Children of Men

Til dere som bor i Oslo: Kl 2100 imårra (mandag) går Children of Men på Eldorado. Dit bør dekk dra. Årets beste film. Det tør jeg nesten garantere. Ja, jeg har sett The Departed, og nei, jeg har ikke sett Borat (og det har jeg tenkt til), men likevel. Følelsen jeg sitter att med etter å ha sett denna filmen har jeg bare hatt én gang før, og da het filmen Fight Club. Jeg tror faktisk jeg kommer til å hype opp denna filmen på samme måte som jeg har hypa opp shishkebaben hass Marino, og den er ikke hypa opp i det hele tatt – den er så jævla god. Hver gang.
Så spørs det, da, om det blir det samme med denna filmen. Den har norgespremiere 8. desember. Tipper jeg skal se den hvertfall en gang til på kino.
Trailer. I traileren spiller de forøvrig Sigur Rós’ «Hoppipolla». For en sang! For en film!

Videoer

Jadda, så har jeg kasta meg på denne Youtube-bølgen, jeg også. Her følger en del gamle klassikere. De fleste er vel fra høsten 2003, og det begynner å bli en del år siden, det. Jadda.
Det er jo så simpelt

Kristian synger Danmarks nasjonalsang

Odd – Kamma 0-1

He came up from the water, and was hunting for prey…

Habst du eine bratwürst for mich?

Dina spiller kornett

Bomringens mareritt

Filmfest, igjen

På fredag så vi Harry Potter og ildbegeret, i går så vi andre verdenskrigsfilmen Sophie Scholls siste dager, i dag så vi biografifilmen Walk the Line, om Johnny Cash (TRAILER), på onsdag er fantasyfilmen Mirrormask (TRAILER), på torsdag Thumbsucker (TRAILER) og på søndag, årets Sideways: Me and you and everyone we know (TRAILER).
Jadda, det er Oslo Internasjonale Filmfestival igjen. Filmen om Johnny Cash var veldig bra. Country, jiu. Forøvrig viser de en film her som heter Metal: A Headbanger’s Journey. Dere husker kanskje at jeg ble spurt om å bidra i en metal-film? Vel, det er denne. Når det er sagt er jeg rimelig sikker på at bildet ikke er med i filmen. Og ikke har jeg tenkt å finne det ut heller.

La Haine


I anledning opprørene i Paris-forstedene tar jeg mot til meg, og anbefaler en film. La Haine (Hatet) er en fransk film fra 1995, som handler om et døgn i tre ungdommers liv i en forstad til Paris hvor det er (/har nettopp vært et) opprør. Den ble en stor suksess i Frankrike, men den ble også kritisert. Da statsminister Alain Juppé ordnet det slik at hele regjeringen så filmen snudde politivaktene som passet på ryggen til som protest mot filmens fremvisning av politivold.
Sitat:

    «Hørt om mannen som datt ned fra skyskraperen? På vegen nedover sa han, for å berolige seg selv: Så langt har det gått bra.. Så langt har det gått bra.. Så langt har det gått bra.. Men det er ikke fallet som teller – det er landingen.»

Film fra sør

Den siste uka har det vært filmfestival i Oslo – Film fra sør – med filmer hovedsaklig fra Afrika, Asia og Sør-Amerika. Jeg kjøpte et klippekort som gjorde at jeg kunne se fem filmer. Vekkerklokka gjorde at det bare ble fire.
Filmene jeg så:
O Homem Que Copiava (The man who copied), Brasil.
Kekexili (Kekexili – Mountain patrol), Kina.
El Rey, Colombia.
El Abrazo Partido (Lost Embrace), Argentina.
Lost Embrace var den klart dårligste filmen. Hele kinoopplevelsen var kjip i grunn, med ræva kino og nordmenn som prøvde å prate spansk overalt. Filmen handla vel om en taper som prøvde å finne seg sjæl.
El Rey handla om en av de første narkobaronene i Colombia, og var en salig blanding av Scarface og Goodfellas. Kona til El Rey måtte selvfølgelig grine mye.
Kekexili var ganske bra – en sann historie om en gjeng tibetanere som prøvde å få has på en annen gjeng tibetanere som fikk has på en hel drøss med tibetanske anteloper. Mye fin natur, en del døing og dårlig med penger.
The Man Who Copied (trailer) var den beste filmen jeg så. Handla om en taper som prøvde å få seg dame. (…)
I går forsov jeg meg altså til festivalens avslutningsfilm, samuraifilmen Seven Swords.

Katteprinsen

Mens jeg/vi venter på referat fra kampen, kan jeg fortelle om et ålreit tilbud Sagatun kino kjører for tiden. Alle barnefilmer til tretti kroner. Martin og jeg dro for å se tegnefilmen Katteprinsen i dag – japansk animé med norsk dubbing – av samme studio som laget Chihiro og heksene og Prinsesse Mononoke. Katteprinsen var ikke like bra som disse, men absolutt verdt tretti spenn. Den norske dubbinga var heller ikke så kjip som man kanskje kunne frykta.

Fler filmer

Nå har jeg lagt ut de to berømte kortfilmene Rundt ni minutters galskap og Bomringens mareritt. Det burde forsåvidt vært en annen tittel på sistnevnte (f.eks. Marerittet: Bomringen). Disse kan (sammen med noe annet) lastes ned fra http://www.gjemmesiden.net/bt/.
Du bør ha et BitTorrent-program for å laste de ned (sjøl om det er noe som heter ‘Easy download’ der. Filene er nemlig så store at jeg ikke kan legge de ut på gjemmesiden.net – de må lastes ned fra meg.

Sin City

    «Worth dying for. Worth killing for. Worth going to hell for.»

Det er ikke til å stikke under en kjepp at Sin City var en veldig kul film. Mickey Rourke som Marv var helt konge, men også Elijah Wood og Benicio Del Toro (for å nevne noen) er tøffe. Nå er det bare å vente på at den kommer på kino i juli.

Filmen er basert på tegneserien med samme navn, og består av tre av bøkene Frank Miller har skrevet og tegnet (Sin City, The Big Fat Kill og That Yellow Bastard).
Forøvrig er filmen for det meste i svart-hvitt, bortsett fra enkelte ting (som for eksempel øya til Gilmore Girls-jenta).
Mer: Offisiell sideTrailere og klipp fra filmen
Sjekk det ut.

    «She doesn’t quite chop his head off – She makes a Pez dispenser out of him.»

Himmel og helvete

Himmel og helvete er en stor norsk film som kom i 1969. Den er regissert av Øyvind Vennerød, og handler om narkotika:

    Eva og Arne prøver seg med en pipe hasj fordi det skal være morsomt og helt ufarlig. Det viser seg imidlertid at begge er mottakelig for rusmidler og dermed går de fra Himmel til Helvete.

Det beste er dette:
Arne: Hva er det du har drevet med?
Eva: Ja, hva tror du?
Arne: Ja, sånn som du ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!

Eva: Det er riktig, også.
Arne: Hva da?

Eva: At jeg har ligget med Zatek.




Komisk, var det vel jeg mente.