Henrik Wergeland er kjend som mannen som starta 17. Mai. Vel, no kan ein ikkje seie at han starta datoen, men heller feiringa p\u00e5 datoen, nemleg feiringa av Noregs eige Grunnlov. Han er ogs\u00e5 godt kjend for si feide med Johan Sebastian Welhaven, samd at han kjempa for underklassa i Noreg.
\nHenrik Wergeland vart f\u00f8dd 17. Juni 1808 i Kristiansand. I sju\u00e5rsalderen flytta familien til Eidsvoll, ein stad som fekk mykje \u00e5 seie for Henriks dikting. Dessutan var far hans, Nicolai, ein av mennene som lagde grunnlova i 1814. Dette var nok med \u00e5 skape unge Wergalands meiningar omkring riket (sj\u00e5 lenger ned).
\nHenrik Wergeland vart oppdradd etter Rousseaus prinsippar, noko som tyda at han fekk anledning til \u00e5 sp\u00f8rje om alt det han lurte p\u00e5. Ein kan tro at dette gjorde det mogleg for han, som eit «medlem» av overklassa, og bli s\u00e5 samfunnskritisk som han vart. Han st\u00f8tta j\u00f8dane, og hadde j\u00f8desaka oppe i Stortinget fleire gonger. Seks \u00e5r etter hans d\u00f8d, vart j\u00f8deparagrafen fjerna, og til og med i dag legg j\u00f8dar framleis blomster p\u00e5 grava hans 17. mai. Han skrev dikta J\u00f8den og J\u00f8dinden, samt skriftet J\u00f8desagen i det norske Storthing.
\nHan arbeida for dei fattige, og var fleire gonger i rettsoppgj\u00f8r med folk som hadde trakassert fattige menneskjer. Desse sakane tok p\u00e5 Wergelands \u00f8konomi, men det viser kven som hadde noko \u00e5 seie for han.
\n17. mai var ogs\u00e5 en sak som opptok han. Wergeland ble arrestert under Torgslaget i 1825 for \u00e5 ha v\u00e6rt for nasjonalistisk. Han fekk norske barn til \u00e5 g\u00e5 i tog, og lagde ogs\u00e5 sangen «Sm\u00e5barnas nasjonalsang.»
\nHan kritiserte ogs\u00e5 unionen Noreg hadde med Sverige, han var kanskje den som arbeida mest for eit sj\u00f8lvstendig Noreg, og, vil eg meine, framleis den mest ber\u00f8mte republikanaren Noreg har hatt. Vi veit at Wergeland trudde p\u00e5 eit samfunn der fridom og likskap herska, alts\u00e5 to av hovudparolane fr\u00e5 den Franske revolusjonen (Fridom! Likskap! Broderskap!)
\nDet herskar lita tvil i at han brydde seg om det som skjedde elles i verden ogs\u00e5. Det befriede Europa ble skrevet etter julirevolusjonen i 1830, ein hyllest til de revolusjon\u00e6re, men ogs\u00e5 om reaksjonen etterp\u00e5 og Polens nederlag, i C\u00e6saris. Bolivar ble skrevet som anerkjenning av den s\u00f8r-amerikanske frigj\u00f8ringshelten Bolivar (eg husker diverre ikkje kva fornavnet hans er) I 1835 skrev han Den indiske Cholera, eit «jambe-drama fr\u00e5 striden mellom inderne og dei engelske undertrykkarane.»
\n«Om Engelland og Indien, Vold og Tr\u00e6ldom i vore F\u00e6dre slaaes saa Himlen grues — o Sami, det er nok, om kun eet engelsk og indisk Hjerte elske, til at faae den atter til at smile over Jorden.»
\nWergeland var viktig for det norske spr\u00e5ket, og han ble p\u00e5 fleire punktar ein forl\u00f8par for Knud Knudsen. Han er den forfattaren som har brukt flest forskjellige ord i sine verk. 58.000 ord har han brukt (elles er Knut Hamsun p\u00e5 andre plass, med ca. 30.000). Han bytta ut mange danske ord, med liknande norske, dessutan laga han eit par. Ein trur at det er Wergeland som laga uttrykka husflid og Ola nordmann.
\nDei fleste som har g\u00e5tt p\u00e5 ungdomsskula veit at Henrik Wergeland var ein moderne diktar, han brydde seg ikkje om reglar om rim og liknande. Han starta med dette i det 720-sidarsverket Skabelsen, Mennesket og Messias, eit verk som, i f\u00f8lgje nokon, hvis det hadde vorte skreve p\u00e5 engelsk, hatt like mykje \u00e5 seie for menneskeheita som Darwins utviklingsl\u00e6re (dei som seier dette, er sj\u00f8lvsagt fr\u00e5 Noreg, men likevel, det g\u00e5r ann \u00e5 tenke seg kva det har\/burde betydd).
\nWergeland trudde p\u00e5 samanheng i tilv\u00e6ringa. Han meinte at \u00e5nden i naturen var synleg for dei som kunne sj\u00e5 den. Ein diktar skulle sj\u00e5, og tolke det vidare til ord. Og han burde helst skrive det opp med ei gong, ikkje tenkje over kvart einaste ord. Det er ogs\u00e5 difor ingen andre diktarar har klart \u00e5 skildre naturen s\u00e5 bra som Wergeland.
\nHans mest ber\u00f8mde verk er som nemnt, Skabelsen, Mennesket og Messias, Digte. F\u00f8rste ring, Jan van Huysums Blomsterstykke, Campbellerne, For Arbeiderklassen og For Allmuen.
\nHenrik Wergeland d\u00f8de 37 \u00e5r gammal, i 1845. Da hadde han rukke \u00e5 skrive 9000 trykte sider, samt og bli ein av Noregs mest kjende personar gjennom alle tidar.
\nNo er eg tr\u00f8tt, s\u00e5 kva er vel betre enn \u00e5 avslute med eit dikt som heiter God natt, av Wergeland.<\/p>\n
Kjelder: Henrik Wergeland er kjend som mannen som starta 17. Mai. Vel, no kan ein ikkje seie at han starta datoen, men heller feiringa p\u00e5 datoen, nemleg feiringa av Noregs eige Grunnlov. Han er ogs\u00e5 godt kjend for si feide med Johan Sebastian Welhaven, samd at han kjempa for underklassa i Noreg. Henrik Wergeland vart f\u00f8dd […]<\/p>\n<\/a>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[4],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1063"}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1063"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1063\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1063"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1063"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1063"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nhttp:\/\/www.dokpro.uio.no\/wergeland\/innhold.html<\/a> – alle tekstane skreve av Henrik Wergeland
\nHovedlinjer
\nAschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon av 1979
\n——————————————–
\nSkrevet av meg 3. april 2001.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"