For noen år siden skrev jeg om de møkk-kjee artiklene til, hvor journalistene konkurrerte om å være mest mulig poetisk. Vel, det skjer fortsatt, og det er like flaut å lese det. Fra dagens avis, artikkelen Kritiserer toppidrettskulturen:

«Etter hvert ble Emil Søbak Gundersen utfordret til å skrive et innlegg om det samme.
Med bakgrunn i sine erfaringer.
Som keeper i HamKam.
Og som hardtsatsende langrennsløper.
Emil presiserer at han er HamKam-supporter, og vil laget og klubben alt vel, og at hans motiv er å sette et tema på dagsorden.
For fotballen generelt.»

Øya mine kaster opp.
Seriøst.

I går fikk jeg permitteringsvarsel fra Posten. Så her er det muligheter for streik. «Meklingsfristen er satt til onsdag 14. mai kl 24.00. Dersom riksmeklingsmannen ikke finner løsning, ender årets tariffoppgjør i konflikt fra torsdag 15. mai kl 06.00.» skriver Postkom på sine nettsider. Forhandlingene sluttet faktisk før lønn ble diskutert: «Siden avstanden mellom partene er stor og bevegelsen minimal, har Postkom ennå ikke funnet grunn til å synliggjøre sine lønnskrav.»

Har vært medlem av fagforeninga ei stund, så det går vel bra. Nå er det bare å vente på at HV skal kalle meg inn for å lempe sandsekker.

Det kan virke som sida klikker når noen kommenterer. Kjett, for da må jeg inn å reparere hver gang. Så det er nok bare å kommentere når dekk får muligheten.

Festbilder! For å bevise at det var fest.

Her må jeg nesten få skyte inn at å påstå at «Roll With It» er tidenes beste låt er det samme som å mene at Britney Spears har mer peiling på musikk enn meg bare fordi hun er musiker. Det faller på sin egen urimelighet, som det heter. Og det viser kanskje også forskjellene på Catos og min musikksmak. Mange vil nok si at jeg har en ganske sær smak hva musikk angår, mens jeg vil si at Cato ukritisk «digger» mye rart. Eller liker å komme med bombastike uttalelser. Bombastisk er vel generelt en grei beskrivelse av Cato.

Men det er da vel heller ikke mange som hører på det samme som meg. Det syns jeg er rart, siden jeg har så bra smak. Av mine venner tror jeg at jeg gir fire stykker godkjent på musikken: Andreas (hvis han ikke har blitt for frankofil), Lise, Magnus og Martin. Og med godkjent mener jeg nærmest min egen. Det er kanskje noen fler.

Forresten. Her er fem sanger fra 2008 som er bedre enn «Roll With It».
1. The Magnetic Fields - «Too Drunk Too Dream»
2. Hot Chip - «Wrestlers»
3. The Raconteurs - «Salute Your Solution»
4. Håkan Hellström - «Tro Och Tvivel»
5. The Dodos - «Fools»

Det var en glimrende konsert med Håkan Hellström i går. Hopp og sprett, og det er det lenge sia jeg har drevi med på en konsert. Springsteen lå tjukt utapå sangene han spilte fra det nyeste albumet. Spilte vel et par timer, hvertfall så lenge at Ane rakk å miste mobilen.

Sangene jeg kan huske han spilte var:
Känn ingen sorg för mig Göteborg
Ramlar
Vi två, 17 år
En vän med bil
Nu Kan Du Få Mig Så Lätt
Försent För Edelweiss
Gårdakvarnar Och Skit
Mitt gullbergs kaj paradis
Minnen av aprilhimlen
Hurricane Gilbert
Förhoppningar och regnbågar
Kom igen Lena!
Gråsparven när hon sjunger
13
Klubbland
En midsommarnattsdröm
Tro och tvivel
För en lång lång tid

Køvsibals på tur.

Gjemmesiden har tidligere nevnt om en rar liten gruppe såkalte casuals, eller «køvsibals» som de nå har blitt kjent som. Dette for at det ikke skal være så lett for politistudenter å skrive inn «casuals» som søkeord i Google for å finne vordende bråkebøtter.

Vel, vi skal møte disse køvsibalsene igjen. Nå har de fleste av dem spandert på seg et sesongkort på sittetribunen.

På en dårlig linje fra Sør-Amerika kan Amund Torp fortelle at han bokstavelig talt har spilt seg fra gård og grunn. -Ja, det kommer noen argentinere opp etter sommerferien for å ta over Tofsrud. Jeg ble litt ivrig i et pokerspill, kan du si. Men joda, jeg kommer hjem i juli, og skal da få med meg noen kamper da. Hvis jeg har råd.

Vi spurte Marius Fossum hva slags håp han hadde foran sesongen:
-Nei, jeg håper vel at Kamma mister lisensen og blir sendt rett nerat der dom hører hjemme. I andre divisjon altså. Så blir det artig å være supporter att.
Fossum begynte som kjent å heie på Ham-Kam i månedskiftet september-oktober 2003, og har derfor aldri fått med seg noen kamper der laget hans hører hjemme.
-Medgangssupporter? Hehehe.
Da vi spør han om han har tenkt å få med seg noen kamper i år blir han mer usikker.
-Ikke egentlig, men vi får se hva det blir til. Dom er da så kjee!

Sindre Øverstad var derimot mer positiv. -Jeg skal få med meg alle kampene, jeg! Favorittspillerne mine på Ham-Kam er fra favorittest og nedover: Dokken, Güven, Urosevic, Cooreman, Sørensen og Grodås. Bjørnevik er også kul. Og Gullis er ganske trivelig. Og Ivar Redningen såklart! Jeg tror det blir en super sesong, jeg. Kamma havner på topp 14 - det er jeg overbevist om!

En som er litt mer skeptisk er Hans Magnus Gjerlaug. -Jo, det kan bli bra, men det kan da også bli dårlig. Ham-Kam har noen spillere jeg liker, men også noen jeg ikke liker. Erlandsen er nok en flink trener, men jeg vet ikke helt om han får ut det beste av spillerne.
Gjerlaug kommer heller ikke til å befinne seg på alle kampene.
-Vi får se hvordan det passer med skolen, jobben, fjellklatringsturene, Paris-turen, planleggingen av Paris-turen, Tentroen, forberedelsesmøter til Tentro-møter [...]

Cato Olastuen gleder seg også litt. Mest til seg sjøl.
-Jeg skal jo skrike som en kylling på hver bortekamp har jeg sagt, og siden jeg er morsom så blir jo det også morsomt. Jeg er egentlig ganske kul, jeg.
-Sjøl trur jeg Kamma havner på åttende plass.

Even Egeberg var som vanlig sint da vi pratet med han.
-Hvorfor ringer du? Hæ? Kamma?! Jeg trur dom vinn! Serien? Seff ikke, nå får du høre etter! Problemet ditt a? Dom vinn på sønda'n! Åssen plass dom havner på? Mellom Viking og Bodø/Glimt! For faen!

Lars Mikalsen var litt usikre på spellera.
-Ja, altså, jeg så dom på mandag. 2. påskedag ja, mot Strømsgodset. Dom var da ålreite nok, men det var ikke akkurat regionslaget til Ingeberg. Dom vinner da i det minste kampene sine, dom.

O. Sundt var opptatt, men vi fikk en sms:
-Jeg driv med no.

Sundt forteller at han fant en kjeller fra middelalderen.

Det viser seg at det ikke er det eneste stedet man har snublet over gamle kjellere. «Jo, vi drev og rydda i gangen, Solfrid og jeg, da vi plutselig oppdaget et hull som noen, jeg mener jeg, holdt på å falle nedi. Vi fant frem hodelykter og hjelmer, og tok turen ned i den uutforsekde hulen, og det var et helt fantastisk syn som møtte oss. Det var en helt inntakt middelalderkjeller, komplett med hjemmekinoanlegg, toalett, fryser og en gammeldags globus fullt av middelaldersk drekke. Det viser at de hadde kommet mye lenger teknologisk enn vi trodde. Helt fantastisk,» forteller O. Sundt til gjemmesiden. Han tror det var Gamle-gamle-gamle Dystingbo som stod der før. «Ja, over denna kjelleren pleide nok unga å flyge om kapp. For det var jo slik at da Gamle-gamle-gamle-gamle Dystingo brant ned, så bygde dem opp den Nye Dystingbo, altså Gamle-gamle-gamle Dystingbo her. Ettersom gårdene har brent ned har dem bare fløtta'n oppover bakken til'n står der'n står i dag,» forteller Sundt videre. Nå planlegger han å lage et museum av kjelleren. «Museet skal være åpent mellom 10 og 15 hver hverdag, for da er jeg på skolen. Tror 150 kroner inngangen er riktig pris. Jadda,» avslutter Sundt.

Men det kan hende han får stor konkurranse fra en nabo på Homansbyen. «Nei, detta her skjedde jo en kald januarkveld i det Herrens år 2008. For et par måneder siden, ja. Jeg var som vanlig ute å måkte snø, sjøl om det ikke kom så mye snø det året, så var det da noe. Plutselig, mens jeg måkte oppkjørselen vår, la jeg merke til noe rart. Det var jo flere etasjer i huset vårt. Så jeg gikk inn, med skoene på, for jeg glemte å ta dem av. Så flytta jeg litt på et skap, og da så jeg et hull i taket. Eller var det taket? Jeg liker jo klatring, så jeg kom meg opp, og der var det en inntakt middelalderetasje, med soverom og bad og alt. Helt fantastisk var det! Ferdig oppredde senger og allting. Sånn levde de før i tida, og det viser seg at det ikke var så langt fra sånn vi lever i dag.

Her om dagen fikk jeg postuniformen min, endelig. Tror det var i begynnelsen av mai i fjor at jeg først fikk bestillingslappen. Men ting tar da tid, og det er ikke nødvendigvis meg i mot. Uansett så fikk jeg til slutt bestilt, og pakka kom. Vanlig jakke, fleecejakke, bukser, t-skjorter, genser, belte og sokker. Fem par. Samt en lue, en cap og to vanter uten fingre.

Så kom tiden da jeg skulle prøve festen, og det viser seg at jeg har bestilt en altfor liten bukse. Uten overlegg, altså. Trodde vidden var lengden, men det var den altså ikke. Så da må jeg få byttet bukser før jeg kan bruke det.

Firmaet jeg jobber for har forresten begynt en vervekampanje. Verv en venn! For hver person man får lurt til å begynne som lørdagsvikar får man et flakslodd. Ikke verst.