Jønni-sjokk i Henrik Klausens gate

–Det blir alltid så kult når jeg fester med Ole Johnny, sier Kristian. –Det blir alltid fest når jeg har refleksbånd på armen, sier Nils Aage.

Det var i går vi tok turen til Henrik Klausens gate 4 kun for å fortelle om hvem som kommer til byen i dag.
«Hva er det dere driver med ‘a?» spurte Kristian.
«Ja, hva tror du?» svarte vi.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At Ole Johnny kommer til byen i morgen.» Kristian så på oss et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Munnen hans syns dette var bra, og fulgte etter. Stille reiste han seg opp.
«OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» skrek han plutselig, før han begynte å løpe rundt. «OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» Først løp han fra stua inn på rommet til Roar. «ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! HAR DU HØRT DET? HÆ? HÆ? HÆ? ROAR! JØNNI KOMMER TIL BYEN!» Så fortsatte han å flyge, først ut i gangen, så inn på rommet sitt, der han også klatret opp på hemsen, reiste seg opp, strekte ut armene, og ropte «JØNNI KOMMER TIL BYEN! I’M THE KING OF THE WORLD!» før han hoppet ned igjen, fløg inn på kjøkkenet med dessa små trommestikkene av noen ben n’har, og så ut igjen. Hele tiden mens han skrek usammenhengende om at Jønni skulle komme, og alt som skulle skje. Vi hadde ikke hjerte til å si at Ole bare skulle på Ullevål.
Etter alt dette satte Kristian seg ned i sangskrivingens ærend. Vi fikk revet med oss et vers av en sang, melodien er «Dum og deilig»:

Det er en litt gørlei kar som står utafor døra-uuuuu
På tide å få på seg pene klær
Og hører du en litt godslig fyr som raser oppover trappa-uuuuu
Roar, se å kom deg ned på kne
Å neida
Å JODA, ROAR! KOM DEG NED PÅ KNE! JØNNI KOMMER TIL BYEN, OG DA SKAL VI VISE’N RESPEKT! HØRER DU, HÆ?
Nå er Jønni her, og han trykker ned håndtaket, fire øyne lyser mot ham
Og det er Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
Kommer hit til byen
Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
Roar han tar tiden
Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
Nå går det rundt – for me-he-he-he-he-g

Etterpå startet han på en ny sang, denne gang med «Kanskje kommer Kongen» som melodi. Vi fikk med oss Kanskje kommer Jønni, før vi fant det best å gå. Når Kristian er i sangskrivermodus er det akkurat som å være på søndagsbesøk hos familien Murstein. Dem er så stille, vettu. Du kommer inn, og setter deg på den ledige plassen, og bare spør «Ja, hvordan går det med dere a, familien Murstein?», og de bare sitter der og ser dumt på deg. Så peker du på veslegutten i huset, n’Jan, og sier «Jøss, her er det en som har blitt diger gitt. Gammal er du nå a?» Dørgende stillhet. Men du gir ikke opp for det: «Ja, n’gamle Einar, ‘a? Står’n fortsatt på bena, eller har’n blitt senil for godt, hæ? Hø-hø-hø.» Men familien Murstein ser bare dumt på deg, og du føler det akkurat som om du har kjøpt 100 millioner aksjer i et pyramideselskap.

DAGENS SPØRSMÅL: Ti går toget?
	Ole Johnny Sundt Vent litt, så sender jeg en sms til Cato og spør.		Jon Arne Johansen Hæ?		Cato Olastuen Faen til mas om dessa togtida, ‘a! La det flara!