Tilbake i det kalde nord (som de sier, de som har peiling på det). å si at det er kult er å overdrive, men nå har vi fått komfyr så man kan lage seg Big One og taco o.l. Men la oss ta et lite tilbakeblikk på permen før militærdritet tar over.
Det var altså bytur på lørdag. Og jeg hadde det innmari bra der, faktisk så bra at jeg kan kalle det årets beste tur til byen i 2003. Kan ta en liten rangering av byturene i år: Lørdagen kommer på første plass. Alt var bra, utenom dagen derpå. Andreplassen går nok til turen Kristian, Martin, Ole og jeg hadde andre nyttårsdag. Mye er blitt sagt om den kvelden, og mer kan sies, men ikke her. Tredjeplassen går nok til feiringen av Catos bursdag. Stemningen for min egen del var ikke så bra, men det må uansett sies at nachspielet var konge, og det var strengt tatt nachosen på Krus også. Jeg skulle gjerne likt å delt ut en fjerdeplass også, hvis det ikke var for at jeg bare har vært på byen tre ganger i 2003. Mon tro hvor mange under 18 som har vært på byen mer enn meg i år, men tipset er at det er fler enn åtte.
Så hvor var høydepunktet på lørdag? Sannsynligvis var det på vorspielet, med forhudlighter og Erik Bye-synging. Det er jo sjarmerende med 15 stykker som står og veiver fra side til side mens dem synger ‘å RAAIRARAIRARååååååååå’ i godt over tre minutter, hvertfall én gang. Men det skjedde vel egentlig ikke så mye annet der? Maxi-taxi’n dro før alle kom inn, men det var kult. Kristian og jeg stakk rett til minibanken for å konstatere at Kristian ikke var blakk, deretter vandra vi videre til HA-Sportens lokaler. Det ble tyrkerdrekking i heisen og dogåing ellers. Deretter kom jeg meg til Haven, ekke sikker på om Kristian var med dit, men uansett så var det god stemning og få folk. Såkalte rockeklubb, og det var meget bra når dem spilte ‘Get it on’ (med Turboneger, for dere dumme). Etter litt over en time der dro Sunniva og jeg til Krekkern, hvor det ikke var like dyrt som før (bare 1075), jakkeavhenging var gratis. Det var selvfølgelig fullt i jakkeavhengingsstedet, så jakka ble med inn. Skjedde ikke stort inne, spanderte tyrker på Martin, og ble irritert på hu dama ved baren da dem stengte, og maste på Nils Aage. Men etter å ha fått autografen til Simen Sæhlie, Camilla Kolsrud og en jeg ikke vet hvem er, var det klart for debuten på Ilsengbussen (som jeg foretrekker å kalle den, selv om Stangebussen sikkert vil være riktig). Den gikk til Ilseng via Ottestad, Stange og Vallset. Nils og Martin var og med, og jeg spanderte tyrker, og vi sang potetgullsangen emd han som i Vallset fant ut at han var på feil buss, og egentlig skulle til Brummunddal. Men så sovna’n. Nachspielet hos meg holdt på ihvertfall frem til seks, da sovna jeg, men noen holdt det vel gående enda lenger. Brage hadde det da moro.
Fin dag på mandag, med Krushenging og pizzaspising hos Martin. Kjipt å komme tilbake til hit, men begynner å bli vant til den nedturen som kommer her.