Det er ikke alltid lett å lage gode overskrifter, noe jeg som gjemmesidens oppdateringsansvarlig vet alt om. Men det er tydeligvis ikke bare jeg som sliter. Dagsavisen har det som policy å ha en overskrift til hver plateanmeldelse, under mottoet «Det enkle er ofte det beste».
Tatt rett fra dagens avis: Det nye Band of Horses-albumet får overskriften «Hestemusikk?», Les Savy Fav-albumet «Let's stay friends» får overskriften «Gode venner», Angie Stone-albumet «The Art of Love & War» får «Krig og kjærlighet», mens det nye The Hives-album «The Black and White Album» får overskriften «Blågult svart-hvitt». Det hadde kanskje vært like greit å kvitte seg med overskriftene?
Her er noen forslag på overskrifter til noen av Karseth-albumene:
«Ville veger, stille stier»: På riktig vei
«Den levende skogen»: Skogsmusikk?
«Tida og vegen»: Karseth på vegen
«For et fe»: Kumusikk?
«Byens børn»: Barna i byen
Ganskje kjee, men det var da vel også meninga.
Til et annet noteark, her er favorittlåta mi de siste dagene:
Artister: | Sanger: |
INGENTING er som hver gang jeg får lagt inn et nytt innlegg i kategorien militæret her på gjemmesiden.net. Så jeg må vel bare få lov til å takke Forsvaret.
De sa at øvelsen skulle være i august, så da møtte vi opp i dag. Neste år skal visst øvelsen være i uke 24, så da er vi vel der på juleaften. Årets øvelse ble forøvrig avlyst. For alle bortsett fra oss (når vi først snakker om Guds unåde).
Men det er da ikke noen vits i å male grånissen på rådhuset, det er veldig slapt. Og sola skinner, noe som nesten gjør det greit. På torsdag skal det visst regne, eller snø. Det blir stas.
Jajajaja, tviler på at detta blir siste gjemmesiden-innlegget denna uka. Talas.
Ja, da er vi her i Bergen. Akkurat nå sitter Cato, Marius, Sindre og jeg på Universitetet i Bergen og driver med Internett. Ganske kult her, med andre ord. I går spilte vi poker, og jeg vant 600 kroner. Noe anna enn St. Hanshaugen Poker Tour, hvor jeg bare taper. I dag skal vi vel drekke, virker det som. HOFF. Kjee Bergen. Og imårra vinn vel Løv-Ham.
Livin la vida loca.
«Slik det ser ut, var Senterpartiet nærmest til å få inn en kandidat, da på bekostning av Arbeiderpartiet. Hadde Senterpartiet fått 40 stemmer mer, hadde Ap trolig mistet en kandidat.»
-Hamar kommune
Så da mistet han plassen, ja. I den interne gjemmesiden-kampen ble det jevnt også med A. Frogners 21 personlige stemmer og 33 slengere mot J. A. Johansens 33 personlige stemmer og 8 slengere. For Johansen telte jo de personlige stemmene mer enn for'n Arne, siden sistnevnte sto på toppen av lista.
Ja, idag starter rugby-VM igjen. Fire år siden jeg sto opp tidlig en lørdags morgen, og dro til Johansen for å se finalen mellom Australia og England i Sydney. Johansen heia på England, så jeg måtte ta til takke med Australiasokningene. Foran 83 000 tilskuere på tribuna vant England 20-17 på overtid etter en latterlig spennende kamp. Det var tider det.
Og nå er det i gang igjen, i Frankrike. Ane Frogner har rapportert fra Bordeaux han hun skal på pub for å se kampen mellom Frankrike og Argentina. Sjøl skal jeg prøve å få sett kampen på SportN, får håpe det blir tuft. Frankrike kommer nok til å vinne greit, men det er da ikke hver dag det går rugby på TV. I VM heier jeg forøvrig på All Blacks, New Zealands landslag. Dem blir vel blant de fire beste.
Det er rart hvordan en dag som begynner med en time og førti minutter overtid, og fortsetter med at du kommer hjem og finner ut at Hafslund har tatt strømmen din faktisk kan bli bra. Det er jo trivelig å dusje bare lyssatt av stearinlys, selvfølgelig, men det var nok ikke det som grunnen. Og bare så det er sagt først som sist: Det gikk omtrent tjue minutter fra jeg kom hjem og fant ut at strømmen var borte til vi hadde ringt Hafslund og blitt nye kunder hos dem. Ikke at det kommer til å vare lenge, Vålerenga-kjetasser.
Så dro Martin og jeg på vår første tur til Cinemateket. Filmen vi skulle se het «Baise-moi». Cinemateket hadde oversatt den til norsk, «Knull meg», og det ble merkelig pinlig da billettene skulle kjøpes. «To billetter til ... øh ... ... Knull meg.» «Det er viktig med kunstpause», svarte billettdama. Filmen var medium kje.
Så dro vi hit, og jammen viste det seg ikke at det var filmvisning på St. Hanshaugen også. Utekino, med Charlie Chaplin («City Lights»). Så vi stakk dit, og der var det god stemning og masse folk. Kul film, også. Stumfilm fra 1931, hvem kan si nei?
Og til slutt stakk vi på Oslos tak, og så alt fra Stratos til fabrikkpipene på Alnabru. Legg til et par tap i Geni og et par skiver med leverpostei og agurk, og du får en meget trivelig kveld.
Den beste scena fra «City Lights»:
Ja, som de fleste av dere vet har jeg et nært familiemedlem i kommunestyret i Hamar. Og nå som valgkampen er i gang, må'n far få krangle seg til nye fire år. Mot min mors vilje såklart.
Jeg har merka det de siste gangene jeg har vært hjemme at det har blitt litt mer seriøs stemning. «Det er politikk i det også!» sier far strengt og peker, mens mor himler med aua. Det var vel strømleverandør vi diskuterte. Eller bank. Ja, jeg mener sparebank.
Ane kunne fortelle at han hadde vist henne partiprogrammet til Hamar Senterparti ved tre anledninger: først på dataen, deretter skrevet ut og tilslutt skrevet ut med farger. Like stolt hver gang. Han får nok hennes stemme.
Sjøl teller stemmen min i Oslo i år, til far, Cato og Ole Johnny samlede vrede. Men jeg klarer meg.
Hamar Dagblad har et intervju med far som han er veldig fornøyd med. «Jeg er så fornøyd med intervjuet!» som han utbrøt under en middag. Det kan dekk jo lese, og så stemme på han, dere også.
Nesten i ordførerstolen - intervju i Hamar Dagblad.
Senterpartiet svarer - en greie fra Hamar Dagblad.
By og land - hand i hand, HEHEHEHEHE! Fint bilde, da, i HD.