Ole Johnny ringte meg natt til lørdag og kunne fortelle at verden var gal. Det var etter at han hadde fortalt meg noen artige russetidhistorier som de fleste sikkert har hørt. De skal ikke fortelles her, for det ville vel være en bekreftelse på utsagnet, og det trengs vel ikke? Man kan leve (litt lenger) i uvitenhet.
Natt til fredag så fikk jeg med meg en soloppgang. Det var litt moro, fordi klokka var cirka kvart på fire da den gjorde det. Det som kunne gjort den enda bedre var hvis jeg
1) ikke hadde vært på vakt.
2) ikke hadde hatt på meg militære klær.
3) hadde vært varmere.
4) hadde vært på et annet sted, kanskje lenger sør.
Men likevel var det en fin opplevelse. Forøvrig er det noe dritt å stå vakt, det er kanskje det kjedeligste som fins. Kjedeligere enn lapskaus og vann, eller en volleyballkamp, eller to gamle damer som sitter på en benk og ser utover havet.
Den siste uka har det vært mønstring, også noe dritt. På mandag rulla vi sammen kabelruller, dagen etter fikk vi beskjed om å gjøre det på nytt fordi de ikke var fine nok. Det minner meg om den gangen under NATO-øvelsen da vi måtte snu snø, fordi snøen som lå øverst var møkkete, og det skulle se fint ut!
Men uansett, på onsdag er jeg hjemme igjen! Flyet lander på Gardemoen 15:00, og Kristian skal hente meg og greier. 16. mai har han visstnok skreddersydd et bra opplegg også, med Totenkringle (så sier i allefall ryktene). Gleder meg ratt innmari mye.
Nattbuss til København koster 200 kroner. Blir det alternativet mitt hvis jeg ikke dimmer før den 25./26., spør folk seg? Eller blir det flytur til 700 kroner? Heia, heia, heia militæret!