All my friends are mailmen

På torsdag sankthansaften var vi på stranda. Det var noen som hadde gått fra et bål og noen kubber, så da ble det fest. Magne sa «Ketchup er massivt», og tok alt. Litt av en fyr. Etter at vi hadde grilla dro han hjem og spiste to brød. Marius spiste «fingre».
Lørdagen var vi på byen. Der var det masse Røde Kors-damer som gjorde et dårlig inntrykk. Kom på nachspiel hos Henrik i fem-tida, etter å ha gått rundt hele Hamar i et par timer. Skjedde en del andre kule ting også.
Sønda’n vant Kamma. Dessuten sølte Lars øl. Da vi gikk fra Grotta så vi ei ku i Vangsvegen. Litt av et liv!
I dag har vi vært i Sverige. En gammal gris kom bort til Jønni, og sa han fikk halv pris på alt i butikken. Senere på kvelden spilte vi (Andreas, Even, Kristian, Lars, Magne, Ole J., Tor-H. og undertegnede) fotball mot en gjeng 15-16-17-åringer. Vi var åtte mot ei maurtue (11-12) og vant tilslutt 10-9 etter en meget jevn og spennende kamp. Vi fikk bevist at 8-5 er en skummel ledelse, samt at erfaring teller mer enn løpskapasitet. Sjøl er jeg mest fornøyd med kongepasninga mi til Even, som åpna opp hele forsvaret. Kult å se på Magne mot unga, dom fløg under bena på’n, vettu!

Fr.p. og apartheid

Martin H-Yeah sa i går at Carl I. Hagen hadde støttet apartheid. Dette må jeg finne ut mer om, tenkte jeg. Hos Verdensmagasinet kan du lese om Sør-Afrikas støtte til Anders Langes parti foran valgkampen i 1973. I 1963 skrev Lange sjøl «Alle som går inn for sort flertallstyre i Sør-Afrika er forrædere av den hvite rase.»

    ”Vi finansierte [Anders] Langes parti slik at de kunne lansere en ukeavis. Deretter ga vi dem mer penger slik at han var i stand til å kjøre en brukbar kampanje i valget samme år [1973].” Dette skrev sørafrikaneren Eschel Rhoodie i den selvbiografiske boka ”The Real Information Scandal” (1983) om sitt arbeid i det sørafrikanske informasjonsdepartementet på 1970-tallet.
    At ALP fikk fire mandater gledet sørafrikanerne like mye som det gledet Anders Lange: ”Til vår store forbauselse – noe vi delte med resten av Norge – endte vi opp med et politisk parti med fire medlemmer i nasjonalforsamlingen. Owen Horwood [en av sjefene i Informasjonsdepartementet] spøkte med at hvis de hadde gitt meg nok penger ville vi ha endt opp med et parti i flertall og styrt Norge. Det var en operasjon som virkelig gledet [statsminister] John Vorster» skriver Rhoodie videre.
    Valget i 1973 ga altså ALP fire mandater, og de etablerte partiene en real støkk. Fra Oslo ble Anders Lange selv valgt inn. En av de andre fire representantene som fikk plass var Erik Gjems Onstad, som senere er blitt ekskludert fra Frp og har gjort seg bemerket som innvandringsmotstander på ytterste høyre fløy i norsk politikk. Langes tid på Stortinget ble imidlertid kort, han døde i 1974. Dette førte til at hans varamann, Carl I. Hagen, overtok Langes plass på Stortinget.

afrika.no står det litt mer:

    Carl I. Hagen nekter i dag for at ALP mottok penger fra Sør-Afrika. Dermed benekter han et solid materiale i sørafrikanske arkiver, hvor apartheidstatens agenter skryter av sine norske allierte. Verken Lange eller hans støttespillere i Sør-Afrika er lenger i live. Fremskrittspartiet var konsekvent mot boikott av apartheidstaten og gjennom 1980-årene kom FrPs utenrikspolitiske talsmann Fridtjof Frank Gundersen med flere positive uttalelser om apartheidsystemet.

Feh’fa’n.

Jeg vil gratulere naboen(e) som bor over meg med to ting:

  1. Gratulerer med et hælvetes bra nachspiel!
  2. Gratulerer med det direkte opprykket til førsteplassen på min hatliste.

De startet kvart på fire, og var ikke ferdige da jeg dro på jobb i sju-tida. Tror jeg fikk en time søvn i natt. (LOL!)

Unionsoppløsningsfeiringa

Ble litt av en feiring i går. Først grilling i Frognerparken, deretter drekking hos Magnus Mo i Briskebyveien. Så dro vi for å se på konserten. Der var det folksomt og trangt, og det ble en svett opplevelse. Kristian ropte på Metal-Magne, Metal-Trond, Metal-Kjell-Arne, Metal-Turid og Metal-Bromann under Turboneger-konserten. Sigurd ropte på Kokken-Tor. Mo ropte på den store hvite elgen.
Kristian var forresten i bedre humør enn sist lørdag, da han gjorde et ærlig forsøk på å rive ned leiligheta han bor i.
Bilder fra unionsoppløsningsfeiringa.

Borettslaget

For noen uker siden var det generalforsamling i borettslaget. Vi var sju stykker der (blant annet Ane og ei dame fra OBOS). Fem leiligheter var representert, egentlig fire, siden en har flytta nå. Uansett, vi måtte jo finne ut hva detta var for noe, samtidig hadda Magnar oppmuntra meg noen dager før, etter å ha fortalt om sin generalforsamling, hvor det var to hundre folk, eller noe sånt. Vel, styret stilte ikke til gjenvalg, så jeg ble pressa på et styremedlemsskap (flaks for dem at dem ikke ville ha Ane). Å være styremedlem innebærer visst tre møter i året, samt fire tusen kroner i kompensasjon.
Det kuleste som skjedde var forøvrig dette:
Gammel dame: Kan vi ikkje gjørra noe med denna dritten i bakgården?
Styreleder: Dritt?
Gammel dame: Ja, dæssa unga!
Hu kunne også fortelle at hver gang en fotball landa på balkongen hennes gikk hu løs på den med kniven.