Ridabu-sangen

Noen har visst tatt seg bryet med å legge ut Ridabu-sangen (the one and only) i mp3-format på Internett. All honnør til denne personen, hvem det nå måtte være. Ridabu-sangen er jo kanskje tidenes fotballsang. Quiz: Åkket lag vart stifte i 1965?
Sangen kan lastes ned her: Ridabu-sangen

Gutta på Triangelen

Fra gutta på Triangelen tel casualsa i parken
Det vart ei rese gatelangs i byen din
Og sammen rakk vi jammen sløssinga utafor Nelly og stevnemøte på Siste Indre
På klubbhuset på Black River Park gikk vi inn
og fra Siestaens lille luke strøk en mild kebabvind
Fra gutta på Triangelen tel casualsa i parken
fant vi melodien tel et ungt tapersinn

Bandet til Brage

På Youtube ligger det nå en konsertvideo av bandet til Brage, du kan se den nederst i dette innlegget. Det er METAL! fra ende til slutt. Brage rister litt på hodet, spiller litt luftgitar, spiller litt lufttrommer, og driter sjølsagt i bassen. Gitaristen har en skikkelig METAL!gitar og skikkelig langt hår. Det er kult, det da. Dessverre er det ingen i bakgrunnen som roper «DÆU!» eller «METAL!» der. Brage kunne likevel melde om god stemning – det var til og med noen som DANSA! (Kjett.)
Bandet til Brage heter dessverre ikke Bandet til Brage. «Sjefen sjøl» sier det er fordi de andre gutta ikke digga det – de ga visst faen i hva en eller annen taper fra sjølveste Hedemarken mente. Men hvem var webred, som trodde han kunne diktere bandnavnene til sine venners band?
Så hva heter bandet til Brage? Aroteh. Nei, du leste ikke feil, det heter Aroteh. «Nå har’n Brage spilt for mye World of Warcraft,» tenker du kanskje. Det var hvertfall det jeg tenkte. Men han avkrefta det. «Har’n søtti for lenge innestengt i dessa rollespellskjellera, da,» tenker du vel så. Det tenkte jeg, hvertfall. Men neida, det var ikke der han hadde det fra heller. «Seff, det er jo fra Magic-tida!» slår det deg til slutt. Så når Brage klikker, og sier «Faen, Torstein! Det er ikke fra noe spill, sier jeg. Det ekke det! Aroteh er en brasiliansk gud. En brasiliansk gud, sier jeg!» så sitter du der med den litt rare antagalsen av at han ikke snakker heeeelt sant.
På siden til Godchecker.com kan vi lese følgende:

    AROTEH: AROTEH and TONOPOD were two magicians who had control of food supplies on the surface of the Earth when humans lived below.
    One day when humans tunnelled upwards to steal food the Magicians dug them up. They were amazed to find them really ugly web-footed things with tusks.
    They decided there and then to start their own cosmetic surgery clinic as an excuse to practise their magic. From the word go it won gasps of amazement from a delighted participating audience. This sort of thing still seems to be much in demand.

Etter å ha lest dette sitter man igjen med følelsen av å ha lest en surrealistisk World of Warcraft-manual. Brasiliansk gud, du liksom! Samtidig var det noe som rørte seg baki hodet, hadde jeg ikke hørt «ordet» «Aroteh» før? Jeg snakka med en del folk, og tok en tur langs minnenes sti. Her kommer den virkelig historien om navnet på bandet til Brage:

    Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Lars Mikalsen om at hele Ingeberg og omegn skulle komme å spille Magic hos’n. Denne Magic-konkurransen ble avholdt mens Johansen var trener for Ridabu. Og alle dro av sted for å spille, hver på sin måte. Martin spente på seg miniskia, og dro fra Grubhol. Marius fant fram sparken, og koste seg nedover mot Vien-krysset. Even fikk mora si til å kjøre seg.
    Magne dro da fra Hersetgutua 5 på Ingeberg opp til Markeng, til’n Lars, for å spille sammen med’n Trond, broren sin. Siden Lars hadde invitert så mange Magic-spillere måtte de spille i fjøset utenfor. Og de spilte lenge og vel, i en krybbe. For de fant ikke bord noe sted.
    Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Aroteh!» Og med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og Magic, og sang:
    «Aroteh!
    Aroteh!
    Aroteh!»
    Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa Magne og Trond til hverandre: «La oss gå inn til gutta for å fortelle dette rare ordet som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant gutta spillende overalt i huset. De fortalte alt som var blitt sagt dem om dette ordet, selv om det ikke var stort. Alle som hørte på, undret seg over det Magne og Trond fortalte. Men Brage tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
DAGENS SPØRSMÅL: Hva ville du kalt bandet ditt?
Torstein Frogner
Bandet mitt skal nok hete «Meldt fløtting» eller «Bandet til Brage».
Cato Olastuen
Tror jeg går for et litt emo-navn, jeg. Kanskje «Thanks, God, for this great laughter you’ve given me». Det er kult med lange bandnavn.
Lars Mikalsen
Kort og konsist: «Klapp att!».

Tidenes video?

Ja, jeg må nesten spørre om det er tidenes video, dette. Det føltes hvertfall slik da den ble tatt opp. Jeg skal ikke si noe om handlinga, men den ble tatt opp på jernbanestasjonen i Bergen. Og Sindre får gjemmesidens fortjenestemedalje i … blått.

Dagens spørsmål utgår, slik at folk kan få konsentrere seg om det viktige her.

Snøen

Jeg husker da vi satt på skolen, første gangen det snødde for sesongen.
Da var det dritkult.
Det er det ikke nå lenger.
(Hva sier’u? Skarre ikke værra lov for en stakkars postmann å værra litt poetisk av og til? Har jo egentlig ikke tid til detta – jeg må passe nettsida mi!)

DAGENS SPØRSMÅL: Hva burde dagens spørsmål være?
Martin Holt Juliussen
Mange er klokka?
Kristian Mykleset
Ti går toget?
Brage Bevolden
Har De snus?
Hans Magnus Gjerlaug
Hvem var’n’æn karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Ole Johnny Sundt
Jeg foreslår: Mange er klokka?
Sindre Øverstad
Ti går toget?
Tor Håkon Fladsrud
Har De snus?
Roar Kristoffersen
Hvem var’n’æn karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Sigurd Mølster Galaasen
Kænn De veksle?
Lise Skymoen
Kænn De veksle?
Nils Aage Hafsal
Kænn De veksle?
Magnus Mo Bjørnseth
Mange er klokka?
Lars Mikalsen
Ti går toget?
Magne Søby
Har De snus?
Torstein Frogner
Hvem var’n’æn karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Even Egeberg
Hva med: Mange er klokka?
Cato Olastuen
Ti går toget?
Ane Frogner
Har De snus?
Marius Fossum
Hvem var’n’æn karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Trond Søby
La det flara!
Andreas Sandberg
La det flara!
LA DET FLARA!

Slå et slag!

Hadde det ikke vært for at Cato har ødelagt gleden med det, hadde vi kanskje gjort det på ordentlig. Men, nei, her er det bare i overført betydning.
Mange gamle og unge vil at sine «greier» skal bli populære på Internett. Youtube, Myspace, Urørt og Gjemmesiden er på alles tunger. Men hvordan bli kjent? Som webred for torsteins gjemmeside får jeg mange henvendelser av folk som vil jeg skal fronte «greiene» deres. Og i den lange bunken av utskrevne mailer har jeg plukket frem to jeg syns fortjener heder.
Mange har hørt om Arvid Børstad, lederen for den politiske gruppen Røde Sosialister og mannen med alle underskriftskampanjene på Hamar Katedralskole for noen år tilbake. Han gikk i hi, men misforsto og ble der i flere år. Børstad har børstet støv av sin politiske frakk, og lagt seg i selen med nye saker. Han har i den anledning, som så mange andre der ute, opprettet en blogg. Den kan du lese på http://rodesosialister.blogspot.com/.
En annen som har spurt og mast er instrumentalartisten Samuel T. Også han er tidligere observert på Hamar Katedralskole. Samuel T spiller keyboard, og har lagt ut hele sitt første album på Internett. Ingen av sangene går over minuttet, dette er visstnok på grunn av krangel med datamaskinen. Albumet heter Spasmodic, og et kjapt søk i CLUE kan fortelle at det betyr krampaktig eller støtvis. Og det kan jo ikke gå galt når man har titler som «Raging Forks» og «Ironcommander Softheart». Albumet, på 8,4 MB, kan du laste ned her: Samuel T -Spasmodic.zip

DAGENS SPØRSMÅL: Hvem vil du slå et slag for?
Even Egeberg
Gutten på Triangelen. Han er jo både naken og husløs og sulten og alene. Han mangler jo faktisk alt. Til og med et liv.
Nils Aage Hafsal
Han Domenico Cocozza. Han har jo så mange ballonger at’n nesten letter. Hørt’n kanskje skar tilbake til Italia.
Magnus Mo Bjørnseth
Påfuglen i parken. Det fins jo ingenting på Hedemarken som er så fræment og så flott.

Politisjokk i casualskubb

–Jeg vet et og annet om håndjern, jeg, sier Arrestasjons-Gjerlaug i en kommentar.

Vi fortsetter serien «gjemmesiden.net lager kvalm» der vi slapp sist. Det store spørsmålet da var hvem var’n denna karen som har infiltrert casualsklubben til «Dolken» Sundt? Medlemmene av casualsklubben (som fortsatt ikke har fått medlemskort) ble alle satt under etterforskning av to dusin private etterforskere. For de som ikke vet det er to dusin det samme som 24. Og med sju medlemmer i klubben, blir det prikk prikk prikk 3,42 private etterforskere per medlem.
Vi fikk vite hva de forskjellige medlemmene drev med, og kunne nok skrevet side opp og side ned om det – hadde de drevet med noe leservennlig. Men det er vel for mye å forlange, for dessa gutta er det bare kampdagen som teller. Ole Johnny gikk kun ut av døra da han måtte på jobb. Det samme gjaldt Torstein. Og Sindre. Marius, som ikke har jobb, ble aldri sett (men det antas at han lever – på Internett). Amund og Cato, som begge har damer, ble sett av og til, uten at det var noe mer å melde fra dem. Med Gjerlaug var det derimot en annen historie.
De private etterforskerne ble litt nysgjerrig da de fant ut at han kalte seg Arrestasjons-Gjerlaug på MSN (med e-postadressen
i_will_arrest_your_sorry_ass_and put_it_in_jail_along_with_the_rest_of_your_body@hotmail.com). Antallet etterforskere som fulgte etter Gjerlaug steg raskt, fra 3,42 til 6,84 (Marius’ sine) til 10 blank, før det gjorde et stort hopp til 21,063 . Det ble et rart opptog hver gang Hans Magnus dro fra Welhavens gate. Til slutt gikk han bort til dem, for å konfrontere dem. 42,126 øyne lyste mot ham.
«Hva er det dere driver med?» spurte Gjerlaug.
«Ja, hva tror du?» svarte de.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At vi spionerer på deg for å finne ut om du er politi-infiltratøren i casualsklubben til Ole J.» Arrestasjons-Gjerlaug så på dem et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Han så seg fort rundt, før han pekte på en bygning. «Er det Londonerbasaren?» spurte han, men før de private etterforskerne rakk å si at det var Bandar Seri Begawanerbasaren, hadde’n fløgi som en huggæ’rn tulling. De private etterforskerne erklærte sin søken over, og dro hver til sitt. Men kanskje får vi se mer til dem ved en senere anledning?
Vi ringte til de andre medlemmene, og fortalte at vi hadde funnet ut hvem det var.
Hva som skjedde så, er litt uklart, men vi fikk revet ut en side fra dagboka til Amund, som forklarer noe (men som også stiller en del nye spørsmål, dog ikke om casualsklubben):
Kjære Dagbok. Lenge siden sist, eller hva? Fire timer føles så altfor lenge. Så, hvordan går det med deg? Har du det bra? I stad skjedde det noe rart med meg, jeg tror det nesten ikke selv når jeg forteller det til deg. Du husker jeg fortalte deg at det var Arrestasjons-Gjerlaug som var politi-infiltratøren? Vi ble jo overraska, alle som en. Til og med Ole Johnny – og han vet jo alt. Men vi – jeg mener Ole – bestemte seg for at vi skulle jule opp Gjerlaug grundig. Snut er jo som kjent ut. Men han må ha fått vite om det på en eller annen måte.
Du skjønner, da vi var ute i stad (jeg måtte jo ta deg med, kjære dagbok), så hørte jeg en rar lyd. «Wooooosh, woooooosh, wooooosh» sa det. Først var lyden langt unna, men den kom nærmere og nærmere. Etterhvert begynte jeg å høre en nynning også. «Na-na na-na-na, na-na na-na-na». Det var Olsenbanden-melodien. Sakte snudde jeg meg rundt, og det jeg ser er Hans Magnus, med håndjernet snurrende rundt pekefingern. Han hopper på meg, får meg ned i bakken, og tar på meg håndjernene.
«Du er arrestert, i lovens navn!» proklamerte han.
«I hvilkens lov?» spurte jeg.
«Den norske!». Og sånn havna jeg i fengsel. Der var resten av gjengen også, gitt. Men nå må jeg legge meg. God natt, dagbok.
Din Amund.

Seks sjudeler av casualsklubben er altså arrestert. Hva skjer med våre venner nå? Kanskje vil det komme et nytt kapittel i krøniken om casualsklubben fra Vang.

DAGENS SPØRSMÅL: Angrer du?
Ole Johnny Sundt
Angrer? Jeg fikk da kylling av a mor, så da må det være riktig.
Sindre Øverstad
Angrer? Jeg slapp da å få Guds unåde mot meg, så da må det være riktig.
Torstein Frogner
Angrer? Jeg fikk da skrevet en bra kommentar på briskebybanden.com, så da må det være riktig.
Lise Skymoen
Angrer? Vi vant da 1-0, så da må jo det være riktig.
Magne Søby
Angrer? Jeg syns jeg ble fin med kort hår også, jeg, så da må det være riktig.
Kristian Mykleset
Angrer? Jeg bare lot det flara, så da må det være riktig.

Ting Cato har ødelagt

-Et bord
-Et stereoanlegg, type Phillips.
-Sommerferien til Thomas Sommerro.
-Sertifikatet til broren til Martin Holt Juliussen.
-Jordbærvåren til alle gårder i Vang.
-30 tilfeldige sokkepar på Hennes & Mauritz.
-Alle glassa i skapet.
-Gleden ved å være casuals.
-Terrassen på Hausmania – grusomhetens teater.
Pluss at han tok med seg alle t-skjeene på Siste Indre sist han var der.

Jønni-sjokk i Henrik Klausens gate

–Det blir alltid så kult når jeg fester med Ole Johnny, sier Kristian. –Det blir alltid fest når jeg har refleksbånd på armen, sier Nils Aage.

Det var i går vi tok turen til Henrik Klausens gate 4 kun for å fortelle om hvem som kommer til byen i dag.
«Hva er det dere driver med ‘a?» spurte Kristian.
«Ja, hva tror du?» svarte vi.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At Ole Johnny kommer til byen i morgen.» Kristian så på oss et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Munnen hans syns dette var bra, og fulgte etter. Stille reiste han seg opp.
«OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» skrek han plutselig, før han begynte å løpe rundt. «OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» Først løp han fra stua inn på rommet til Roar. «ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! HAR DU HØRT DET? HÆ? HÆ? HÆ? ROAR! JØNNI KOMMER TIL BYEN!» Så fortsatte han å flyge, først ut i gangen, så inn på rommet sitt, der han også klatret opp på hemsen, reiste seg opp, strekte ut armene, og ropte «JØNNI KOMMER TIL BYEN! I’M THE KING OF THE WORLD!» før han hoppet ned igjen, fløg inn på kjøkkenet med dessa små trommestikkene av noen ben n’har, og så ut igjen. Hele tiden mens han skrek usammenhengende om at Jønni skulle komme, og alt som skulle skje. Vi hadde ikke hjerte til å si at Ole bare skulle på Ullevål.
Etter alt dette satte Kristian seg ned i sangskrivingens ærend. Vi fikk revet med oss et vers av en sang, melodien er «Dum og deilig»:

    Det er en litt gørlei kar som står utafor døra-uuuuu
    På tide å få på seg pene klær
    Og hører du en litt godslig fyr som raser oppover trappa-uuuuu
    Roar, se å kom deg ned på kne
    Å neida
    Å JODA, ROAR! KOM DEG NED PÅ KNE! JØNNI KOMMER TIL BYEN, OG DA SKAL VI VISE’N RESPEKT! HØRER DU, HÆ?
    Nå er Jønni her, og han trykker ned håndtaket, fire øyne lyser mot ham
    Og det er Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Kommer hit til byen
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Roar han tar tiden
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Nå går det rundt – for me-he-he-he-he-g

Etterpå startet han på en ny sang, denne gang med «Kanskje kommer Kongen» som melodi. Vi fikk med oss Kanskje kommer Jønni, før vi fant det best å gå. Når Kristian er i sangskrivermodus er det akkurat som å være på søndagsbesøk hos familien Murstein. Dem er så stille, vettu. Du kommer inn, og setter deg på den ledige plassen, og bare spør «Ja, hvordan går det med dere a, familien Murstein?», og de bare sitter der og ser dumt på deg. Så peker du på veslegutten i huset, n’Jan, og sier «Jøss, her er det en som har blitt diger gitt. Gammal er du nå a?» Dørgende stillhet. Men du gir ikke opp for det: «Ja, n’gamle Einar, ‘a? Står’n fortsatt på bena, eller har’n blitt senil for godt, hæ? Hø-hø-hø.» Men familien Murstein ser bare dumt på deg, og du føler det akkurat som om du har kjøpt 100 millioner aksjer i et pyramideselskap.

DAGENS SPØRSMÅL: Ti går toget?
Ole Johnny Sundt
Vent litt, så sender jeg en sms til Cato og spør.
Jon Arne Johansen
Hæ?
Cato Olastuen
Faen til mas om dessa togtida, ‘a!

La det flara!

Musikk…..og noe annet

Ja, jeg får vel nesten skrive litt om musikken jeg hører på, men sist, dagens spørsmål, og først, en liten historie fra arbeidslivet. Som mange kanskje har fått med seg er jeg i fast arbeid nå. Jeg håper jeg ikke bryter taushetsplikten når jeg forteller at jeg jobber minst 37,5 timer i uka. Jeg har et vikariat som løper til august neste år, og i denne perioden må selvsagt noen vikariere for meg som lørdagsvikar på ruta mi, slik at jeg får fri på lørdager. Og i forrige uke kom ænna vikaren, som sendt fra jobbsøkermarkedet. Fredag og lørdag var hun med meg ut, og fikk lære om alle de mørke posthemmelighetene (uten å skrive under på noe taushetspapir). Det viste seg at dette var de to eneste dagene hun skulle jobbe i Posten. Men det kan da umulig ha vært min mangel på karisma og sjarm som gjorde det? (Nei, det var faktisk ikke det.) Så lørdagsfrien, vel…
Så over til musikken. I går var jeg på en såkalt «kickstart» på «konserthøsten». Lise og jeg så ¡Forward, Russia! (lyd) (sjekk ut indie-navnet), og det var jo kult. God blanding av dansepunken som Brage hater og postrocken som Martin elsker. Vokalisten prøvde å kvele seg sjøl med mikrofonledningen. Og det blir altså ikke siste konserten jeg ser i år:

  • 11. oktober: Ryan Adams på Sentrum Scene.
  • 1. november: Sparklehorse på John Dee.
  • 14. november: Sufjan Stevens på Sentrum Scene.

Dessuten har jeg lyst til å få med meg Yo La Tengo 2. november og The Kooks 24. november. Og det er jo ingen umulighet.
Det amerikanske indiebandet Of Montreal gir ut et nytt album januar neste år, og på den så er det en sang som heter A Sentence of Sort in Kongsvinger. Det er godt å se at Kongsvinger kommer på det trange indie-kartet. Sangen starter slik: «I spent the winter on the verge of a total breakdown while living in Norway / I felt the darkness of the black metal bands». Forøvrig kult med mp3-spiller. Går rundt på gata og føler at jeg er med i en film, særlig når soundtracket til Donnie Darko kommer på.

DAGENS SPØRSMÅL: Kan du veksle?
Ane Frogner
Jeg har en tier, en tjuekroning og en femmer. Har du en 35-lapp?
Cato Olastuen
Ja, det kan jeg.

Nei, det kan jeg ikke, ZING-SALA-ZING!

Roar Kristoffersen
Veksle? Smatt, smatt.

La det flara!