i salen. Han var tuff! 😉