Ja, så ringte’n da vettu

Det var torsdag kveld, nærmere tolv-tida. Jeg satt i Christian Michelsens gate (Oslo) sammen med Cato og Lise. Plutselig ringte telefonen min.
Kristian: – Hallå! Er du i Oslo eller?
– Nei, jeg er på Innimellom.
– Jøss, så stille det er.
– Ja, sitter ute, da vettu.
– Ok. Mange folk der a?
– Tja. Ole og Even og sånn.
– Kult. Jeg kommer ned nå.
Så gikk det da noen minutter, før telefonen atter ringte.
– Hvor er du a?
– Nja, har gått til Strandgateparken for å pisse.
– Ole og Even a?
– Er dem ikke der?
– Jeg kanke se dem, nei.
– Jøss, det var da rart.
– Jaja, jeg kommer bort til deg nå, jeg. Kjenner jeg må pisse, sjøl. Hvor i parken er du a?
– Ved de benkene…
– Lekeparken? Snurrehjulet?
– Nei, mot Victoriahaven, der.
– Ok, kommer nå.
Litt av en «practical joke».

4 thoughts to “Ja, så ringte’n da vettu”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *