Buddy OST

Som Zailor sier det:

    Her er soundtracket til den norske filmen «Buddy», som har vært mye omtalt i media og allerede har fått en pris på filmfestivalen i Warszawa. Albumet består av kun norske artister, bl.a. Motorpsycho (2 låter), Gluecifer (2 låter), Bertine Zetlitz, Ephemera, Jokke og Valentinerne, Klovner i kamp, Thomas Dybdahl, Nathalie Nordnes, Maria Mena, Eivind Sander og Lars-Lillo Stenberg. Dessuten finnes også Ham kam-sangen med Storbandet Flærr for første gang på CD og det passer jo bra nå som HamKam gjør det så bra i 1. divisjon!

Filmmusikk – Buddy Pris: kr. 149,-
Ja, hva skal man si? Ham-Kam-sangen får endelig den oppmerksomheten den fortjener. Forøvrig er det grisekaldt her, det var det i det minste i dag tidlig, men nå er det bedre. Andreas tipset meg om
denne artige linken
, jeg tipser videre.
Hører på:
Broder Daniel – Steel
Doktor Kosmos – Jag låg med henne i Tjeckoslovakien
The Get Up Kids – Campfire Kansas
Grant Lee Buffalo – Juptier and teardrops

Kalas

På fredag så jeg den norske storfilmen Buddy. Der ble blant annet dette sagt:
– Hvilket lag heier du på a?
– United. Du a?
– Ham-Kam selvfølgelig.
– Har jeg aldri hørt om.
Sjarmerende. Filmen forøvrig var ganske ålreit, uten at jeg skal røpe for mye.
Igår var jeg på Kalas. Dret i å se Jim Stärk, JR Ewing og Timbuktu, mens jeg fikk med meg Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Briskeby og Håkan Hellström. Ralph Myerz hadde noen «jævla fete overganger» (Brage), men ble litt kjedelig i lengden hvis man ikke er storfan av sånt. Briskeby derimot, var mye bedre. Det er jo ganske så fengende musikk de lager, og det virka ikke som det nye stoffet var noe dårligere enn det gamle. Forøvrig må det sies at Lise Karlsnes ikke må undervurderes som blikkfang. Ganske kult når gitaristen (Bjørn Berge?) hadde solo, mens frøkna skifta klær.
Trodde kanskje ikke Håkan skulle være så mye bedre enn dem, men der tok jeg dundrende feil gitt. Hoppa på scena med ‘Ramlar’, og kruste gjennom molbrae sanger. Eneste som ødela var et par kjipe publikummere, som skulle slå borti alle, men det ødela ikke nok til at det ble en av mine største høydepunkter konsertmessig. Fra hopping og sprelling, til rolig historiefortelling fra scenekanten. De største høydepunktene var Känn ingen sorg for mig Göteborg, Kom igen Lena!, og sangen han avslutta med, Nu kan du få mig så lätt. Det var rett og slett suverent.
Noen sanger som anbefales:
Magnet – Where happiness lives
Olle Adolphson – Trubbel
Sgt. Petter – City of greens
Nå har Ham-Kam gått opp til 2-2 mot Oslo Øst. Det skulle bare mangle. Fem minutter igjen.

Ekspedisjoner

Har, kremt, lekt meg litt i Photoshop. Har i den anledning gleden av å presentere to berømte ekspedisjoner.

Roald Amundsen og hans medsammensvorne har nådd sydpolen.

En sliten gjeng på vei til et kjent sted.

Helga da Istvan kom

Ahh, Oslo. Jeg føler meg mætta urban for tida, og har gått til innkjøp av blant annet spaghetti og salt, for ikke å si Gøy Champagnesaft. Det er utrolig hva storbyen får folk til å gjøre. Men, let’s start from the very beginning. Som faktisk er før jeg flytta til Oslo.
Fredag kom den etterhvert så berømte Istvan til familien vår. Med bagasje (og humør? neida) lagt igjen i Frankfurt ble det klart at han visste om to norske band. Immortal og Theatre of Tragedy. Så det er da noe norsk som er kjent i utlandet. Da Istvan hadde lagt seg dro jeg til Jon Arnes nye leilighet sammen med Ole, og spilte Vil du bli millionær?. Jeg hadde jo vunnet en overlegen seier tidligere i ferien, da på Greftenmoen (eller er det enga?), men forventet sterkere konkurranse denne gangen, spesielt kanskje fra den tidligere studenten Johansen. Og det skulle bli spennende. Spesielt da både Jon Arne og jeg gikk ut på et 3000-kroners spørsmål. Ole viste seg etterhvert å ikke kunne hoppe like høyt som meg (Sotomayer) og Jon Arne (Särnblom), så kampen sto mellom de eldste. Jon Arne var fikk to millionersspørsmålet to ganger, men mente begge gangene at det ville være dårlig sportsånd å gi seg. Derfor, da det var klart for siste runde og Jon Arne skulle være programleder, hadde han 310.000 og jeg 220.000. Det ville være nok for meg og få 100.000. Og for en avslutning det skulle bli. Mitt en millionsspørsmål var hvor spriten Boris Jelzin var fra, og da det ble klart at mitt svar, Frankrike, viste seg å være riktig, var himmelen grensa. Dessverre røk jeg på neste spørsmål, men det spilte jo ingen rolle siden seiern var min.
Lørdag var det digert vorspiel hos Cato. Da vi ankom var allerede Sture så full at Cato ringte Ørjan, som kjørte’n til et anna vorspiel. Istvan fant seg fort til rette, noe jeg også gjorde. Noen kommenterte at det var mye drekke jeg hadde med meg (en halvliter Tyrker, og en halvflaske Kalinka). I etterkant er jeg enig. Men det var da moro! Satt ute nesten hele tida, bortsett fra da Kristian og jeg var i kjeller’n, og fant Hansa-plakater. Maxi-taxi’n kom i elleve-tida, og vi var tre for mange i den. Sjåføren kommenterte og dret i det. Cato var dirigent for allsangen, Ane betalte hundre kroner når det var 20 per, og det satt seks stk baki.
Det personlige høydepunktet var nok Haven. Mongo C-nostalgien kom med langbordet på Haven, og det var en del folk som satt ved det også. Griserøkting ble diskutert med Even Husom (han hadde tilgode å oppleve rektum prolapsis), litt politikk ble diskutert med Ola Vassli, det ble samtalt med Marianne Guriby, og det var generelt særs trivelig. Forøvrig, Istvan og Kristian (det rimer litt) kommenterte alle damene som var der, helt til Arne Frogner kjørte dem hver til sitt.
Søndag var en mindre trivelig dag.
Den uka her har jeg brukt på å finne ut om jeg kom inn, hvor jeg skal være hen, hvilke bøker jeg skal ha, hvordan jeg får penger (gjeld), hvor lang tid det tar å få studiekort, hvor semesterkortbrevet mitt er og hvilken av de atten forskjellige mulighetene jeg har på å komme meg til Gjerlaug (det betyr Hans Magnus og Roar) som er best.
Og svarene er som følger: ja, Sophus Bugges hus (auditorium 1) og Niels Treschows hus (seminarrom 706), aner ikke, får dem på tirsdag (15997), det tok 25 minutter og en morsom samtale med Aamelfot, det lå i postkassa, fortsatt tilgode å finne ut.
På tirsdag syklet Hans M og jeg opp til Holmenkollen. Det var innmari slitsomt. Men god trening, hehehe. I går var Kristian, Roar, Hans M og jeg på landskamp. Kristian meldte på Carew og Gjerlaug meldte på Brede. Jeg hadde ikke behov for å melde på noen, for de er bedre enn meg uansett. Forresten gikk vi til og fra Ullevål, noe som viste seg å bli en tilsammen åtti minutters spasertur.
Planene for helga er Black Rebel Motorcycle Club listening party på fredag kveld, og Kalas på lørdag. Mega.

    When you grow up, your heart dies.

De siste fem bøkene jeg har lest

The Cocka Hola Company (av Abu Rasoul) – Kjempebra!
Macht und Rebel (av overstående forfatter) – Bra, men ikke så bra som den over.
£9.99 (av Frédériv Beigbeder) – Helt utrolig sinnsykt bra!
Trainspotting / Togtitting (av Irvine welsh) – Jæli bra!
Lekestue (av Roger Kurland) – Denne driver jeg med, men den er rimelig bra…

Slemdal og Hafsal

Idag har jeg endelig skaffa meg sted å bo i Oslo, og tilfeldighetene ville ha det til at det bare er et steinkast unna der hvor Hans Magnus og Roar bor. Det var jo ganske så fint der, må vite, hehehehe.
Forøvrig var jeg på byen i går. Vorspiel på Hafsal Gård. Der var det nesten bare kjentfolk, bortsett fra noen jeg ikke kjente. Alle drakk, utenom de som kjørte eller hadde andre grunner for ikke å drekke da. Og alle stakk på byen etterpå, foruten de som skulle spille poker, eller spise mat med Trond. Tilslutt dro alle hjem fra byen da utestedene stengte, hvis man ser bort fra de som dro litt tidligere da..
Spyflue på rommet,
og jeg skal sove
Noe jeg ikke kommer til å få til,
det kan jeg love….
«Jeg gleder meg til å møte så mange nye, spennende og interessante mennesker!»

    Either way you turn, I’ll be there.
    Open up your skull, I’ll be there.
    Climbing up the walls.

En vits

En artig liten vits ble unnfanget idag da Kristian og jeg spiste is. Her er den revurderte utgaven:

    -Kelner! Hvorfor er det en flue i isen min?
    -Ehh.. Fordi vi ikke har myggspiral i fryseren.
    -Men myggspiraler fungerer vel ikke på fluer?
    -Nei, da vet jeg ikke.

Lange sangtitler

For kuriositetens skyld, en kort liste over de lengste sangtitlene jeg har (som attpåtil er bra):
Bright Eyes – Oh, You Are The Roots That Sleep Beneath My Feet And Hold The Earth In Place
Beulah – If we can land a man on the moon then surely I can win your heart
Manic Street Preachers – IfwhiteAmericatoldthetruthforonedayit’sworldwouldfallapart
Black Rebel Motorcycle Club – Whatever happened to my rock’n’roll? (punk song)
The Notwist – One step inside doesn’t mean you understand
Interpol – Stella was a driver and she was always down

Siste sommerfesten i år

Klar for en diger (nåja) oppdatering nå, noe som har vært et sjeldent syn de siste månedene. Men man kan jo legge ut om gårsdagen. Det var hos Edvard det skjedde før 0, mens Hamar sto mer sentralt i timene etter. Hos Erken var det mætt folk, fra diverse årsklasser, men det var innmari trivelig. Det ble vel ikke noe pissing i vasken denne gangen, men hva gjør vel det når man har drekke? Jeg hadde med mine gode venner Tyrker’n og Jan Kalinka, sistnevnte i utblandet form som Bloody Thorstone, som forøvrig alltid er en suksess. Det er forøvrig Tyrker’n også. (Nesten på høyde med noens gode venn Bong?) Kom inn i en artig diskusjon med Øyvind Fladsrud om militæret, ikke det at debattantene ble enige om noe, men man fikk da sitt på det rene. Det var vel ingen som utmerket seg som spesielt fulle under gårsdagens strabaser, men den sto jo kanskje litt mer i melankoliens tegn, og ikke drekkingas? Nok en bra sommer nærmer seg tross alt slutten, og alle stikker jo overalt. Magne dro allerede i går, og en del følger etter. Kanskje var det siste gangen før jula at gjengen var samla for drekking. Og det er jo synd.
Som Ash så fint sier det i Walking Barefoot:

    You are broke all summer, but you still sing
    Don’t need money when it’s sunny, don’t need anything
    Just need music and sun and laughter and no currency
    The sun on your bare shoulders, it comes for free

    Our days are as the winds blows us, we are free
    You’ve a quiet life out of town of coastal ease
    The wind it has no pattern, we take life slow
    And when the night has fallen, our cup overflows

    We’ve been walking barefoot all summer
    It’ll be sad my friend, too see it come to and end
    Why can’t we just quit?
    Yeah We’ve been walking barefoot all summer
    Why can’t we just design to live like this all the time
    Why can’t we just quit