in regionskampene

«Mikkoshow» sjokkerte publikum

HJELLUM (TG) Til tross for at Ingeberg tapte 8-3 mot Ridabu, var det kun ett samtaleemne etter kampen: Lars Mikalsen.
Av Ole Johnny Sundt
For sjelden har publikum sett maken. Mikalsen var høyt og lavt. Han driblet, han taklet, han dirigerte, han la opp til mål og han scoret mål. Ridabu hadde mer enn nok med å forsvare seg, og skal takke en god Henrik Mellum og Edvard Erken for at ikke laget ble slaktet av Lars Mikalsen og hans Ingeberg.
En leksjon i effektivitet og flaks
For selv om Mikalsen spilte skjorta av samtlige Ridabu-spillere, kunne han ikke forhindre at Ridabu fikk 10-12 sjanser i løpet av kampen. Utrolig nok scoret Ridabu 8 mål på disse sjansene. «Helt utrolig at vi vinner», uttalte en utslitt Jon Arne Johansen etter kampen. «Det er sjelden jeg innrømmer å ha blitt rundspilt, men i dag må jeg faktisk bøye meg i støvet å hedre Mikalsen. Han er egentlig for god for å være med på disse kampene, men dessverre for oss sier ikke kampreglene noe om at elitespillere ikke får delta.» Johansen var blant de som fikk hardest medfart av Mikalsen sin kapasitet. Gang på gang måtte Johansen «spise gras» etter Mikalsen sitt oppfordrende og utrolige gode forsvarsspill.
Alene på banen
Den ellers så stødige forsvarsspilleren Torstein Frogner, som flere ganger ble seende ut som ei kjegle etter Mikalsen sine fantastiske dribleserier, var klar i sin tale etter kampen: «I dag spilte vi mot overmakten. Lars Mikalsen var alene på banen i dag. Utrolig nok vinner vi. Det kan bli en stund til neste gang hvis Mikalsen fortsetter i samme spor.» At Mikalsen fortsetter i samme spor levnes det ingen tvil om. Unggutten fra Markeng spås en stor fremtid av flere av landets fotballeksperter. Under en sending på SVT sent fredag kveld trakk den tidligere norske landslagssjefen, Egil Drillo Olsen, Mikalsen frem som et av de mest spennende navnene i fotball-europa.
Vurderes av Solbakken
Ham-Kams genierklærte trener, Ståle Solbakken, vurderer nå å satse på Mikalsen: «Jeg har visst om Mikalsen sine egenskaper i lang tid. Han er en komplett spiller, en slags krysning mellom Rio Ferdinand, Steven Gerrard, Christiano Ronaldo og Geir Frigård.» Dessverre er det de endeløse byturene, de alt for mange våte festene og de endeløse damehistoriene som hittil har fått Solbakken til å la hver å satse på Mikalsen: «Hans liv utenfor banen er en negativ faktor. Her er han jo en krysning mellom Paul Gascoigne, Myggen, Sveinung Fjeldstad, Chris Twiddy, Sven Gøran Eriksson og Dwight Yorke.» Allikevel kan det nå se ut som om Solbakken vurderer å ta inn Mikalsen: «Målet er Royal Leauge. Det klarer vi neppe uten Lars Mikalsen. Derfor må jeg kanskje for første gang i mitt liv gå tilbake på noe jeg har sagt. Surt, men det kan være verdt det.»
Prisdryss på galla
Spillerne på begge lag samlet seg for bankett i det fri en time etter kampen. Der offentliggjorde juryformann Martin Holt Juliussen vinnerne av de forskjellige prisene juryen hadde satt opp. Mikalsen gjorde ikke overrakende storeslem da han plukket med seg fem av seks priser. Mikalsen stakk av med tittelen «årets forsvarer», «årets midtbanespiller», «årets spiss», «årets mål» og «årets spiller». Edvard Erken ble kåret til årets keeper. «Jeg vant selvfølgelig alle prisene bortsett fra keeperprisen. Jeg er ikke overrasket over det, men dedikerer alle prisene mine til meg selv. Hadde det ikke vært for meg hadde ikke Ingeberg vært noen ting», kommenterte Mikalsen i sin tale etter femte prisen. Ingeberg spillerne samtykket: «Vi er bare glade for at vi får lov til å bære samme drakt som Mikalsen», fortalte en stolt lagkamerat Even Egeberg etter kampen.
Best på fest
På festen bekreftet Mikalsen sitt rykte som kongen av alle fester. Alle festers far var ustoppelig, og hans kommentarer og morsomheter fikk både lagkamerater, motspillere og jurymedlemmer til å hyle ut i latter gang på gang. «Jeg har aldri hatt det så morsomt i hele mitt liv. Jeg er så glad for at jeg fikk lov til å tilbringe kvelden sammen med Mikalsen», kommenterte en rørt Kristian Mykleset, før han fant frem gitaren og startet å synge «There is only one Lars Mikalsen»…

Write a Comment

Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  1. Jeg er igjen skuffet over tabloid-diskusjonen. Hvor er den fotballfaglige innsikten? Den upplyste massen lar seg blende av de som roper høyest, dribler mest og mister ballen (gjerne når hele laget er på veg framover), er slappe og utaktiske i den defensive jobbinga. Jeg vil nok en gang berømme targetmannens kamp. J. A. Johansen ville aldri finne på å gjøre et taktisk uklokt valg, for eksempel føre/drible med hele laget i fart framover. Han kjenner sin begrensning, slår en enkel støttepasning, avslutter på mål, slik at laget kommer på rettsiden, bruker alle midler for å holde motstanderen unna, binder opp folk ved å hindre gjennombrudd til midtbanen. Etter en diskusjon med nevnte Johansen lover han å være mer nådeløse med motstanderen i neste kamp, både vinne ballen mer og være mer kontant i avslutningsfasen. Enda mindre mr. Nice Guy.

  2. Flaut, ditt kusehår. Du så nok ike mine fantastiske utrusninger og feberredninger som forøvrig førte til at jeg i ettertid, vel fortjent, har mottatt «beste keeper» prisen også. Regner med å ta hjem «årets trener», «årets gentleman» og «årets personlighet» prisen neste år.
    Dedikerer forresten prisene til forutenom meg selv min mor og far som også har hatt en finger med i spillet da denne guden ble sendt til jorden.
    love, magikko