in tekst

Er det moralsk riktig å drepe en uskyldig for å redde ti uskyldige?

Problemstilling:
«Er det moralsk riktig å drepe én uskyldig for å redde ti uskyldige?»
En handlingsutilitarist vil kanskje godta at man dreper en uskyldig for å redde ti uskyldige. Smart definerer handlingsutilitarisme slik: «Handlingsutilitarismen hevder at det som gjør en handling riktig eller gal, er de gode eller dårlige konsekvensene av handlingen.» (Smart 2003:60 ). For å koble det til problemstillingen, så er det helt klart en dårlig konsekvens at et menneske kan dø, men det er en god, eller i hvertfall bedre, konsekvens at ti liv reddes.
Men det vil spille en rolle her om hvilke personer de forskjellige er, og spesielt hvilke forhold de har til andre. Si at den man dreper har kone, tre barn, oppegående foreldre, samt et antall gode venner over det normale, mens de ti andre kan være barnløse, venneløse tapere som ingen bryr seg om. I så tilfelle vil det skape mer sorg hvis den ene blir drept enn de ti andre, og da må det være en dårligere konsekvens. Man kan også diskutere hvorvidt ti døde mennesker er en bedre konskekvens enn femti menneskers tap, et tap de kanskje fører med seg resten av livet. Hvis det var motsatt, altså at den ene somkan bli drept er en familie- og venneløs mann, mens de ti andre er sosiale mennesker med livet foran seg, så vil nok det beste være å drepe den ene.
Hvis den ene som eventuelt kan bli drept er god, altså har et godt hjerte, høy moral og mye nestekjærlighet, mens de ti som kan bli reddet er onde. Er det en god konsekvens å la et bra menneske dø i stedet for ti dårlige? Det vil jeg ikke tro. Hva om hvis man vet at fem av de ti er onde til det ekstreme, og vil, hvis de overlever, utføre veldig mange fæle handlinger, mens de fem andre er ekstremt gode, og kommer til å gjøre utrolig mye bra for verden?
Hvis man ser på det fra et regelutilitaristisk synspunkt vil vi få problemer. Smart sier at «regelutilitarismen hevder at det som gjør en handling riktig eller gal, er de gode eller dårlige konsekvenser som ville følge hvis vi hadde en regel som sa at alle i samme situasjon skulle utføre denne handlingen.» (Smart 2003: 60). La oss si at vi har tolv uskyldige mennesker samlet. Hvis alle får beskjed om at de ved å drepe en av de andre vil redde de resterende ti, og faktisk gjør det, så vil det bare stå igjen en person. Det kan selvfølgelig hende at noen dreper den samme, hvis dette er mulig, eller at det vil komme opp lignende problemer. Uansett kan vi se at dette ikke ville være bra for noen.
Men regelutilitarismen vil vel være bra i i forhold til positive handlinger, slik som for eksempel å smile tilbake hvis noen smiler til deg? Men hva gjør man hvis man ikke er i humør til å smile? Å smile når man er glad burde være greit, men det gjør man jo uansett. Jeg finner dette ganske problematisk. Men jeg kan fort gjøre det lett, ved å si at man vil alltid få dårlige konsekvenser når noen blir drept., og når noen dreper. Derfor er det bedre at man ikke dreper personen, og la det bli den ønskelige regelen. Man må se en del liv gå tapt, men sannsynligvis tjene på det i det lange løp. Men hvis vi bruker eksempelet vi hadde i seminargruppa, at det ikke var ti personer men fem hundre, så blir det igjen en forskjell. Hvis ti mennesker dør er det en ulykke, hvis fem hundre mennesker dør er det en katastrofe. Det blir også en ganske stor forskjell hvis man slutter å tenke på det som drap av en person, men derimot redning av et større antall personer.
Noe av det samme gjelder for Kants kategoriske imperativ, man «skal bare handle utifra en maksime som vi kan ønske skal bli en universell lov.» (Korsgaard 2003:112). Kan et drap universaliseres? Her kommer man inn på noe av det samme som i regelutilitarismen – man skal ikke drepe. Fordi hvis alle skulle drepe for å redde noen så vil det få dårlige konsekvenser. I verste fall vil det gjøre at folk heller trekker sabelen istedet for å argumentere, og bruke diplomati. Ser man på det som redning må man jo likevel lure litt, for man skal jo hjelpe mennesker i nød. Hvis man har valget mellom å redde en person, eller redde ti, så velger man det siste, fordi man vil hjelpe flest mulig.
Med hedonistisk utilitarisme, som setter lysten og nytelsen som det høyeste mål for våre handlinger (Bokmålsordboka, URL), kan man vel umulig drepe noen, såfremt man ikke har lyst til å gjøre det? Hvordan kan det ha noe med moralfilosofi å gjøre? Hvis du har lyst til å redde så mange mennesker som mulig, kan du gjøre det, og hvis du har lyst til å ligge på senga kan du gjøre det. Nyter du at andre dør, har du altså muligheten.
Hva vil utilitaristen si? «Utilitarisme hevder at en handlings moralske verdi skal måles med den nytte den gjør for den enkelte el. samfunnet.» (Bokmålsordboka, URL). Er det moralsk riktig å drepe noen? Er det mer riktig å la ti personer bli drept? Ti personer er mer nyttefulle enn en, hva gjelder arbeid og opparbeiding av familie. Man vil heller ha ti naboer på en dugnad enn én. Det bør altså være mer nytte for samfunnet å ha ti levende i stedet for en. Men også her vil det spille en rolle hva slags typer disse menneskene er, uten å gå mer innpå det, siden det er blitt nevnt en del ovenfor.
Jeg personlig er usikker på om jeg ville drept en person for å redde ti andre. Hvis det hadde vært snakk om ti venner så hadde jeg nok gjort det, hadde det derimot vært snakk om mennesker jeg ikke kjente ville saken vært annerledes. Smart sier

    «hvis et tilfelle virkelig oppsto hvor urettferdighet var det minste av to onder (hva menneskelig lykke og ulykke angår), så er også den anti-utilitaristiske konklusjonen svært uspiselig, den er nemlig at under noen omstendigheter må man velge den største elendigheten, kanskje en veldig mye større elendighet, som at hundrevis av mennesker lider en smertefull død» (Smart 2003:103)

Dette kan jeg være enig i. Man velger ikke det verste av to onder på grunn av at man selv vil ha samvittigheten i behold. Noe man jo strengt tatt ikke burde ha.
Men det skal også sies at hvis jeg hadde hatt muligheten til å drepe Hitler mens han satt i fengsel i 1923, hadde jeg sannsynligvis gjort det.
Egenskapene og bakgrunnen til menneskene er ganske viktig å få vite. Hvis jeg bare hadde fått vite at det var ti personer et sted, som kunne dø hvis jeg ikke drepte en tilfeldig person, ville jeg ikke gjort det.
Hvis jeg unnlater å drepe den ene, vil jeg måtte leve resten av livet mitt med å vite at de døde på grunn av meg. Samtidig er nok han jeg ikke drepte veldig takknemlig.
Men oppgaven spør ikke om jeg ville gjort, derimot om det ville vært moralsk riktig. Med de beste intensjoner er det nok det. Selvfølgelig, ti personer er ikke så mye, men det er ti ganger mer enn en.
I USA prøver man for tiden å enes om en sum penger et menneske er verdt, på grunn av kjøp og salg av gener. Men spør du en hvilken som helst forelder om hvor mye barnet det har er verdt, vil han/hun helt sikker svare at barnet er uendelig mye verdt, eller noe lignende. Hvis et liv er uendelig mye verdt, så må ihvertfall ti liv være uendelig mye verdt. Men det kan ikke være mer enn uendelig mye verdt, fordi det ikke finnes tall høyere enn det uendelige (Math Forum, URL). Sånn sett tjener man ikke noe på å drepe en eller ti.
Litteraturliste:
Smart, John Jamieson Carswell. 2003. ”Utilitarisme for og imot.” I Tekstutvalg i etikk. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
Korsgaard, Christine. 2003. ”Refleksjonens autoritet.” I Tekstutvalg i etikk. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
Kant, Immanuel. 2003. ”Moralens metafysikk.” I Originaltekster til filosofi – & vitenskapshistorie. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
Bokmålsordboka og nynorskordboka [URL]. Universitetet i Oslo, [oppsøkt 10.12.2003]. Tilgjengelig på http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
Saugstad, Jens. 2003. Forelesning i deontologi [URL]. Universitet i Oslo, [oppsøkt 10.12.2003]. Tilgjengelig på http://folk.uio.no/jenssa/Deontologi%20-%20Saugstads%20overheads.htm
Doctor Jeremy. 1995. Math Forum. [oppsøkt 12.12.2003] Tilgjengelig på http://mathforum.org/library/drmath/view/58737.html

Write a Comment

Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.