Tippeligasesongen 2005

    gjemmesiden.net bringer på ny en spalte fra det ganske land, denne gang skrevet av Cato Olastuen.

Nå er Tippeligaen over for i år. For oss Ham-Kamsupportere (og en Raufossuporter) ble dette en sesong med både oppturer og nedturer, rasshøl og helter. Nedenfor vil jeg oppsummere sesongen på godt og vondt gjennom et par lagoppstillinger og noen kåringer. Dette er sett gjennom en Kamma-supporters øyer og det er fullstendig lov å være uenig.
Årets lag:
Dette er et forsøk på å sette opp et lag med de spillerne jeg mener har utmerket seg på en positiv måte denne sesongen. Som sagt så er Ham-Kam laget mitt, og uttaket kan være noe påvirket av det.
Keeper:
· Ali Al-Habsi, FC Lyn Oslo. Tippeligaens suverent beste keeper etter min mening, godt å få han ut av landet.
Forsvar:
· Freddy Dos Santos, Vålerenga. Eneste med snev av sympati hos årets seriemestere.
· Ramiro Corrales, Hamarkameratene. Hvilken debutsesong i et ukjent land på en til nå ukjent posisjon!
· Peter Sørensen, Hamarkameratene. Kaptein Krigs siste sesong som kamma-spiller. Takk for alt!
· Paul Scharner, Brann. En overraskede god stopper, dra deg til England!
Midtbane:
· Alex Valencia, Start. Stygg på håret og stygg dialekt, men har hatt en meget god sesong.
· Vegar Bjerke, Hamarkameratene. Vegar Ademola’n har vist helt nye sider av seg selv denne sesongen (hvem husker ikke hvordan han lekte seg med Christoffer Andersson mot LSK på Briskeby dennes sesongen?) og vi ber om en ny kontrakt.
· Fredrik Strømstad, Start. Selv om man kanskje ikke kan si at han ikke har fått noe oppmerksomhet i år, har han fått atskillig mindre oppmerksomhet enn flere av sine lagkamerater. Ufortjent!
· Espen Haug, Hamarkameratene. Alle snakker om de unge og talentfulle. Hva med de gamle og talentfulle? Hauger’n kunne nesten vært faren til mange av oss, men holder koken som aldri før, tross begrensede ferdigheter på det meste. Årets spiller på Hamar.
Angrep:
· Ole Martin Årst, Tromsø. Scorer vanvittig mye mål tross dårlige medspillere. Tromsø hadde vært i 1. divisjon neste år uten han.
· Daniel Bråthen, Rosenborg. Kanskje lite originalt å si at han er et utrolig talent, men jeg kan ikke dy meg. Fantastisk god spiller så lenge han gidder!
Innbyttere:
· Frode Kippe, Lillestrøm. Alle sier han har vært så god i år.
Robert Koren, Lillestrøm. Les over, pluss en meget god kamp på Briskeby i høst.
· Espen Olsen, Hamarkameratene. Hvilken Høstsesong! På laget neste år.
· Arni Gautur Arason, Vålerenga. Tross giga-tabbe i nest siste serierunde, har han hatt en solid sesong.
Trener:
· Ståle Solbakken, Hamarkameratene. Utvilsomt Norges beste og kuleste trener. Velkommen tilbake den gangen du måtte ønske det.
Sportslig leder:
Tja…?
Dommertrio:
· Tom Henning Øvrebø. Norges eneste sympatiske dommer, som ikke setter seg selv noe høyere enn spellera, og den eneste med smilet på lur.
· Ukjent
· Ukjent
Tilskuer(e):
· Dokken Ultras. Ektefølt kjærlighet og lidenskap til en spiller som fortjener det lille ekstra!
· BBB – Hamars tøffeste gutter!
Funksjonær:
Dama i Skien som ikke tillot banking i skiltene. Nydelig kvinnfolk
Årets Spiller:
Espen Haug, Hamarkameratene. Jevn og god hele sesongen, viser hvorfor han er kammas viktigste spiller!
Årets Dokken:
Hvem andre enn mannen med den sorte manke som er sikker straffeeksekutør, visekaptein, har glimt i øyet, humor og i tillegg er kjekk (i hvert fall på 50m avstand)? Kenny D selvfølgelig!!
ÅRETS HAT-LAG:
Dette er de som har utpekt seg som de største rasshøla av dem alle i Tippeligaen 2005. Beklager hvis jeg krenker noen, men det er fortjent!
Keeper:
· Edvard Erken, Hamarkameratene/Ottestad. Sier muligens mer om keeperne i Norge enn om Erken sjøl.
Forsvar:
· Vidar Riseth, Rosenborg. Verdens mest klysete trønder. Holder i trøya som om han skulle fått betalt for det, og hele hans åsyn får meg til å gremmes.
· Steven Lustü, FC Lyn Oslo. Makan til usympatisk fyr, grisete spillestil, passer perfekt i Oslo Vest-klubben.
· Erik Hoftun, Rosenborg/Bodø Glimt. Utrolig trist å gå fra en muligens legende i norsk fotball til å bli en bitter og grinete gammel mann. Godt du blir der oppe i noen år til, da slipper vi å høre på deg!
Midtbane:
· Stian Ohr, Molde. Liten og idiotisk. Synd ikke skuldra hans forble ute av ledd.
· Petter Judas Moen, Brann. «Once you’re green, now you’re red, in our hearts you are dead!!!»
· Martin Andresen, Brann. Måten han takla å bli gjort til statist av en mye bedre spiller i regnværet på Brann Stadion på er en landslagskaptein uverdig. Fysj!
· Magne Hoset, Vålerenga. Magne er ei tøyte!
Angrep:
· Jan Derek Sørensen, FC Lyn Oslo. Står for alt som er negativt med Lyn, tidenes rasshøl, for evig og alltid!!
· Morten Berre, Vålerenga. Ikke nok med at han er stygg som juling, han er i tillegg en overlegen og klysete drittsekk og elendig! Og elendig til å filme…
· Bernt Hulsker, Vålerenga. Samme som over. I tillegg til en grisete spillestil.
Innbyttere:
· Tamas Szekeres, Tromsø. Har rett og slett bare et elendig inntrykk av han. At han burde vært utvist mot oss for voldelig oppførsel og at han gliste mot supporterne når vi hetsa han hjelper ikke på.
· Thorstein Helstad, Rosenborg. «Thorstein er en bonde, ååå, Thorstein er en bonde!»
· Thomas Øverby, Hønefoss. Ikke akkurat i Tippeligaen, men gjør seg likevel fortjent til å være benkevarmer for rasshøla. Feite faen!
· Ingen keeper jeg vet om passer inn her.
Trener:
· Kjetil Rekdal, Vålerenga. Gikk forbi både Tom Nordlie og Henning Berg på oppløpssida, på grunn av den arrogante «verden mot oss-holdninga.» Reka, du er ikke Mourinho!!
Sportslig leder:
· Morgan Andersen, FC Lyn Oslo. Vært et rasshøl siden han spilte ishockey, og det ser ikke ut til at han skal gi seg med det første.
· Jan Kåre Hjelmseth. Riktignok ikke sportslig leder, men visestyrerepresentant – han er like fullt tidenes fjomp!
Dommertrio:
· Terje Hauge. Makan til sopp!! Og det her er liksom vårt bidrag ute i Europa?
· Den ene linjegutten mot Bodø Glimt som klarte å overse den klare hendsen til Tor Egil Horn i tillegg til å overbevise dommeren om at · Espen Olsen fortjente gult kort for å spørre om det ikke var hends.
· Ukjent…
Tilskuer(e):
Den gamle jævelen i Hønefoss, som under tvil var der som Ham-Kam-supporter. ”Sjå på’n. Nå skar’n rote bort ballen att!” Fy faen for en tosk!
Funksjonær:
Jønni-i-Bua. Solgte sjela si for ei bløtkake laga av Solfrid, og forlot oss gutta på gølvet for å være med sine ”kulere” venner.
Årets Rasshøl:
Jan Derek Sørensen, FC Lyn Oslo. I år som alle andre år, Derek er ei hore!

Ett liv – ingen kommaer

    Gjemmesiden.net (also known as torsteins gjemmeside) har gleden av å presentere gjestespalten til Tor Inge. Vel bekomme!

Det er kaldt. Tretten grader. Ute. Tjuetre inne. Det er kaldt og tomt. I hodet. Jævlig. Fælt.
Kampen i dag var forferdelig. Like trist og grått som regnværet Aftenposten har spådd den neste uka kommer til å bli. Like dødt som meg om femti år. Like stygt som bildet av en viss alkoholisert lærer som naken på fest synger sanger om hunder og kjøleskap. Jævligere enn middagen jeg spiste 12. juni 2004. Blodpudding. Eller var det lever? Uansett. Jævlig.
I år var jeg klar. Endelig cupfinale. Pokalen i henda. Kysse spellera. Skrive ny låt. Men alt brast. Alt. Absolutt alt. Ingenting utelatt. Fire null. Fire. Null. Hvordan er det mulig? Hva drev spellera med? Hva tenkte dem på? Avsnittet i boka mi? Det da jeg drømmer om cupfinalen? Jeg fatter det ikke. Ikke i det hele tatt.
Trist. Det var det det var. Trist og grått.
Snakkes. Tor Inge.

Åpent brev til Roar (fra Kristian)

Jeg skriver et åpent brev til Roar Kristoffersen for å hjelpe han med den vanskelige navnesituasjonen hans foreldre har gitt ham. Problemer med å uttale Roar er det nemlig ikke bare Kristian Osmundsvåg som har. Utlendinger sliter med å uttale navnet. Det har jeg nå funnet løsningen på. Jeg velger å skrive dette i et åpent brev for at det i senere anledninger skal være mulig å unngå misforståelser.
Først en kort oppsummering for de som ikke kjenner historien. Bakgrunnen for problemstillingen er to skoleutvekslinger Roar har vært med på. Den første gikk til Irland i 98, den andre til Belgia i 99. I begge land hadde innbyggerne store problemer med å si «Roar». Det ble ofte til Råu, som leses uten rullende, men med amerikansk, brautende r. Spesielt problemer hadde en belgier som het Ralph. Ralph er jo på mange måter et navn som er ganske likt Roar, men han skjønte ikke en gang hva Roar sa da han sa navnet sitt.
– My name is Roar, sa Roar.
– What, sa Ralph.
Som dere sikker forstår har ikke Roar hatt det så lett. Mange mener kanskje at Roar skal være fornøyd med å hete Roar. Det finnes jo verre ting en kan hete, tenker du kanskje, men alle kan jo ikke hete Jon Arne, Jon Arne!!! Nå har jeg funnet løsningen på alle Roars problemer. Utlendingene har nemlig en annen stavemåte på Roar. Da er det ikke rart de ikke forstår noe når Roar sier navnet sitt etter norsk stavemåte.
Grunnlaget for teorien fant jeg her nede i Larvik. Som kjent flyttet jeg den 1. september til Larvik for å jobbe et år i Østlands-Posten. Jeg bor nå i et hus med flere leiligheter. Jeg ønsker ikke å si noe vondt om noen, men jeg er nok den eneste med norsk statsborgerskap her i huset og femmer i norsk bokmål. Torstein hjalp meg med å flytte inn. Vi la begge merke til navnene på postkassene og ringeklokkene. Her går det i Imir, Oman og Ahmed. I tillegg er det en som heter Shaban M Shucey, eller noe liknede. Torstein begynte å kall’n Sirup-Sirup, så nå heter’n bare det.
Sirup-Sirup bor vegg i vegg med meg. Han er god på å snakke høyt til alle døgnets tider. Her en kveld satte han i gang å snakke urdu-swahili, eller hva morsmålet hans er, kvart på ett, altså 00.45. Det er nesten ikke irriterende. Heldigvis hører jeg han bare i stua, og ikke på soverommet. Jeg er litt usikker på hvem han snakker med. Jeg har til gode å høre noen svare på det han spør (?) om. I tillegg har jeg aldri sett noen andre enn han.
I utgangspunktet har jeg har to mulige teorier:
1) Han snakker i telefonen, og har ikke klart å lese den norske bruksanvisningen slik at han kunne ha funnet ut at det faktisk er en volumknapp på telefonen han har kjøpt/fått/tatt/som var der da han flyttet inn.
2) Han skjeller ut kona, som i følge kulturen i swahili-land ikke har lov til å svare mannen, eller gå utenfor døra.
Til poenget. Jeg kom hjem fra jobb i går, og møtte Sirup-Sirup i gangen. Vi har motstående dører i gangen, og det hadde jo vært uhøflig av meg å ikke hilse på han.
– Det er jeg som bor der, sa jeg, og pekte på døra mi.
– Mumle, mumle, svarte han, og låste døra si med nøkkelen som hang fast i en kjetting festet til buksa.
– Kristian, sa jeg, og strakk fram hånda for å hilse på’n.
Og det var da det skjedde. Etter at jeg hadde sagt navnet mitt, og hadde den vasne, slappe hånda hans i min, svarte han med noe som absolutt ikke hørtes ut som Shaban.
– Roar, svarte han.
Roar, tenkte jeg. Det var da merkelig. Jeg gikk mot døra mi, og satte nøkkelen i låsen.
– Bor du der, hørte jeg han si bak meg.
Jeg låste opp, åpnet døra, og snudde meg mot’n.
– Ja, her bor jeg, sa jeg, og gikk inn.
Det var idet jeg hadde lukket døra etter meg jeg forsto hva jeg akkurat hadde oppdaget. Roar på utenlandsk skrives «Shaban». Tenk hvor mye lettere Roars tilværelse hadde blitt, hvis han bare hadde visst det jeg vet i dag, da han var i Irland og Belgia. I hvilken grad dette er et språkvitenskaplig gjennombrudd vil ikke jeg uttale meg om. Det er kanskje et lite steg for verden, men et stort steg for Roar.
Med vennlig hilsen
Kristian Mykleset – nå også språkforsker