Mor ligger skamslått i en krok på kjøkkenet, far spyr i juletreskoen og unga tar repern i garasjen.
God jul!

I natt drømte jeg at jeg fant fjernkontrollen til DVD-spilleren min. Litt av et sjokk. Da jeg våkna glemte jeg hvor det var. Og forresten, å kalle det natt er å ta i, de siste nettene har jeg ikke klart å sove før tre-fire om natta.. Jeg la meg halv to i natt men var lys våken så sto opp igjen etter en halvtime. Udigg, som noen så fint sa.
Gjerlaug har sendt 466 meldinger i november, det er hvertfall 400, om ikke 450, fler enn meg. Han har jo det glimrende tilbudet fra djuice hvor man betaler 79 kroner i måneden og får 100 meldinger gratis. Ellers koster det 79 øre per melding han sender.
Jeg vurderer også å lage et dokudrama som heter Ungkarstaperen. Jeg har enda tilgode å se en episode av Ungkarsnissen, så det blir ikke mer parodi enn i navnet. Om man kan kalle det parodi i det hele tatt.
Hva syns folket om reprise på 4. dagsfesten 5. dag som var i fjor. Kan hende det blir en realitet. Jadda..
Som de fleste kan se har jeg dessuten fått en søkefunksjon på sida. Man søker på alle sidene jeg har her, cublingsidene inkludert. Søker man på ‘gjerlaug’ får man 62 treff. 🙂
Film
På Oslo Filmfestival så jeg fire bra filmer, Lost in Translation (trailer) var nok den beste. De fleste av dere (til og med Kristian) bør se den hvisnår den kommer på kino. Så det er sagt.
En kjipere diskusjon enn denne skal man lete lenge etter. Folk kan provosere hvis de vil.

Dette ble forfatteren Hubert Selby Jr. spurt. Svaret står under. Hubert Selby Jr. er forfatteren av den ikke ukjente boka ‘Requiem for a dream’.

«Number 1 – Being born. I started to die 36 hours before I was born. By the time I was born I was in deep serious trouble. I was blue from cyanosis, my head was all twisted and out of shape, and a few kinds of brain damage. My mother, she almost died too, she had severe toxemia, and when she asked the doctor what she should do about feeding me. He said, «Well, just keep breastfeeding him and eventually he’ll suck out all the poison.» They had to drag me screaming into the twentieth century. So that was, I guess, a very defining moment, because I have been defiant ever since. And dying became a way of life. When I was 18, in 1946, they said I couldn’t live more than 2 months, I ended up spending more than 3 years in bed, had 10 ribs cut out and all that. In 1988, the doctor told a friend of mine, «According to all accepted medical evidence, your friend is dead.» So dying has been a way of life. But I think that’s a very valuable thing. I believe that you don’t know anything about writing till you’ve died. I can’t complain about it, although I do. I complain about anything and everything, what the hell.
Another time, I was married, we had a daughter, who was two or three years old at the time. I was home alone, and I had what I realize now was a spiritual experience, although I didn’t understand it as such at the time. But I knew that someday I was going to die. And just before I died, two things would happen:
Number 1 – I would regret my entire life. Number 2 – I would want to live my life over again, and I would die. And I was terrified, absolutely terrified. So I knew I had to do something with my life. I was terrified of living my whole life, and at the end looking at it and having blown it. I was on disability at the time, and my wife was working part-time, I think at Macy’s, it was the Christmas season, so I bought a typewriter, and decided I was going to be a writer. I didn’t know anything about writing. But I knew I had to do something with my life, and that was the only thing I could think to do….So I sat there for two weeks with that typewriter and I had no idea how to write a story, I just had to do something before I died. So I wrote a letter to somebody. And that’s how it started. The long process of learning how to write.»

«Pappa sier vi har for mye i skatt.»

Det er jo utrolig hva femtenåringer kan si. I samme samtale diskuterte de om den ene skulle få moped eller bil.

-Du kan ikke gjøre dette med kameraet!
-Dette er Italia.

Bakgrunnshistorien: Silvio Berlusconi, statsminister i Italia, skal holde tale et sted. Noen folk protester foran huset, og de som lager dokumentaren står sammen med demonstrantene. En «sikkerhetsvakt» kommer bort, og prøver å ta kameraet.

«Å nevne ordet pyramidespill får flere WGI’ere (World Games-folk) Hamar Dagblad har snakket med til å se rødt.»

Dette er jo noe alle som var på vorspiel hos Jon Arne i sommer klar over. Eller som var på Innimellom en torsdag i sommerferien. Jadda.

«When we were young full house beat everything.»

Dette sa en av de såkalte Olsen-tvillingene i den nye tv-serien som går 1600 på TVNorge nå om da’n. Tar dere’n, eller treng dekk forklaring?
Forøvrig så har jeg nettopp kommet hjem fra OD-konsert, hvor jeg så Minor Majority, Thom Hell, Øystein Greni performing Bigbang-songs acoustic og John Doe, i den rekkefølgen. Øystein Greni var meget bra, mens både Thom Hell og John Doe overraska positivt. Minor Majority var også ganske bra, men det overraska ikke, siden jeg hadde hørt sanger av dem før. Bigbangs ‘Long distance man’ er utrolig bra. Natta.

Igår var valget, og det er vel bare å gratulere mine tre slengere, Arne Frogner, Kristian Mykleset og Line Støen, med brakvalg. Heldigvis (for dem selv) kom de to sistnevnte ikke inn i kommunestyret. Førstnevnte derimot, hadde jo sikker plass. Mer om valget i Hamar. Forøvrig, da jeg gikk forbi Slemdal skole i går kl. 19:55 var det kø langt utenfor valglokalet.
På fredag var Eirik, Magnus H., Marius og jeg på Pizzanini. Servitøren var ganske uheldig. Hu kom med et fat med fire glass brus, og klarte det å velte det ene utover bordet slik at det knuste. I forfjamselen mistet hun brettet med de tre andre glassene på gølvet, slik at de led samme skjebne. Artig.
På lørdag var det bursdagsvorspiel hos Jon Arne. Høydepunket var diskusjonen om Champions League vs. UEFA-cupen. Der Ole J og Edvard sto mot Jon Arne og Kristian. Diskusjonen dreide seg etterhvert innpå Liverpool, og Kristian utpekte seg til ordfører, og spurte i beste Viggo Johansen-stil om Ole og Jon A visste hvilket lag som var best før serien begynte. Jon Arne visste selvfølgelig det, til Oles fortvilelse.
Etterhvert stakk vi på Hydranten, der de spilte Weezers blå album, og andre bra låter. Brage, Dag, David, Eirik, Jo, Lars, Marius og jeg stakk på Krus, hvor stemningen var meget god. Dag, Marius og jeg slp rekorden på TP’en. Lars Erik fikk vel både solgt og kjøpt lødd. Ellers skjedde det ikke stort.

En artig historie: Magnar (Wennersgaard) har dratt til militæret, nærmere bestemt Vahlsmoen. Han møtte opp på søndag, fem dager etter at han egentlig skulle møte opp. Rune (Austeng) hadde nemlig «tulla» med brevet Magnar hadde fått fra Vernepliktsverket. Tirsdag ble til søndag. Det ble ikke populært mottat i leiren.
En kjip historie: En dag jeg tok t-banen til Majorstuen var det to gamle menn som gikk på et sted. Den ene klarte å sette beinet mellom perrongen og dette inn i trikken. Kameraten holdt seg fast i stokken mens han prøvde å løfte opp den andre. Men andre passasjerer kom fort til, for å hjelp (deriblant undertegnede). Det endte med at han knapt klarte å gå pga et stygt sår på beinet, som blødde gjennom buksa.
Dagens cd-anmeldelse:
The Smashing Pumpkins – Adore
Pro-Social Content: No rage. No nihilism. Instead, lead singer Billy Corgan values love and friendship on «Perfect,» «To Sheila,» «Pug» and «Shame.» He copes with the death of his mother with the respectful tributes «Once Upon a Time» and «For Martha.» While short on answers, the rhetorical questions posed by «Appels + Oranjes» ponder life’s deeper meaning. A positive step! Objectionable Content: Heaven gets blamed for a car crash leading to an untimely death («Tear»). A lover is called «my whore» and «the murder in my world» on «Ava Adore.» Liner notes include two photos of bassist D’Arcy Wretzky in a see-through blouse. Summary/Advisory: Once again, The Smashing Pumpkins specialize in obscure lyrics and poetic streams of consciousness. But on Adore, the band avoids the obscenities, despair and self-loathing of past albums. Only a few lyrical shortcomings. Still, the nudity is inexcusable.
Fem The Smiths-covere man ikke kan unngå:
Jeff Buckley – The boy with the thorn in his side : Bare Jeff og gitaren hans. Når jo opp til Morrisey når det gjelder stemme.
Muse – Please please please let me get what I want : Den går like rolig som originalen, men med mye mere lyd.
Pete Yorn – Panic : Akustisk. «Hang the DJ!»
Placebo – Bigmouth strikes again : Starter rolig og akustisk, men blir meget hard etterhvert. Konge!
t.A.t.U. – How soon is now? : Kremt.
Dagens middag:Til dagens middag hadde jeg kjøpt inn løk, paprika, taco saus, ost og tortilla chips med chillismak. De fire første ingrediense ble blandet sammen i en bolle, noe oppkuttet, og deretter fortært ved hjelp av tortilla chipsen. Noen vil si det var stusslig, jeg vil si jeg ble mett. Og det er vel det som teller? Ikke noe er så fint som når man kan blande sunt og usunt.

Hadde fri igår, og har fri idag, så er det helg. Det er fælt. I Dagbladet i dag kåret de en del mektige folk under 30 år. Under organisasjonsfolk kom jammen meg Sunniva på 10. plass. Dog en liten skandale at hun havnet bak Ingrid Langerud (for oss som hadde gleden av å høre henne snakke i SK-timen). Men uansett, Mongo-C’ere gjør det stort. 😉

På mandag var forresten på skytefeltet fra 08 til 2130. Det var kjedelig. Her er noe av det som ble sagt i løpet av dagen (for nye lesere):

«KOR E AG’N OG SEKKEN MIN?»
«Det er bedre betalt å være jordbærplukker i POLEN enn å være i militæret.»
«Magasin på, hørselvern i, ILD!»
«Sorry Mac!»
«Dere blir vel ikke sure fordi vi gjør dette?»
«Hvor er votten min?»
«What?»
«Dere er jo som små kryp!»

TRE BRA SANGER:
Brendan Benson – «Metarie» Begynner å glede meg til konserten med denne fyren på Roskilde. Han stiller ikke i samme klasse som andre enmannsorkestre, men ligger ikke så langt unna Ed Harcourt. Den sangen her er innmari bra.
Deftones – «Minerva» Har ikke hørt så mye Deftones, men den visstnok nye sangen her er jo glimrende.
Connie Stevens – «Sixteen reasons» Filmmusikk fra Mulholland Dr., og den beste sangen som ble lagd før 1950? Pianoen i bakgrunnen er konge.
Men ja, det er godt å være hjemme. Dette er da den siste permen jeg får før militærhælvetet er over. Var en tur på byen igår, med Brage, Magne, Lars, Dag og Ole, med heldig innspill fra Øyvind Monsen, som valgte å spy mens vi satt i ring utafor Siesta. Men det var en fin kveld. Forøvrig står det i avisene idag at foreldre må ta ansvar for barna sine, og jeg gjengir fra Hamar Dagblad (uten lov) sluttkommentaren til Natteravnleder Grethe I. Eriksen:

– En overveldende andel av de tomflaskene vi plukket langs stranda var rusbrusflasker. Foreldrene må åpne øynene og forstå hva ungdommen fyller disse kveldene med. Som forelder har man en fordømt plikt til å bry seg!

Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, tror jeg. Jeg avslutter med et dikt jeg har laget helt av meg selv:

Talas på fæst.

Hva er likheten mellom Martin, Nils Aage og Jon Johansen? Begge tre har åpenbart sett KOPPS i den nærmeste framtid. Dette er kanskje ikke tiden for å komme med konspirasjonsteorier, men, det er litt mystisk.
Du har kanskje ikke lagt merke til det, men jeg har gjort store (og da mener jeg enorme) endringer på gjemmesida. Alt (tror jeg) er blitt gjort om til php. Det er nå mulig å legge igjen kommentarer på mange flere steder, og for min del blir det enklere og redigere. Men send mail hvis du ser noe feil. Det er kommet opp noen nye sider, blant en musikkside hvor jeg har en slags egen topp 40-liste. Det skal bare sies at den ikke er helt oppdatert, selv om det nok er mange av de riktige albumene som ligger der, om en ikke i rikig rekkefølge.
Vi lærer ikke Flash lenger på ‘IKT – Webutvikling’-kurset lenger, nå lærer vi HTML! Det er ganske vanskelig, spesielt siden jeg aldri har drevet med det før. Istedet syns jeg det er spennende med kursholderen (som ikke er den samme som iår). Denne har nemlig ingen hake. Det er alltid moro med folk som ikke har hake. Kanskje han brygger på struma? Kanskje han har gått for mye med bøyd hode? ænni kursholderen her prøver i det minste å lære bort noe. Firmaet med kursholdere heter Spectare. Spectare er latin og betyr blant annet vidsyn, evne til å visualisere, billedgjøre. Vårt viktigste forretningsområde er nettopp å kunne visualisere nye produkter med hjelp av 3D-modellering. Er det ikke søtt? Dessverre er det ikke noe bilde av kursholderen på hjemmesiden dems, men e-mailadressa hans ligger der. Du kan jo sende han en mail, og spørre om han har bilde. Da blir han sikkert glad.
Og Jon Arne, angående refs så har jeg ikke hørt noe, virker ikke som det vil skje noe med meg (men det kan jo komme like overraskende som Døden sjøl). Han som kjørte får nok refs gitt.

«You meet people who come and transform your life without knowing it and then they betray you. Softly, softly, they betray you. You see them making their pacts with the enemy, and then you watch them leave, like an army retreating after pillaging a town. You watch them leave against a background of rubble and the setting sun.»

«The world isn’t real, except when it’s boring.»

«Death comes knocking on the door.»

«You used to have too many friends, now you don’t have any.
Which means you never really had one.»