Casualsklubb infiltrert av politimann

Er en av disse medlem av politikorpset? Vi takker forøvrig for hjelp til innsetting av svarte firkanter. (Foto: Gønnern)

I serien «gjemmesiden.net lager kvalm» har vi i dag kommet til den sjokkerende avsløringen om påståtte politiinfiltratører i casualsklubben til personen også kjent som webred. Det er fortsatt usikkert hvem av medlemmene (som, kremt, ennå ikke har fått medlemskort) er medlem av politistanden, men vi tok en ringerunde.
Sjefen sjøl, vi har glemt hva pseudonymkongen egentlig heter så la oss kalle han «Rebelen», tok påstandene med fatning. «Erre noe jeg lukter så erre snut. Jeg kan lukte’rem på sju mils avstand. Og jeg kanke si lukter’e her», sa «Nesa fra Torstingbuveien», før han gikk inn igjen for å bli snytt.
Cato «Gumbo» Olastuen ga oss «the silent treatment».
Hans Magnus, også kjent som Arrestasjons-Gjerlaug, kom nærmest dansende bort til oss, mens han nynnet på Olsenbanden-melodien, og lot et håndjern snurre rundt pekefingeren. «Jeg vet hvem det er. Men sier jeg det til deg, blir jeg nødt til å arrestere deg etterpå. Nå må jeg stikke, jeg tror jeg har et tog å rekke», sa han, og løp inn på Londonerbasaren.
Tydeligvis stridsdyktige Torstein «Gønnern» Frogner hadde ikke mye å komme med, da vi vekket ham midt i ettermiddagssøvnen. Han nevnte noe uforståelig om stevnemøte på rutebiltaket og kino klokka fem, før han slukna igjen.
Vi kan altså ikke avsløre hvem infiltratøren er enda, men vi har satt to dusin private etterforskere på saken, så vi vil nok få en avklaring i løpet av uka.

DAGENS SPØRSMÅL: Hvem var’n dænna karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Sindre Øverstad
Jeg er mer interessert i casualsklubber og å slå på potetgullposer.

La det flara!

Marius Fossum
For å svare med et spørsmål: Hvem var’n’æn losern som rasa inn i Skjønsbergveien 1?
Tor Håkon Fladsrud
Og like viktig, Egil, hvorfor gikk jentene rundt og spurte om de kunne veksle?

DGS-bilde

Etter å ha sett denne videoen av casualsklubben «Enga Casuals» fant vi ut at vi måtte ta vårt eget bilde:

Dessverre var det ingen av oss som var eksperter på svarte firkanter, så vi måtte lage våre egen vri.

Repetisjonstjeneste

Repetisjonstjeneste, ja. Et langt, nydelig og litt mystisk ord. Det var i mai jeg fikk brevet fra Vernepliktsverket. Innkalling til «Repetisjonstjeneste, Oppkledningsøvelse, nytilført». Møt opp 11. september kl 08:45 (ikke klokka ni, det er for sent) på Terningmoen i Elverum.
Og sannelig min hatt, det er jo i morgen. Og der skal jeg være fram til fredag. I det minste får jeg vel tilført en del nye historier i gjemmesiden-mappa jeg har kalt militæret.
Kan forøvrig melde om at formen er meget bra, på tross av noen tequila-shots.

Reprise

Reprise er nok en ny, norsk film. Den så jeg i dag. Der brukte de den Amélie-fortellerstemmegreia. Kul film. Etter filmen dro jeg på Marinos grill. Jeg fikk ikke dratt dit i natt. Jeg spiste heller en av Catos hjemmelagde hamburgere. Den var god, men jeg var veldig trøtt. Den doble shishkebaben jeg fikk på Marinos grill var også god. Jeg fikk med gaffel, men det ble litt søl allikevel. Det var for å unngå søl at jeg spurte om å få med gaffelen. Da jeg – vi – gikk hjem fra byen gikk jeg innom Bunnpris i Presidentgata. Der er jeg nesten hver søndag. De har pandabrød og Firstprice-ting. Jeg er en hund etter Firstprice-varer. Men ispinnene var ikke så gode. På Bunnpris i Presidentgata er det alltid rare folk. Det er ganske rart.

Checklist

  • Innvie nymalt stue. Check.
  • Spille «Ti går toget?» på vorspiel. Check.
  • Synge «Kjæm du fra Stange?» på offentlig transportmiddel (og selvfølgelig møte noen derfra). Check.
  • Notere at vakta på Justisen/Paragrafen hater hele vennegjengen min. Check.
  • Prøve å starte bråk med ølsølende tapere. Check.
  • Shish kebab hos Marino grill, og elske det like mye som vanlig. Check og check.
  • Se filmen Loser, som betimelig nok går på TV3 da vi kommer hjem, helt til jeg sovner i sofaen. Check.

Videoer

Jadda, så har jeg kasta meg på denne Youtube-bølgen, jeg også. Her følger en del gamle klassikere. De fleste er vel fra høsten 2003, og det begynner å bli en del år siden, det. Jadda.
Det er jo så simpelt

Kristian synger Danmarks nasjonalsang

Odd – Kamma 0-1

He came up from the water, and was hunting for prey…

Habst du eine bratwürst for mich?

Dina spiller kornett

Bomringens mareritt

Sveve over vatna

Nok en kamp, nok et nederlag. Men la meg da få gleden av å anbefale en bok til dere, faste og nye lesere, nemlig Sveve over vatna av Ragnar Hovland. Den er på nynorsk, ja. OG her er tre gode grunner til å lese den:

    · «Eg sa ein heil del tull som eg ikkje burde sagt, men dei rette orda ville ikkje ut. Dei rette orda sat for seg sjølve på ein stemningsfull kafé, skåla og drakk og hadde det strålande med kvarandre. Ingen tenkte på at eg kunne trenge dei for å berge meg.»
    · «Verten skjenkte oppi ein kopp av den typen som er så liten at når du har drukke han så hugsar du det ikkje, og når dei krev betaling av deg tar du det for ein spøk, og når du ser at det er alvorleg meint begynner du å reflektere over kor absurd verda er og kva er meininga med alt saman.»
    · Det fanst sjølvsagt ingen heis, men i fellesskap fekk vi kofferten opp.
    Gjer deg lett, sa eg til kofferten. Men han misforstod og gjorde seg noko forjæklig tung i staden.
    Kva er det med kofferten din? sa Jean-Jacques. – Kvifor blir han plutseleg så jævlig tung?
    Han har lett for å misforstå, sa eg.

Surprise

Kan ikke akkurat klage på den siste halvtimen. Først sjekker jeg mailen, og den forteller meg at Sufjan Stevens skal spille på Sentrum Scene 14. november. Det blir konge.
Deretter sjekker jeg mitt lokale nedlastingssted for noen nye album, og der ligger hærenfløttemeg det nye albumet til Sparklehorse, Dreamt For Light Years In The Belly Of A Mountain.
Ja, det har vært litt av en halvtime. Hehehehehehe.

Og der!

Ja, da er det på tide å gjøre det offisielt. Sommeren er over. Tilbake i Oslo, og nå hører jeg på «Med blomster i håret og tæ’n ut i Mjøsa» av og med, ja, dere vet hvem. Men den ordentlige sommeravslutningssangen er jo som kjent Ash med «Walking Barefoot».
På byen i går var det kanskje mange som hadde det kjett, men jeg trivdes da – mest på andres bekostning. Og det er slik vi lik. Ja, jeg må nesten flire. Ja, jeg må nok nesten det. Kvelden ble avsluttet med en Troika, og det må nesten sies at det er undervurdert som nattmat etter en tur på byen. Men det slo ikke muffinsen til 7 Eleven. Brus og muffins til gud vet hvor lite det var, men det var hvertfall ikke mye. Det var nattmat, det! Og hvis du syns denne sangen er ganske fiks, så kan du jo synge den i Melodi Grand Priks (sic).
Kjee nyheter på gjemmesiden-fronten, også. I juli var 2206 unike brukere innom (i februar var det 495, i juni 1600). Så du kan si at «Jadda, det går oppover, får’n si».
Takk for i dag. Hilsen Mr. Jovial.