Jønni-sjokk i Henrik Klausens gate

–Det blir alltid så kult når jeg fester med Ole Johnny, sier Kristian. –Det blir alltid fest når jeg har refleksbånd på armen, sier Nils Aage.

Det var i går vi tok turen til Henrik Klausens gate 4 kun for å fortelle om hvem som kommer til byen i dag.
«Hva er det dere driver med ‘a?» spurte Kristian.
«Ja, hva tror du?» svarte vi.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At Ole Johnny kommer til byen i morgen.» Kristian så på oss et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Munnen hans syns dette var bra, og fulgte etter. Stille reiste han seg opp.
«OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» skrek han plutselig, før han begynte å løpe rundt. «OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» Først løp han fra stua inn på rommet til Roar. «ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! HAR DU HØRT DET? HÆ? HÆ? HÆ? ROAR! JØNNI KOMMER TIL BYEN!» Så fortsatte han å flyge, først ut i gangen, så inn på rommet sitt, der han også klatret opp på hemsen, reiste seg opp, strekte ut armene, og ropte «JØNNI KOMMER TIL BYEN! I’M THE KING OF THE WORLD!» før han hoppet ned igjen, fløg inn på kjøkkenet med dessa små trommestikkene av noen ben n’har, og så ut igjen. Hele tiden mens han skrek usammenhengende om at Jønni skulle komme, og alt som skulle skje. Vi hadde ikke hjerte til å si at Ole bare skulle på Ullevål.
Etter alt dette satte Kristian seg ned i sangskrivingens ærend. Vi fikk revet med oss et vers av en sang, melodien er «Dum og deilig»:

    Det er en litt gørlei kar som står utafor døra-uuuuu
    På tide å få på seg pene klær
    Og hører du en litt godslig fyr som raser oppover trappa-uuuuu
    Roar, se å kom deg ned på kne
    Å neida
    Å JODA, ROAR! KOM DEG NED PÅ KNE! JØNNI KOMMER TIL BYEN, OG DA SKAL VI VISE’N RESPEKT! HØRER DU, HÆ?
    Nå er Jønni her, og han trykker ned håndtaket, fire øyne lyser mot ham
    Og det er Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Kommer hit til byen
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Roar han tar tiden
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Nå går det rundt – for me-he-he-he-he-g

Etterpå startet han på en ny sang, denne gang med «Kanskje kommer Kongen» som melodi. Vi fikk med oss Kanskje kommer Jønni, før vi fant det best å gå. Når Kristian er i sangskrivermodus er det akkurat som å være på søndagsbesøk hos familien Murstein. Dem er så stille, vettu. Du kommer inn, og setter deg på den ledige plassen, og bare spør «Ja, hvordan går det med dere a, familien Murstein?», og de bare sitter der og ser dumt på deg. Så peker du på veslegutten i huset, n’Jan, og sier «Jøss, her er det en som har blitt diger gitt. Gammal er du nå a?» Dørgende stillhet. Men du gir ikke opp for det: «Ja, n’gamle Einar, ‘a? Står’n fortsatt på bena, eller har’n blitt senil for godt, hæ? Hø-hø-hø.» Men familien Murstein ser bare dumt på deg, og du føler det akkurat som om du har kjøpt 100 millioner aksjer i et pyramideselskap.

DAGENS SPØRSMÅL: Ti går toget?
Ole Johnny Sundt
Vent litt, så sender jeg en sms til Cato og spør.
Jon Arne Johansen
Hæ?
Cato Olastuen
Faen til mas om dessa togtida, ‘a!

La det flara!

Musikk…..og noe annet

Ja, jeg får vel nesten skrive litt om musikken jeg hører på, men sist, dagens spørsmål, og først, en liten historie fra arbeidslivet. Som mange kanskje har fått med seg er jeg i fast arbeid nå. Jeg håper jeg ikke bryter taushetsplikten når jeg forteller at jeg jobber minst 37,5 timer i uka. Jeg har et vikariat som løper til august neste år, og i denne perioden må selvsagt noen vikariere for meg som lørdagsvikar på ruta mi, slik at jeg får fri på lørdager. Og i forrige uke kom ænna vikaren, som sendt fra jobbsøkermarkedet. Fredag og lørdag var hun med meg ut, og fikk lære om alle de mørke posthemmelighetene (uten å skrive under på noe taushetspapir). Det viste seg at dette var de to eneste dagene hun skulle jobbe i Posten. Men det kan da umulig ha vært min mangel på karisma og sjarm som gjorde det? (Nei, det var faktisk ikke det.) Så lørdagsfrien, vel…
Så over til musikken. I går var jeg på en såkalt «kickstart» på «konserthøsten». Lise og jeg så ¡Forward, Russia! (lyd) (sjekk ut indie-navnet), og det var jo kult. God blanding av dansepunken som Brage hater og postrocken som Martin elsker. Vokalisten prøvde å kvele seg sjøl med mikrofonledningen. Og det blir altså ikke siste konserten jeg ser i år:

  • 11. oktober: Ryan Adams på Sentrum Scene.
  • 1. november: Sparklehorse på John Dee.
  • 14. november: Sufjan Stevens på Sentrum Scene.

Dessuten har jeg lyst til å få med meg Yo La Tengo 2. november og The Kooks 24. november. Og det er jo ingen umulighet.
Det amerikanske indiebandet Of Montreal gir ut et nytt album januar neste år, og på den så er det en sang som heter A Sentence of Sort in Kongsvinger. Det er godt å se at Kongsvinger kommer på det trange indie-kartet. Sangen starter slik: «I spent the winter on the verge of a total breakdown while living in Norway / I felt the darkness of the black metal bands». Forøvrig kult med mp3-spiller. Går rundt på gata og føler at jeg er med i en film, særlig når soundtracket til Donnie Darko kommer på.

DAGENS SPØRSMÅL: Kan du veksle?
Ane Frogner
Jeg har en tier, en tjuekroning og en femmer. Har du en 35-lapp?
Cato Olastuen
Ja, det kan jeg.

Nei, det kan jeg ikke, ZING-SALA-ZING!

Roar Kristoffersen
Veksle? Smatt, smatt.

La det flara!

Casualsklubb infiltrert av politimann

Er en av disse medlem av politikorpset? Vi takker forøvrig for hjelp til innsetting av svarte firkanter. (Foto: Gønnern)

I serien «gjemmesiden.net lager kvalm» har vi i dag kommet til den sjokkerende avsløringen om påståtte politiinfiltratører i casualsklubben til personen også kjent som webred. Det er fortsatt usikkert hvem av medlemmene (som, kremt, ennå ikke har fått medlemskort) er medlem av politistanden, men vi tok en ringerunde.
Sjefen sjøl, vi har glemt hva pseudonymkongen egentlig heter så la oss kalle han «Rebelen», tok påstandene med fatning. «Erre noe jeg lukter så erre snut. Jeg kan lukte’rem på sju mils avstand. Og jeg kanke si lukter’e her», sa «Nesa fra Torstingbuveien», før han gikk inn igjen for å bli snytt.
Cato «Gumbo» Olastuen ga oss «the silent treatment».
Hans Magnus, også kjent som Arrestasjons-Gjerlaug, kom nærmest dansende bort til oss, mens han nynnet på Olsenbanden-melodien, og lot et håndjern snurre rundt pekefingeren. «Jeg vet hvem det er. Men sier jeg det til deg, blir jeg nødt til å arrestere deg etterpå. Nå må jeg stikke, jeg tror jeg har et tog å rekke», sa han, og løp inn på Londonerbasaren.
Tydeligvis stridsdyktige Torstein «Gønnern» Frogner hadde ikke mye å komme med, da vi vekket ham midt i ettermiddagssøvnen. Han nevnte noe uforståelig om stevnemøte på rutebiltaket og kino klokka fem, før han slukna igjen.
Vi kan altså ikke avsløre hvem infiltratøren er enda, men vi har satt to dusin private etterforskere på saken, så vi vil nok få en avklaring i løpet av uka.

DAGENS SPØRSMÅL: Hvem var’n dænna karen som rasa inn på Londonerbasaren?
Sindre Øverstad
Jeg er mer interessert i casualsklubber og å slå på potetgullposer.

La det flara!

Marius Fossum
For å svare med et spørsmål: Hvem var’n’æn losern som rasa inn i Skjønsbergveien 1?
Tor Håkon Fladsrud
Og like viktig, Egil, hvorfor gikk jentene rundt og spurte om de kunne veksle?

Repetisjonstjeneste

Repetisjonstjeneste, ja. Et langt, nydelig og litt mystisk ord. Det var i mai jeg fikk brevet fra Vernepliktsverket. Innkalling til «Repetisjonstjeneste, Oppkledningsøvelse, nytilført». Møt opp 11. september kl 08:45 (ikke klokka ni, det er for sent) på Terningmoen i Elverum.
Og sannelig min hatt, det er jo i morgen. Og der skal jeg være fram til fredag. I det minste får jeg vel tilført en del nye historier i gjemmesiden-mappa jeg har kalt militæret.
Kan forøvrig melde om at formen er meget bra, på tross av noen tequila-shots.

Reprise

Reprise er nok en ny, norsk film. Den så jeg i dag. Der brukte de den Amélie-fortellerstemmegreia. Kul film. Etter filmen dro jeg på Marinos grill. Jeg fikk ikke dratt dit i natt. Jeg spiste heller en av Catos hjemmelagde hamburgere. Den var god, men jeg var veldig trøtt. Den doble shishkebaben jeg fikk på Marinos grill var også god. Jeg fikk med gaffel, men det ble litt søl allikevel. Det var for å unngå søl at jeg spurte om å få med gaffelen. Da jeg – vi – gikk hjem fra byen gikk jeg innom Bunnpris i Presidentgata. Der er jeg nesten hver søndag. De har pandabrød og Firstprice-ting. Jeg er en hund etter Firstprice-varer. Men ispinnene var ikke så gode. På Bunnpris i Presidentgata er det alltid rare folk. Det er ganske rart.