Tidenes video?

Ja, jeg må nesten spørre om det er tidenes video, dette. Det føltes hvertfall slik da den ble tatt opp. Jeg skal ikke si noe om handlinga, men den ble tatt opp på jernbanestasjonen i Bergen. Og Sindre får gjemmesidens fortjenestemedalje i … blått.

Dagens spørsmål utgår, slik at folk kan få konsentrere seg om det viktige her.

Politisjokk i casualskubb

–Jeg vet et og annet om håndjern, jeg, sier Arrestasjons-Gjerlaug i en kommentar.

Vi fortsetter serien «gjemmesiden.net lager kvalm» der vi slapp sist. Det store spørsmålet da var hvem var’n denna karen som har infiltrert casualsklubben til «Dolken» Sundt? Medlemmene av casualsklubben (som fortsatt ikke har fått medlemskort) ble alle satt under etterforskning av to dusin private etterforskere. For de som ikke vet det er to dusin det samme som 24. Og med sju medlemmer i klubben, blir det prikk prikk prikk 3,42 private etterforskere per medlem.
Vi fikk vite hva de forskjellige medlemmene drev med, og kunne nok skrevet side opp og side ned om det – hadde de drevet med noe leservennlig. Men det er vel for mye å forlange, for dessa gutta er det bare kampdagen som teller. Ole Johnny gikk kun ut av døra da han måtte på jobb. Det samme gjaldt Torstein. Og Sindre. Marius, som ikke har jobb, ble aldri sett (men det antas at han lever – på Internett). Amund og Cato, som begge har damer, ble sett av og til, uten at det var noe mer å melde fra dem. Med Gjerlaug var det derimot en annen historie.
De private etterforskerne ble litt nysgjerrig da de fant ut at han kalte seg Arrestasjons-Gjerlaug på MSN (med e-postadressen
i_will_arrest_your_sorry_ass_and put_it_in_jail_along_with_the_rest_of_your_body@hotmail.com). Antallet etterforskere som fulgte etter Gjerlaug steg raskt, fra 3,42 til 6,84 (Marius’ sine) til 10 blank, før det gjorde et stort hopp til 21,063 . Det ble et rart opptog hver gang Hans Magnus dro fra Welhavens gate. Til slutt gikk han bort til dem, for å konfrontere dem. 42,126 øyne lyste mot ham.
«Hva er det dere driver med?» spurte Gjerlaug.
«Ja, hva tror du?» svarte de.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At vi spionerer på deg for å finne ut om du er politi-infiltratøren i casualsklubben til Ole J.» Arrestasjons-Gjerlaug så på dem et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Han så seg fort rundt, før han pekte på en bygning. «Er det Londonerbasaren?» spurte han, men før de private etterforskerne rakk å si at det var Bandar Seri Begawanerbasaren, hadde’n fløgi som en huggæ’rn tulling. De private etterforskerne erklærte sin søken over, og dro hver til sitt. Men kanskje får vi se mer til dem ved en senere anledning?
Vi ringte til de andre medlemmene, og fortalte at vi hadde funnet ut hvem det var.
Hva som skjedde så, er litt uklart, men vi fikk revet ut en side fra dagboka til Amund, som forklarer noe (men som også stiller en del nye spørsmål, dog ikke om casualsklubben):
Kjære Dagbok. Lenge siden sist, eller hva? Fire timer føles så altfor lenge. Så, hvordan går det med deg? Har du det bra? I stad skjedde det noe rart med meg, jeg tror det nesten ikke selv når jeg forteller det til deg. Du husker jeg fortalte deg at det var Arrestasjons-Gjerlaug som var politi-infiltratøren? Vi ble jo overraska, alle som en. Til og med Ole Johnny – og han vet jo alt. Men vi – jeg mener Ole – bestemte seg for at vi skulle jule opp Gjerlaug grundig. Snut er jo som kjent ut. Men han må ha fått vite om det på en eller annen måte.
Du skjønner, da vi var ute i stad (jeg måtte jo ta deg med, kjære dagbok), så hørte jeg en rar lyd. «Wooooosh, woooooosh, wooooosh» sa det. Først var lyden langt unna, men den kom nærmere og nærmere. Etterhvert begynte jeg å høre en nynning også. «Na-na na-na-na, na-na na-na-na». Det var Olsenbanden-melodien. Sakte snudde jeg meg rundt, og det jeg ser er Hans Magnus, med håndjernet snurrende rundt pekefingern. Han hopper på meg, får meg ned i bakken, og tar på meg håndjernene.
«Du er arrestert, i lovens navn!» proklamerte han.
«I hvilkens lov?» spurte jeg.
«Den norske!». Og sånn havna jeg i fengsel. Der var resten av gjengen også, gitt. Men nå må jeg legge meg. God natt, dagbok.
Din Amund.

Seks sjudeler av casualsklubben er altså arrestert. Hva skjer med våre venner nå? Kanskje vil det komme et nytt kapittel i krøniken om casualsklubben fra Vang.

DAGENS SPØRSMÅL: Angrer du?
Ole Johnny Sundt
Angrer? Jeg fikk da kylling av a mor, så da må det være riktig.
Sindre Øverstad
Angrer? Jeg slapp da å få Guds unåde mot meg, så da må det være riktig.
Torstein Frogner
Angrer? Jeg fikk da skrevet en bra kommentar på briskebybanden.com, så da må det være riktig.
Lise Skymoen
Angrer? Vi vant da 1-0, så da må jo det være riktig.
Magne Søby
Angrer? Jeg syns jeg ble fin med kort hår også, jeg, så da må det være riktig.
Kristian Mykleset
Angrer? Jeg bare lot det flara, så da må det være riktig.

Ting Cato har ødelagt

-Et bord
-Et stereoanlegg, type Phillips.
-Sommerferien til Thomas Sommerro.
-Sertifikatet til broren til Martin Holt Juliussen.
-Jordbærvåren til alle gårder i Vang.
-30 tilfeldige sokkepar på Hennes & Mauritz.
-Alle glassa i skapet.
-Gleden ved å være casuals.
-Terrassen på Hausmania – grusomhetens teater.
Pluss at han tok med seg alle t-skjeene på Siste Indre sist han var der.

Jønni-sjokk i Henrik Klausens gate

–Det blir alltid så kult når jeg fester med Ole Johnny, sier Kristian. –Det blir alltid fest når jeg har refleksbånd på armen, sier Nils Aage.

Det var i går vi tok turen til Henrik Klausens gate 4 kun for å fortelle om hvem som kommer til byen i dag.
«Hva er det dere driver med ‘a?» spurte Kristian.
«Ja, hva tror du?» svarte vi.
«Ja, sånn som dere ser ut kan jeg tro både det ene og det andre!»
«Det er riktig også.»
«Hva da?»
«At Ole Johnny kommer til byen i morgen.» Kristian så på oss et sekund med de sløve øynene sine, før han plutselig sperret dem opp på vidt gap. Munnen hans syns dette var bra, og fulgte etter. Stille reiste han seg opp.
«OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» skrek han plutselig, før han begynte å løpe rundt. «OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! OLE JOHNNY KOMMER TIL BYEN!» Først løp han fra stua inn på rommet til Roar. «ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! ROAR! HAR DU HØRT DET? HÆ? HÆ? HÆ? ROAR! JØNNI KOMMER TIL BYEN!» Så fortsatte han å flyge, først ut i gangen, så inn på rommet sitt, der han også klatret opp på hemsen, reiste seg opp, strekte ut armene, og ropte «JØNNI KOMMER TIL BYEN! I’M THE KING OF THE WORLD!» før han hoppet ned igjen, fløg inn på kjøkkenet med dessa små trommestikkene av noen ben n’har, og så ut igjen. Hele tiden mens han skrek usammenhengende om at Jønni skulle komme, og alt som skulle skje. Vi hadde ikke hjerte til å si at Ole bare skulle på Ullevål.
Etter alt dette satte Kristian seg ned i sangskrivingens ærend. Vi fikk revet med oss et vers av en sang, melodien er «Dum og deilig»:

    Det er en litt gørlei kar som står utafor døra-uuuuu
    På tide å få på seg pene klær
    Og hører du en litt godslig fyr som raser oppover trappa-uuuuu
    Roar, se å kom deg ned på kne
    Å neida
    Å JODA, ROAR! KOM DEG NED PÅ KNE! JØNNI KOMMER TIL BYEN, OG DA SKAL VI VISE’N RESPEKT! HØRER DU, HÆ?
    Nå er Jønni her, og han trykker ned håndtaket, fire øyne lyser mot ham
    Og det er Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Kommer hit til byen
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Roar han tar tiden
    Ole Johnny (Sundt, Sundt, Sundt, Sundt)
    Nå går det rundt – for me-he-he-he-he-g

Etterpå startet han på en ny sang, denne gang med «Kanskje kommer Kongen» som melodi. Vi fikk med oss Kanskje kommer Jønni, før vi fant det best å gå. Når Kristian er i sangskrivermodus er det akkurat som å være på søndagsbesøk hos familien Murstein. Dem er så stille, vettu. Du kommer inn, og setter deg på den ledige plassen, og bare spør «Ja, hvordan går det med dere a, familien Murstein?», og de bare sitter der og ser dumt på deg. Så peker du på veslegutten i huset, n’Jan, og sier «Jøss, her er det en som har blitt diger gitt. Gammal er du nå a?» Dørgende stillhet. Men du gir ikke opp for det: «Ja, n’gamle Einar, ‘a? Står’n fortsatt på bena, eller har’n blitt senil for godt, hæ? Hø-hø-hø.» Men familien Murstein ser bare dumt på deg, og du føler det akkurat som om du har kjøpt 100 millioner aksjer i et pyramideselskap.

DAGENS SPØRSMÅL: Ti går toget?
Ole Johnny Sundt
Vent litt, så sender jeg en sms til Cato og spør.
Jon Arne Johansen
Hæ?
Cato Olastuen
Faen til mas om dessa togtida, ‘a!

La det flara!

The L Word

TV3 skal visst begynne å sende en ny versjon av The L Word. Vi er usikre på hva L-en står for denne gang, men vi har fått tilsendt plakaten til showet fra vår mann på innsiden.

Borettslaget del 2

Ny leilighet – nytt borettslag. Vi får en del brev fra styret, hvor det klages og bitres ganske mye. Her er et lite utvalg:

    «Vi har oppdaget at narkomane har tatt seg inn på loftet, og etterlatt seg brukerutstyr og blod i en av bodene som ikke var låst. Det verste er imidlertidig at de benytter åpen varme når de bruker utstyret.»

Som dere skjønner er det ikke så ille i seg sjøl, det at dem sitter på loftet og setter skudd. Grensa går derimot da de bruker åpen varme.

    «Vær så snill, ikke tenk at noen andre allerede har meldt ifra, det er bedre å få flere meldinger enn ingen! Det viser seg at mange har reagert over at det til stadighet vandrer ukjente utlendinger rundt i huset som oppfører seg aggresivt. Meld ifra!»

Bedre med for mye enn for lite.

    «En mann av utenlandsk opprinnelse slo seg gjennom vår splitter nye inngangsdør med en kjevle (!) gikk opp i 2. etasje og slo inn branndøren der og ble så sluppet inn i en leilighet av beboeren. Ikke så lurt, han slo også ned henne før noen fikk ringt Politiet, det var slagsmål og blod og skikkelig bråk. Inne i oppgangen. […] Dessverre har denne hendelsen skremt flere av beboerne, og noen av dem har flyttet midlertidig ut.»

Så vi kan heller ikke klage på at det ikke skjer noe. Kan også nevne at da styreleder snakket om entrepenørfirma til å pusse opp fasaden, skulle hun ha noen seriøse folk, ikke «svarte polakker som henger på veggene.»

Megapinlig!

Det er kanskje noen som har glemt at jeg i min tid annonserte etter flauser fra leserne. Det kom en del brev, og noen postkort. Det er vel i grunn flause i seg sjøl å skrive flausene sine på postkort.
Flause
På ballet i januar så jeg at noen danset tett, og så sier jeg til vennen min: «Nå blir nok Anon sjalu siden de danser.» Og akkurat da ser jeg at Anon står rett bak meg!!! Jeg ble så flau at jeg holdt på å døøøø! Det er det nest verste jeg har opplevd.
Cato (21)
Pinlig altså
Vennen min og jeg skulle på senteret for å shoppe, og hadde det skikkelig kult. Vi skulle spise, og jeg bestilte en tacorett. Jeg måtte hente den selv, og så klart veltet jeg fatet over foten på en mann foran meg. Jeg ble helt RØD i ansiktet, og ba om unnskyldning. Mannen så ikke blid ut. I bakgrunnen sto vennen min og lo. Mannen dro tvert og jeg var driiiitflau!!!
Kristian (22)
Flause 2
Jeg skulle hente mattebøkene bak i klasserommet, der vi har liggende ting vi trenger til timene. Da jeg satte meg på plass igjen, lurte jeg på hvorfor Beate hadde lagt tingene sine på min pult. Da Beate kom bort, spurte hun meg hvorfor jeg satt på stolen hennes. Bestevenninnen hennes, Irene, satt bak, og de holdt på å le seg i hjel. Jeg var sååå rød.
Hilsen en veldig rød gutt (Magne (23))
Takk for de innsendte brevene. Det er bare å sende fler, per e-post: torstein [@] gjemmesiden net