{"id":1064,"date":"2001-12-01T15:34:38","date_gmt":"2001-12-01T15:34:38","guid":{"rendered":"http:\/\/gjemmesiden.net\/public\/?p=1064"},"modified":"2001-12-01T15:34:38","modified_gmt":"2001-12-01T15:34:38","slug":"er-det-moralsk-riktig-a-drepe-en-uskyldig-for-a-redde-ti-uskyldige","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/?p=1064","title":{"rendered":"Er det moralsk riktig \u00e5 drepe en uskyldig for \u00e5 redde ti uskyldige?"},"content":{"rendered":"

Problemstilling:<\/strong>
\n\u00abEr det moralsk riktig \u00e5 drepe \u00e9n uskyldig for \u00e5 redde ti uskyldige?\u00bb
\nEn handlingsutilitarist vil kanskje godta at man dreper en uskyldig for \u00e5 redde ti uskyldige. Smart definerer handlingsutilitarisme slik: \u00abHandlingsutilitarismen hevder at det som gj\u00f8r en handling riktig eller gal, er de gode eller d\u00e5rlige konsekvensene av handlingen.\u00bb (Smart 2003:60 ). For \u00e5 koble det til problemstillingen, s\u00e5 er det helt klart en d\u00e5rlig konsekvens at et menneske kan d\u00f8, men det er en god, eller i hvertfall bedre, konsekvens at ti liv reddes.
\nMen det vil spille en rolle her om hvilke personer de forskjellige er, og spesielt hvilke forhold de har til andre. Si at den man dreper har kone, tre barn, oppeg\u00e5ende foreldre, samt et antall gode venner over det normale, mens de ti andre kan v\u00e6re barnl\u00f8se, vennel\u00f8se tapere som ingen bryr seg om. I s\u00e5 tilfelle vil det skape mer sorg hvis den ene blir drept enn de ti andre, og da m\u00e5 det v\u00e6re en d\u00e5rligere konsekvens. Man kan ogs\u00e5 diskutere hvorvidt ti d\u00f8de mennesker er en bedre konskekvens enn femti menneskers tap, et tap de kanskje f\u00f8rer med seg resten av livet. Hvis det var motsatt, alts\u00e5 at den ene somkan bli drept er en familie- og vennel\u00f8s mann, mens de ti andre er sosiale mennesker med livet foran seg, s\u00e5 vil nok det beste v\u00e6re \u00e5 drepe den ene.
\nHvis den ene som eventuelt kan bli drept er god, alts\u00e5 har et godt hjerte, h\u00f8y moral og mye nestekj\u00e6rlighet, mens de ti som kan bli reddet er onde. Er det en god konsekvens \u00e5 la et bra menneske d\u00f8 i stedet for ti d\u00e5rlige? Det vil jeg ikke tro. Hva om hvis man vet at fem av de ti er onde til det ekstreme, og vil, hvis de overlever, utf\u00f8re veldig mange f\u00e6le handlinger, mens de fem andre er ekstremt gode, og kommer til \u00e5 gj\u00f8re utrolig mye bra for verden?
\nHvis man ser p\u00e5 det fra et regelutilitaristisk synspunkt vil vi f\u00e5 problemer. Smart sier at \u00abregelutilitarismen hevder at det som gj\u00f8r en handling riktig eller gal, er de gode eller d\u00e5rlige konsekvenser som ville f\u00f8lge hvis vi hadde en regel som sa at alle i samme situasjon skulle utf\u00f8re denne handlingen.\u00bb (Smart 2003: 60). La oss si at vi har tolv uskyldige mennesker samlet. Hvis alle f\u00e5r beskjed om at de ved \u00e5 drepe en av de andre vil redde de resterende ti, og faktisk gj\u00f8r det, s\u00e5 vil det bare st\u00e5 igjen en person. Det kan selvf\u00f8lgelig hende at noen dreper den samme, hvis dette er mulig, eller at det vil komme opp lignende problemer. Uansett kan vi se at dette ikke ville v\u00e6re bra for noen.
\nMen regelutilitarismen vil vel v\u00e6re bra i i forhold til positive handlinger, slik som for eksempel \u00e5 smile tilbake hvis noen smiler til deg? Men hva gj\u00f8r man hvis man ikke er i hum\u00f8r til \u00e5 smile? \u00c5 smile n\u00e5r man er glad burde v\u00e6re greit, men det gj\u00f8r man jo uansett. Jeg finner dette ganske problematisk. Men jeg kan fort gj\u00f8re det lett, ved \u00e5 si at man vil alltid f\u00e5 d\u00e5rlige konsekvenser n\u00e5r noen blir drept., og n\u00e5r noen dreper. Derfor er det bedre at man ikke dreper personen, og la det bli den \u00f8nskelige regelen. Man m\u00e5 se en del liv g\u00e5 tapt, men sannsynligvis tjene p\u00e5 det i det lange l\u00f8p. Men hvis vi bruker eksempelet vi hadde i seminargruppa, at det ikke var ti personer men fem hundre, s\u00e5 blir det igjen en forskjell. Hvis ti mennesker d\u00f8r er det en ulykke, hvis fem hundre mennesker d\u00f8r er det en katastrofe. Det blir ogs\u00e5 en ganske stor forskjell hvis man slutter \u00e5 tenke p\u00e5 det som drap av en person, men derimot redning av et st\u00f8rre antall personer.
\nNoe av det samme gjelder for Kants kategoriske imperativ, man \u00abskal bare handle utifra en maksime som vi kan \u00f8nske skal bli en universell lov.\u00bb (Korsgaard 2003:112). Kan et drap universaliseres? Her kommer man inn p\u00e5 noe av det samme som i regelutilitarismen \u00e2\u20ac\u201c man skal ikke drepe. Fordi hvis alle skulle drepe for \u00e5 redde noen s\u00e5 vil det f\u00e5 d\u00e5rlige konsekvenser. I verste fall vil det gj\u00f8re at folk heller trekker sabelen istedet for \u00e5 argumentere, og bruke diplomati. Ser man p\u00e5 det som redning m\u00e5 man jo likevel lure litt, for man skal jo hjelpe mennesker i n\u00f8d. Hvis man har valget mellom \u00e5 redde en person, eller redde ti, s\u00e5 velger man det siste, fordi man vil hjelpe flest mulig.
\nMed hedonistisk utilitarisme, som setter lysten og nytelsen som det h\u00f8yeste m\u00e5l for v\u00e5re handlinger (Bokm\u00e5lsordboka, URL), kan man vel umulig drepe noen, s\u00e5fremt man ikke har lyst til \u00e5 gj\u00f8re det? Hvordan kan det ha noe med moralfilosofi \u00e5 gj\u00f8re? Hvis du har lyst til \u00e5 redde s\u00e5 mange mennesker som mulig, kan du gj\u00f8re det, og hvis du har lyst til \u00e5 ligge p\u00e5 senga kan du gj\u00f8re det. Nyter du at andre d\u00f8r, har du alts\u00e5 muligheten.
\nHva vil utilitaristen si? \u00abUtilitarisme hevder at en handlings moralske verdi skal m\u00e5les med den nytte den gj\u00f8r for den enkelte el. samfunnet.\u00bb (Bokm\u00e5lsordboka, URL). Er det moralsk riktig \u00e5 drepe noen? Er det mer riktig \u00e5 la ti personer bli drept? Ti personer er mer nyttefulle enn en, hva gjelder arbeid og opparbeiding av familie. Man vil heller ha ti naboer p\u00e5 en dugnad enn \u00e9n. Det b\u00f8r alts\u00e5 v\u00e6re mer nytte for samfunnet \u00e5 ha ti levende i stedet for en. Men ogs\u00e5 her vil det spille en rolle hva slags typer disse menneskene er, uten \u00e5 g\u00e5 mer innp\u00e5 det, siden det er blitt nevnt en del ovenfor.
\nJeg personlig er usikker p\u00e5 om jeg ville drept en person for \u00e5 redde ti andre. Hvis det hadde v\u00e6rt snakk om ti venner s\u00e5 hadde jeg nok gjort det, hadde det derimot v\u00e6rt snakk om mennesker jeg ikke kjente ville saken v\u00e6rt annerledes. Smart sier<\/p>\n

    \u00abhvis et tilfelle virkelig oppsto hvor urettferdighet var det minste av to onder (hva menneskelig lykke og ulykke ang\u00e5r), s\u00e5 er ogs\u00e5 den anti-utilitaristiske konklusjonen sv\u00e6rt uspiselig, den er nemlig at under noen omstendigheter m\u00e5 man velge den st\u00f8rste elendigheten, kanskje en veldig mye st\u00f8rre elendighet, som at hundrevis av mennesker lider en smertefull d\u00f8d\u00bb (Smart 2003:103)<\/ol>\n

    Dette kan jeg v\u00e6re enig i. Man velger ikke det verste av to onder p\u00e5 grunn av at man selv vil ha samvittigheten i behold. Noe man jo strengt tatt ikke burde ha.
    \nMen det skal ogs\u00e5 sies at hvis jeg hadde hatt muligheten til \u00e5 drepe Hitler mens han satt i fengsel i 1923, hadde jeg sannsynligvis gjort det.
    \nEgenskapene og bakgrunnen til menneskene er ganske viktig \u00e5 f\u00e5 vite. Hvis jeg bare hadde f\u00e5tt vite at det var ti personer et sted, som kunne d\u00f8 hvis jeg ikke drepte en tilfeldig person, ville jeg ikke gjort det.
    \nHvis jeg unnlater \u00e5 drepe den ene, vil jeg m\u00e5tte leve resten av livet mitt med \u00e5 vite at de d\u00f8de p\u00e5 grunn av meg. Samtidig er nok han jeg ikke drepte veldig takknemlig.
    \nMen oppgaven sp\u00f8r ikke om jeg ville gjort, derimot om det ville v\u00e6rt moralsk riktig. Med de beste intensjoner er det nok det. Selvf\u00f8lgelig, ti personer er ikke s\u00e5 mye, men det er ti ganger mer enn en.
    \nI USA pr\u00f8ver man for tiden \u00e5 enes om en sum penger et menneske er verdt, p\u00e5 grunn av kj\u00f8p og salg av gener. Men sp\u00f8r du en hvilken som helst forelder om hvor mye barnet det har er verdt, vil han\/hun helt sikker svare at barnet er uendelig mye verdt, eller noe lignende. Hvis et liv er uendelig mye verdt, s\u00e5 m\u00e5 ihvertfall ti liv v\u00e6re uendelig mye verdt. Men det kan ikke v\u00e6re mer enn uendelig mye verdt, fordi det ikke finnes tall h\u00f8yere enn det uendelige (Math Forum, URL). S\u00e5nn sett tjener man ikke noe p\u00e5 \u00e5 drepe en eller ti.
    \nLitteraturliste:<\/strong>
    \nSmart, John Jamieson Carswell. 2003. \u00e2\u20ac\u009dUtilitarisme for og imot.\u00e2\u20ac\u009d I Tekstutvalg i etikk. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
    \nKorsgaard, Christine. 2003. \u00e2\u20ac\u009dRefleksjonens autoritet.\u00e2\u20ac\u009d I Tekstutvalg i etikk. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
    \nKant, Immanuel. 2003. \u00e2\u20ac\u009dMoralens metafysikk.\u00e2\u20ac\u009d I Originaltekster til filosofi – & vitenskapshistorie. Oslo: [Universitetet i Oslo,] Filosofisk institutt.
    \nBokm\u00e5lsordboka og nynorskordboka [URL]. Universitetet i Oslo, [opps\u00f8kt 10.12.2003]. Tilgjengelig p\u00e5 http:\/\/www.dokpro.uio.no\/ordboksoek.html<\/A>
    \nSaugstad, Jens. 2003. Forelesning i deontologi [URL]. Universitet i Oslo, [opps\u00f8kt 10.12.2003]. Tilgjengelig p\u00e5     http:\/\/folk.uio.no\/jenssa\/Deontologi%20-%20Saugstads%20overheads.htm<\/a>
    \nDoctor Jeremy. 1995. Math Forum. [opps\u00f8kt 12.12.2003] Tilgjengelig p\u00e5     http:\/\/mathforum.org\/library\/drmath\/view\/58737.html<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Problemstilling: \u00abEr det moralsk riktig \u00e5 drepe \u00e9n uskyldig for \u00e5 redde ti uskyldige?\u00bb En handlingsutilitarist vil kanskje godta at man dreper en uskyldig for \u00e5 redde ti uskyldige. Smart definerer handlingsutilitarisme slik: \u00abHandlingsutilitarismen hevder at det som gj\u00f8r en handling riktig eller gal, er de gode eller d\u00e5rlige konsekvensene av handlingen.\u00bb (Smart 2003:60 ). […]<\/p>\n<\/a>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[4],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1064"}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1064"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1064\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1064"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1064"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1064"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}