To menn sitter og snakker med hverandre på biblioteket (den ene er forøvrig kjent som usbekistaner’n, for dere som tok Ilsengbussen, og var med på konspirasjonsteoriene som florerte på den tida (det er vel forsåvidt bare Gjerlaug)) om folk de kjenner. En typisk samtale:
- Usbekistaner’n: Husker du’n Yngve a?
Den andre: N’Yngve ja. Åssen går det med han a?
Usbekistaner’n: Han daua vel han.
Den andre: Ja, han var vel sjuk han.. noe med hjertet..
Og sånn fortsatte de å snakke om folk de kjente som hadde daua, og at alt var bedre før i tida («Nå er det bare snakk om penger!»), alt mens jeg satt og leste avisa.