Den siste uka har det vært filmfestival i Oslo – Film fra sør – med filmer hovedsaklig fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Jeg kjøpte et klippekort som gjorde at jeg kunne se fem filmer. Vekkerklokka gjorde at det bare ble fire.
Filmene jeg så:
O Homem Que Copiava (The man who copied), Brasil.
Kekexili (Kekexili – Mountain patrol), Kina.
El Rey, Colombia.
El Abrazo Partido (Lost Embrace), Argentina.
Lost Embrace var den klart dårligste filmen. Hele kinoopplevelsen var kjip i grunn, med ræva kino og nordmenn som prøvde å prate spansk overalt. Filmen handla vel om en taper som prøvde å finne seg sjæl.
El Rey handla om en av de første narkobaronene i Colombia, og var en salig blanding av Scarface og Goodfellas. Kona til El Rey måtte selvfølgelig grine mye.
Kekexili var ganske bra – en sann historie om en gjeng tibetanere som prøvde å få has på en annen gjeng tibetanere som fikk has på en hel drøss med tibetanske anteloper. Mye fin natur, en del døing og dårlig med penger.
The Man Who Copied (trailer) var den beste filmen jeg så. Handla om en taper som prøvde å få seg dame. (…)
I går forsov jeg meg altså til festivalens avslutningsfilm, samuraifilmen Seven Swords.
hadde noen av disse tibetanerne en svart bok?
Litt ironisk at nesten alle filmene handler om en taper…
Litt ironisk at du skulle nevne det…