28. april 1998 skrev Guro Fjellanger under p\u00e5 Kyotoavtalen p\u00e5 vegne av Norge. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om det var noe vits i at hun gjorde. Ja, vi er ute \u00e5 kj\u00f8re milj\u00f8messig, og ja, en global oppvarmingsprosess har startet, det er rimelig sikkert at is p\u00e5 st\u00f8rrelse med Frankrike har smeltet p\u00e5 Nordpolen p\u00e5 grunn av utslippene av klimagasser (karbondioksid (CO2), metan (CH4), KFK-gasser og lystgass (N2O) er de viktigste). Det er ikke sikkert at 50.000 liv og verdier til mellom 500 og 1000 milliarder gikk tapt i 1998 bare p\u00e5 grunn menneskeskapte klimaendringer. Men det er grunn til \u00e5 anta at vi har litt av skylda.
\nVi kunne lese i Hamar Dagblad 23. januar at klimaendringene ville komme raskere enn forventet. I \u00e5r 2100 vil gjennomsnittstemperaturen ha \u00f8kt med 1,4 til 5,8 grader! Dette kan faktisk f\u00f8re til at Golfstr\u00f8mmen vil stoppe helt, noe som igjen betyr en ny istid, i hvertfall i Nord-Europa.
\nForskere sier at vi helst b\u00f8r minke utslippene av klimagasser med 60 prosent over natta. Det er dessverre umulig, med tanke p\u00e5 krisen i verdens\u00f8konomien som ville fulgt. S\u00e5 hva skal Norge gj\u00f8re? Reddet vi oss da vi skrev under p\u00e5 Kyotoavtalen? Neppe.
\nArbeidet for Kyotoavtalen ble startet i 1992, da FNs klimakonvensjon p\u00e5la verdens nasjoner, og da spesielt industrilandene, \u00e5 redusere utslippene av drivhusgasser. Kyotoavtalen sto ferdig i desember 1997. Den p\u00e5legger verdens land \u00e5 redusere sine utslipp av drivhusgasser med cirka fem prosent innen 2010 i forhold til niv\u00e5et i 1990. S\u00e5nn som niv\u00e5et er n\u00e5 betyr det at flere av industrilandene vil bli n\u00f8dt til \u00e5 redusere utslippene med opptil 30 prosent. Norge kunne \u00f8ke sine utslipp med ett prosent, men den grensen n\u00e5dde vi rimelig kjapt. N\u00e5 ligger vi et sted mellom sju og tjue prosent over 1990-niv\u00e5.
\nMen likevel, arbeidet med gjennomf\u00f8ringen av avtalen er vanskelig. For det f\u00f8rste trer ikke avtalen i kraft f\u00f8r den omfatter land som st\u00e5r for minst 55 prosent av utslippene. USA kan dermed avgj\u00f8re om det i det hele tatt vil bli noe av avtalen, siden de alene st\u00e5r for 25% av utslippene. De har skrevet under avtalen, men den er ikke blitt godkjent i Senatet, og vil ikke bli det f\u00f8r utviklingslandene f\u00e5r st\u00f8rre forpliktelser enn det de allerede har.
\nOg det er ikke bare industriland mot utviklingsland. Blant annet br\u00f8t forhandlingene i Haag i desember 2000 sammen p\u00e5 grunn av at EU ikke godtok USAs forslag. Og blant utviklingslandene finner vi b\u00e5de medlemmer av OPEC (Organisasjonen for oljeeksporterende land) og \u00f8ystater. \u00d8ystatene vil ha en best mulig avtale, i redsel for at landene deres skal havne under havoverflaten, mens OPEC-landene er redde for \u00e5 tape penger.
\nS\u00e5, selv om Kyotoavtalen antagelig andri kommer til \u00e5 tre i kraft, m\u00e5 vi gj\u00f8re noe. Ogs\u00e5 her i Norge. Lille Norge st\u00e5r for 0,2 prosent av verdens CO2 utslipp. Norge, som sammen med New Zealand og Island, er det landet i verden som har den st\u00f8rste veksten i utslipp av CO2. Norge, som bruker 35 prosent mer str\u00f8m per innbygger enn de to andre str\u00f8mstormaktene, Canada og Sverige. Hva kan vi gj\u00f8re? Satse mer p\u00e5 energi\u00f8konomisering (EN\u00d8K)? Bygge gasskraftverk? Kj\u00f8pe kvoter fra Kiribati, Belize og Vanuatu? Eventuelt plante tr\u00e6r i nevnte land? Importere all str\u00f8m?
\nTrenger vi i det hele tatt mer str\u00f8m? Hvordan kan det ha seg at Norge, som eneste industriland, har \u00f8kt energriforbruket per innbygger hvert eneste \u00e5r siden 1975? Nok er nok. Tilhengerne av gass-kraftverk mener vi trenger det, nettopp p\u00e5 grunn av den store \u00f8kningen. Noe de ikke har brydd seg om er at Norge sl\u00f8ser bort energi tilsvarende fire gasskraftverk hvert eneste \u00e5r. Det m\u00e5 da v\u00e6re mulig \u00e5 sette i gang informasjonskampanjer.<\/p>\n
Rapporten til FNs klimapanel, som kom den 20. januar, finnes hos http:\/\/www.ipcc.ch<\/a>. 28. april 1998 skrev Guro Fjellanger under p\u00e5 Kyotoavtalen p\u00e5 vegne av Norge. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om det var noe vits i at hun gjorde. Ja, vi er ute \u00e5 kj\u00f8re milj\u00f8messig, og ja, en global oppvarmingsprosess har startet, det er rimelig sikkert at is p\u00e5 st\u00f8rrelse med Frankrike har smeltet p\u00e5 Nordpolen p\u00e5 […]<\/p>\n<\/a>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[4],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1061"}],"collection":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1061"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1061\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1061"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1061"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gjemmesiden.net\/public\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1061"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n——————————————–
\nSkrevet av meg 26. januar 2001.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"