Fullstendig oppslukt av frykt

Ja, det har blitt en del konserter nå. Tre stykker på to dager, faktisk. Men det er jo ikke negativt når konsertene er bra. I går så jeg Ricochets og Tim Christensen. Ricochets spilte for Frelsesarmeen på Egertorget, og gjorde en meget bra jobb. ‘The ghost of our love’ er nok den beste sangen som er blitt laget av et norsk menneske i år – faktisk opp gjennom tidende. Etter min mening da. Trykk her for å laste ned låta (noe du helt klart bør gjøre).
Uansett, konserten dems var meget bra. Fyren har utrolig stemme, sjøl om’n sa han hadde influensa. Mellom sangene snakket han litt, og da snakket and alltid først på norsk, så på engelsk. «Grunnen til at vi er her er Frelsesarmeen,
so come on, allright! Bring up your books!»
På John Dee varmet Thom Hell opp for Tim Christensen. Thom Hell støtte jeg først bekjentskap med på OD-konserten i oktober. Da, som nå, var det irriterende at folk prata mens han spilte – han satt der bare med en gitar. Forøvrig var det ganske bra. Tim Christensen kom på etter litt, og jeg hadde forventa mer i samme stil, etter å ha sett en video på ZTV (Right next to the right one). Men han var der ikke for å ta det rolig, he he he, neida, han skulle bråke! Konserten var helt grei, de akustiske sangene var best, men trommisen hans (som tilfeldigvis er den samme som spiller i Bigbang) er jo meget kul, alle burde ha et ønske om å se ut som han. Christensen hadde en sang jeg hadde hørt mye før, men jeg vet ikke fra hvor. Teksten som huskes var slik: «Love is a matter of difference – between you – and me». Kan det ha vært fra en reklame? Gjerlaug, som var heldiggrisen som fikk være med meg, syns konserten var bra.
I dag har jeg sett deLillos. Det var innmari bra. Glemte minner, Sveve over byen, Neste sommer, Hjernen er alene, Fullstendig oppslukt av frykt, Min beibi dro avsted. Lars Fredrik Beckstrøm hadde bass-solo under Sveve over byen. Da en sang nesten var ferdig gikk Lars Lillo av scena, mens de andre avslutta sangen. Ved Loungebaren (for de av dere som har vært på Rockefeller) sto det klart en boks med hjul og mikrofonstativ, og plutselig kom han med gitaren, og begynte å spille en låt, mens vaktene trillet han ut midt blant publikum. Dette gjorde inntrykk.
deLillos-konserten er sannsynligvis årets siste for min del, men neste år ser bra ut. 26. mars spiller Belle and Sebastian på Rockefeller – dette må bli høydepunktet i 2004, ihvertfall sett fra denne siden av jul.

Når du våkner midt på natten, husker engang en venn
Som du vet at du aldri vil bli kjent med igjen
Da er livet tilstede, og det stirrer på deg
Og når du ser en gammel mann, som er så ensom og rar
Og vet at nettopp han var litt av en kar
Da er livet tilstede, og det stirrer på deg
For jeg tror at livet er en underlig venn
Som atter en gang har lurt deg igjen
Og da du ellers syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt
Og når du sitter der og rister i en flyvemaskin
Og lengter ned mot jorden etter kjæresten din
Da er livet tilstede og det stirrer på deg.
Og når du er en tur på sjøen og stormen blåser opp
Og du skimter mellom bølgen din elskedes kropp
Da er livet tilstede og det stirrer på deg
For jeg tror at livet er en underlig venn
Som atter en gang har lurt deg igjen
Og da du ellers syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt
Du trodde at verden kunne plutselig ta slutt
Du trodde du var voksen, men så var du bare en liten gutt
En liten gutt
Og om du syns at livet er så kjedelig og trygt
Skammer du deg nå, fullstendig oppslukt av frykt
Fullstendig oppslukt av frykt