Lange sangtitler (2)

Det begynner å bli en stund siden, da jeg skrev et innlegg om noen «artige» lange sangtitler, og Marius kommenterte om en som var mye lenger.
Vel, Marius. Nå har jeg en som knuser den! 🙂
Sufjan Stevens kommer med nytt album i år, som heter Illinois (og som er glimrende). Sang nummer to har fått den korte tittelen:

    The Black Hawk War, or, How to Demolish an Entire Civilization and Still Feel Good About Yourself in the Morning, or, We Apologize for the Inconvenience But You’re Going to Have to Leave Now, or, «I have fought the Big Knives and will continue to fight them until they are off our lands!»

Synd ‘a!
Han har gjort seg flid med de andre sangtitlene også:

    #6 A Short Reprise for Mary Todd, Who Went Insane, But for Very Good Reasons
    #11 To the Workers of the Rockford River Valley Region, I have an Idea Concerning Your Predicament, and it involves shoe string, a lavender garland, and twelve strong women
    #14 A Conjunction of Drones Simulating the Way in Which Sufjan Stevens Has an Existential Crisis in the Great Godfrey Maze
    #16 They Are Night Zombies!! They Are Neighbors!! They Have Come Back From the Dead!! Ahhhhh!
    #21 Riffs and Variations on a Single Note for Jelly Roll, Earl Hines, Louis Armstrong, Baby Dodds, and the King of Swing, to Name a Few

Så blir det spennende å se om han har (plass til) sangtitlene på coveret.

Fa-fa-fa

I dag har jeg hørt mest på Thulsa Dooms Need the air og Datarocks Fa-fa-fa. Anbefales ganske sterkt, ja. Computer camp love med Datarock må vel forøvrig være 2005s svar på Tell me more (fra Grease).
I går hørte jeg mest på Adam Greens No legs. Fin visepop som starter slik:

    There’s no wrong way to fuck a girl with no legs,
    Just tell her you love her as she’s crawlin’ away.

Helt sikkert noe de kunne ha synget bakerst i Ilsengbussen (hvis de hadde visst hva engelsk var). Jeg tenker forresten på skolebussen til Ener, og ikke festbussen.

Black Cab

Jens Lekmans Black Cab kan du laste ned her. To andre bra sanger av fyren som du også kan laste ned er You Are The Light og Rocky Dennis Farewellsong To The Blind Girl.
Oh no, God damn
I missed the last tram
I killed a party again
God damn, God damn
I wanna sleep in my bed
I wanna clean up my head
Don’t wanna look this dead
Don’t wanna feel this dread
I killed a party again
I ruined it for my friends
Well you’re so silent, Jens
Well maybe I am, maybe I am
Now at the central station
No time for being patient
I feel like going home
But at the same time I don’t
Black cab
And I’ve heard all the stories
’bout the black cabs and the way they drive
But if you take a ride with them
You may not come back alive
They might be psycho killers
But tonight I really don’t care
So I say turn up the music
Take me home or take me anywhere
Black cab
You don’t know anything
So don’t ask me questions
You don’t know anything
So please don’t ask me any questions
You don’t know anything
So don’t ask me questions
Just turn the music up
And keep your mouth shut
Black cab

Radioheadfans

Fant denne hos At Ease. Det er fra et intervju med Michael Stipe, vokalisten i R.E.M.:
Michael: …at a Radiohead show in New York at the Beacon Theatre. It was a televised thing, and they had sold tickets for $2. The entire place was filled with fanatic Radiohead fans. Typically at a Radiohead show, everyone sings along to every song; they know every lyric. Sometimes you can’t even hear Thom Yorke’s voice over the din of the audience. But this night, when they walked onstage and started playing the first song, the audience was quiet, reverential. No one was singing along to any of the songs. It wasn’t until they played the song “No Surprises” that says “the government, they don’t speak for us.” And on that line, every single person in that room shouted out “the government, they don’t speak for us!” and on the next line of the lyric, they were dead quiet again. I was there with a group of people, including Q-Tip, and I looked over and Tip, and his mouth was hanging open. And I was like, “Did that just happen?” and he just nodded his head yes. Afterwards, we were sitting around at the bar with Thom and the band, and Tip and I said, “Do you realize what happened tonight?” and Thom said, “I almost fell over. I almost couldn’t sing the next line of the song.”

Tom Waits og Kaizers Orchestra

Idag leste jeg et sted at Ompa til du dør lå på sjuendeplass på lista over Tom Waits’ favorittalbum. Det kanke værra sant, tenkte jeg. Alle har vel hørt historien der Eric Clapton eller Slash på en eller annen prisutdeling sa at øystein Sunde var verdens beste gitarist. Trodde dette kunne være en lignende myte. Helt til jeg så Tom Waits’ liste over favorittalbum hos Amazon i anledning hans nye album Real gone.
Et visdomsord:
«It’s not a lie if you believe it to be true.»
Bill O’Reilly

Roskilde 04

Høydepunkter: Ricochets, TV on the Radio, Morrissey, Thomas Dybdahl (og da spesielt allsangen på Honey), Pixies, dansker som heter åge (uttales med stum g og e), Memo’s, støvler, å få tatt buss hjem kl 22.30 istedenfor kl 05.00, «If you must go to work tomorrow, then…maybe you should».
Nedturer: !!!, ånden til Brage i teltet om morran, gjørma (som forøvrig lukta som ånden til Brage), tacorestauranten Gringos (dårlig mat, elendig service), regnet,
Sitat: «Forpulte Torstein, veit du ka vi så? Jævla forpulte Steven Patrick føkkings Morrissey!»
Kule folk: Mannen med skjegget i teltet ved siden av som var drita hele tida, som påsto han var fra Stavanger sjøl om han snakket en blanding av dansk og utydelig og mista alt han eide den siste dagen men fortsatt hadde øl. Folkehøyskolekameraten til Brage som hverken hadde med seg liggeunderlag eller sovepose, og som sov inne i et telt på et par håndklær, men en gammel Dagbladet godt brettet utover seg.
Ukule folk: Danskene i teltet ved siden av som skrek hele natta.

Repeat

Da jeg var innom rommet til Dina i stad, så jeg at cd-spilleren gikk uten noe volum. Hun hadde satt den på repeat på én sang. Det skal sies at Dina ikke har vært hjemme siden igår tidlig, og at hun sikkert satte på cd-en kvelden før da hun la seg. Beregningene viser da at Morrisseys I don’t mind if you forget me har snurra rundt 700 ganger på rad.