in fest

Russatida hittil

Men først: «Gratulerer med da’n, gratulerer med da’n, gratulerer Hans Magnus Gjerlaug, gratulerer med da’n!»
Natt til første: Russeslepp («Blondie») og fæst på kvelden. Ble ikke no drekking på meg, da jeg fikk siste-liten billett til konserten med Kaizers Orchestra på Hydranten, som forøvrig var konge! Mr. Janove Kaizer lå på ryggen på publikum og sang «noken danse ompa til dei blør, andre danse ompa til de dør, til de dør, HALLELUJA!». Stemningen var elektrisk! Før konserten hadde det vært hard Svartruss-melding mot Skåret, men han tok alt med ro, og kunne fortelle at Svartrussen tolererer alle («Vi i Svartrussen vil at alle fotballtalenter skal få vise seg frem, uansett hvilket lag de spiller på»). Etter konserten fant jeg igjen medlemmene av Truck Norris, («Russebilen» hadde dratt hjem), og var med å kjørte rundt, når jeg ikke var med Mo for å lete etter dama hans :). Kom hjem halv tre dagen derpå.
Natt til andre: Var og drakk ved Vikingskipet. Var ikke så alvorlig kult.
Natt til tredje: Denna kvelden havna vi på 8-meter’n, og som vanlig var det Svartrussmobbing mot Skåret («åssen farge er det på myggen? Svart! åssen farge er det på billa? Svart!») Mykle fortsatte i det uendelige, til Svartrussens fornøyelse.
3.-5. mai: Var på landstreff i Lillehammer, og det var fæst med mye drekking, mange dårlige band, en sløsskamp og litt til. Luxus Leverpostei-bassisten valgte å spille med et særdeles lite utvalg av klær på seg (kun en sokk satt et meget strategisk sted), WigWam gjenopplivet 70-og 80-tallet, mens deLillos var konge! Fladsrud fant seg Marihøna (og ble med i dyregjengen (Skilpadda, Bever’n, pluss resten av dyrehagen)). Skjedde ikke så mye, spørs om det var verdt de 571 kronene det kosta. Pass opp for Pølsestjeler’n!
6. mai: Var på Lekeplassen på Solvang, og hang med gjengen, før vi dro til Ener for å bli tatt av politiet, noe vi ikke klarte. Derimot så fant vi en eldgammel, antikk lekeplass, og ting balla på seg, og plutselig var Linn og Martin ‘The dark side’, og det ble til sløssing og løping mot bilen, og utkastelse av Linn og greier.
7. mai: Grisefest på Tjuvholmen. Kjipe greier. Dro hjem før tolv.
8. mai: På frigjøringsdagen starta jeg opp på Solvang, der vi (Andreas, Marius, Martin, Linn og jeg) lekte Rødt lys, som er meget bra! Etterhvert kom jeg meg til Hamar, og hang litt der, før Cato, Dag, Jønni, Trond, Lars (gratulerer med lappen!), Martin, Gjerlaug, Karin, Mo, Sigurd, Skåret, Bye og jeg halv tolv stakk for å grille på stranda. Var flott, helt til det bynte å regne.
9. mai: Kristi Himmelfartsdag, og jeg dro på stranda med Martin HJ. Jeg skulle bli kvitt det rare jeg hadde funnet i «Russebilen» etter Lillehammer, og klarte det. På Odden møtte jeg den savnede Martin Asphaug, og vi satt i flere timer og filosoferte over livets gleder og ugleder, samt ideologiske tilhørigheter. Asphaug kunne fortelle at folk i den tredje verden slapp å ha det fælt over å ha spist alt for mye. Han sa dessuten at han var skap-sosialist osv. Det var samla ca. 60 stykker på stranda, var meget hyggelig. Etterhvert så kom flere av «Russebilen»s medlemmer, samt Truck Norris gutta, og det endte med en durabelig slosskamp (vel..), etter at jeg kommenterte noe Lars Gråbergsveen sa, så hoppa Asphaug på meg, og Mo på Asphaug, Kristian på Mo («HAMBURGER!!!»), og Holt på Asphaug, Magne var vel der et sted han også, og det ble ei fin klynge der. Etterpå dro vi til Hamar, på turen til byen ble Guds tilværelse diskutert av Magne, Magnus og meg. Og i byen fant vi Jønni, samt kveldens store mobbeoffer, ‘Martin Spanken’, og vi hadde mye moro. Endte med at jeg lå over hos Mo igjen, og erklærte dagen som russetidas høydar hittil.

Leave a Reply for Martin A. Cancel Reply

Write a Comment

Comment

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

  1. vennligst kvitt deg med den journalistikken din. alle vet at jeg IKKE er skap-sosialist, så presiser dette.
    Asphaug vil ha seg frabedt slik loggføring.
    Forøvrig, dette «hoppet»var et resultat av en rekke RV baserte ytringer som etterhvert ble for mye for meg.