«Life’s a bitch, then you die», som Nas så fint sa det.
«Master hurts us, Master betrays us. We should strangle him in his sleep. No, no, too risky…unless…we let ‘her’ do it… yes… Yes, she could do it for us, right precious?» som Gollum så fint sa det.
Vel, nå er det søndagsmorgen, og om en og en halv dag drar jeg tilbake til høyere breddegrader. Det blir neppe megaparty, det blir neppe noe bedre, sannsynligvis blir det helt motsatte minus ryddinga. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, kunne langa ut om ting som har skjedd i jula, men siden ikke alt bør komme på denne siden, så gidder jeg heller ikke skrive noe annet. Kanskje når jeg har mindre å gjøre. Kanskje når solen går ned, for aldri å komme tilbake (det vil evt virke sånn).
«They do not see what lies ahead, when sun is gone and moon is dead.»
«And as your fantasies are broken in two, did you really think this bloody road would pave the way for you?»
Det første sa Gollum, det andre Jeff Buckley (i sangen Eternal Life, som forøvrig er en heidundrende bra sang).