Det var en mørk og skummel natt for noen år siden, da man fortsatt kunne høre unger løpe rundt, glade og fornøyde, i Hersetgutua 5. Klokka var to om natta, Trond lå i senga si og lurefiste, Magne lå i senga si og lurefiste, Turid og Kjell-Arne lå i senga si og…vel. Det var mye lurefising i Hersetgutua 5 denne natta. Men en av husets beboere sov ikke.
Hva er det Bromann driver med nå? tenker du, sjøl om du vet at svaret er åpenbart. Han lusker rundt og finner på nye, onde planer, mens den ekleste kattelatteren du noensinne kan tenke deg høres utover hele Ingeberg (og omegn).
Nå hadde Bromann nemlig skaffet seg en bulldoser som han kjørte rundt i (mens han lo sin onde, ekle, fæle kattelatter) på Ingebergfeltet. Inn i hus, før han rygget ut av dem igjen. Mange hus ble tatt av Bromann den kvelden, ja, men ingen viste at det var han som kjørte. Sant nok, kattelatteren kunne høres utover hele Ingeberg (og omegn), men det er mange katter på Ingeberg. Og uansett, en katt kan da ikke kjøre en bulldoser? Såfremt den ikke er så ond som Bromann.
Heller ikke Hersetgutua 5 fikk stå i fred. Bromann parkerte bulldoseren gjennom terrassedøra. Det lød et brak, så høyt at Trond, som egentlig var vant med snorkinga som kom fra rommet til Magne, våkna! Han sto opp for å se hva det var, og gikk inn i stua. Han så bulldoseren, og så gikk han til sengs igjen.
Bromann, på sin side, fant seg en spinatbit i kjøleskapet, mens han lo sin onde kattelatter.
La oss alle lyse fred over denne onde kattens minne!
Min far og mor har aldri, og vil aldri servere spinat. Det tyder på at visse deler av denne historen nok er oppdiktet.