in fantastisk

Møte med politiet

Klokka var over tre da Marius får telefon fra en stakkars løddselger som vil komme seg hjem, noe Marius ikke sier nei til. Så vi henter’n Lars Erik i Strandgata, og drar til Statoil, slik at kan få kjøpt seg noe mer lødd, og kanskje ei pølse. Da vi stikker fra Statoil tar han med seg et lass med servietter (lødd) og masse flyers (lødd) for noe rally greier. Så går turen til Greftenenga, via Kirkebakken. I Hydro Texaco ser vi at vi har en politibil bak oss, og Marius og jeg snakker om at det ikke er noe kult o.l. «Bare du holder fartsgrensa går det greit!» sier jeg. Sekundet etter setter politibilen på blålysa, og blinker mætt med lysa. Marius kjører inn til sida, og politibilen stopper bak oss. En politimann kommer bort, og Marius sveiver ned ruta. Førerkort og vognkort må vises, OG PLUTSELIG banker det på ruta på sida vår (Lars Erik og meg). Hva gjør man når man er omringet av politi? Jeg sveiver ned ruta, det samme gjør Lars Erik i baksetet. «Dekk sitt å et, ja?» sier’n. Lars Erik avklarer fort at det er han som spiser og ikke jeg. «Da kan vi gjøra detta innmari lett, ved at dekk snur, og plukker opp søpla du kasta ut» sier mannen. ‘Har Lars Erik kasta ut alle lødda?’ tenker jeg. «Er det så lett altså?» sier Lars Erik. Og det er det. Vi tar farvel med politiet og stikker for å plukke søppel.
I etterkant viser det seg at Lars Erik bare kasta ut et sånn pølsepapir, forøvrig etter at Marius og jeg snakka om hvor kjipt det er å ha politibilen bak seg. Som Lars Erik sa da politiet gikk: «Dom likte nok ikke grillpølsa. Hadde det vøri ei baconpølse hadde det nok gått greit.»

Write a Comment

Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.